a123

Byen som hjelper byen

I Stavanger er utdelingen av mat og gaver før jul et samarbeidsprosjekt. En kollegagjeng fra oljebransjen, privatpersoner og konfirmanter, ansatte og frivillige i Frelsesarmeen delte ut julemat og 3000 pakker i fjor.

Byen som hjelper byen
Frelsesarmé-konfirmantene i Stavanger var med på å pakke ut alle gavene som hadde kommet inn til julegaveutdelingen. Her er Live Lode Mæland, Hanne-May Andersen og Ellinor Håland sammen med major Anne-Grethe Karlgren Brevik Amland. Foto: Silje Eide

− Kjære alle sammen. Veldig kjekt at dere er her, sier major Anne-Grethe Amland.
Lederen i Frelsesarmeens korps (menighet) i Stavanger står foran 13 konfirmanter og fire, fem frivillige som er klare for dugnad etter jobb og skole.
− Jeg vil dere skal vite at vi skal gjøre noe veldig viktig i dag. Bak hver pakke har nemlig noen tenkt tanker om hvorfor og hva de vil gi. Det vil jeg dere skal ha i tankene når dere pakker ut og sorterer, at noen har hatt et reelt ønske om å hjelpe andre. Det er derfor vi er her i dag, fortsetter majoren.
For at alle skal få noe relevant som de virkelig kan ha glede av, pakkes alle gavene opp på forhånd. Det gir også en viktig kvalitetssikring, og gjør det mulig å tilpasse gaven til den enkelte mottaker: − Deretter sorterer vi alt vi har fått i kategorier. Dette er for at folk skal få etter behov.
Julegaveutdelingen i Stavanger er organisert annerledes enn tidligere år. For ikke å risikere tyveri, eller at gavene blir ødelagt av dårlig vær, har Frelsesarmeen sendt ut informasjon til alle barnehagene i kommunen og bedt om at gavene leveres her i korpslokalet. De som likevel kommer med gave til julegrana på Domkirkeplassen, får levere det der, og så bringer julegrytevakten det hit.
– I kveld skal dere pakke ut omtrent 3000 pakker. Folk har gitt fantastisk mye. Jeg stod ved julegryta for et par dager siden da en mor med to barn kom med hver sin legoeske til oss. Det var en nydelig opplevelse. Sånt gir håp for framtida. Dette er byen som hjelper byen, slår korpslederen fornøyd fast.
Og Armeen skal være samfunnsnyttig, mener Anne-Grethe.

Herlig! Frostfilm!
Rommet er stappfullt av bæreposer med pakker i.
− Alt av klær skal sorteres i gammelt og nytt. Jeg elsker Fretex, men for de som kjøper brukt hele året, er det fint å få noe nytt til jul, sier Anne-Grethe.
Konfirmantene river av bånd og innpakningspapir, og blir nesten like begeistret over innholdet hver gang.
− Ååå, herlig, Frost-film! utbryter David Fikstvedt Goa. 
− Yesss, joggebukse og genser. Helt nytt, kommer det fra sidemannen.
− Fjernstyrt helikopter! Akkurat sånn som jeg har gitt til bestekompisen min, melder en annen.
Dugnadsgjengen finner flere pakker med Lego City, enda flere Lego Friends og åtte esker Lego Classic. Malerskrin, skjerf, kunstløpsskøyter og massevis av ullundertøy. Dokker, dokkeklær, oppladbare racerbiler og en Viking-drakt.
Sunniva Skartveit holder opp et par grå tøfler med rosa pynt og en rosa kjærlighet.
− Jeg blir altså så glad når folk gir bort så fine ting, utbryter hun. I neste pakke finner hun en Barbie-dukke.
− Akkurat sånn hadde jeg da jeg var liten. Håper det ikke er min, ler hun, men i den neste pakken er det en bamse som hun også drar kjensel på.
− Nå begynner jeg å lure på om mamma og pappa har tatt alt dette fra rommet mitt, sier hun med en tydelig bekymringsrynke i panna.

Møt alle med respekt
Klokka ti dagen etter er det lang kø utenfor Frelsesarmeen. Inne venter et bord med en hel festning av lego. Bøker og puslespill for barn i flere aldersgrupper, fyller et annet bord. Så følger «Klær gutter», «Klær jenter» og «Sportsutstyr». I gangen er nye frivillige klare til innsats.
Gro Westby er diakon i korpset. Hun leder Velferdssenteret som er åpent for rusavhengige og andre vanskeligstilte to dager i uken. Alle som kommer hit i dag, har søkt om julehjelp og fått en rekvisisjon av Gro på forhånd. Til sammen har hun innvilget 350 søknader. Hver søknad kan gjelde mellom én og åtte personer. Mens køen vokser utenfor, deler Gro ut Frelsesarmeen-skilt og ber alle de frivillige om å feste det på genseren eller jakka.
− Og husk at dere representerer Frelsesarmeen. Det vil si at dere skal møte alle med respekt.
Alle fremmedspråklige har fått beskjed om å møte opp klokka ti. Gro er bevisst på at disse ofte har med seg små barn som hun ikke synes skal være i gruppe med de rusavhengige som kommer senere.
En norskfødt dame spør også om hun kan få komme inn nå, sånn at hun slipper å ha med seg barna som kommer hjem fra skolen snart.
− Jeg vil ikke de skal vite at jeg får hjelp her, forklarer hun og får innvilget søknaden.
Hele køen sluses inn i rommet med småbord og selvbetjening av kaffe og te, kringle, wienerbrød og kokosboller. Etter et kvarters tid overdøver Sahebe Morizad (42) praten rundt bordene når hun kommer fra gaverommet med armen i været og et rosa perlekjede dinglende i hånda.
− Dette skal den ene datteren min få, stråler hun. Tobarnsmoren forteller at mannen hennes er syk, og at han for tiden er i kurdisk Iran og leter etter jobb.
− Han har jobbet i Stavanger i tjue år, på fiskefabrikk, med renhold og i kantine, men nå er det ikke jobb å få. Derfor er jeg veldig glad for den hjelpen jeg kan få her, sier hun.
Foresatte som har barn over ti år, får med gavekort på Hennes & Mauritz, betalt av Gjensidigestiftelsen. De som er under fem, får gave. Mange får også gavekort på kinobilletter, klær og dagligvarer. I tillegg til julegavene som er levert inn, kan alle få et Kiwi-kort og handle mat for. Summen på kortene er differensiert i forhold til hvor mange som bor i husstanden.
− Før pakket vi alle matposene selv, så dette er også en nyordning. At de kan velge mat selv, mener vi også handler om verdighet, sier Gro.

Byen som hjelper byen
Det bugnet av gaver til store og små barn da utdeling åpnet hos Frelsesarmeen i Stavanger i 2017. Foto: Silje Eide

Godt å være her
Før den siste gruppen kommer i dag, der de fleste er etniske nordmenn, forbereder Gro medarbeiderne sine på at de kan møte en nabo eller en kjenning.
− Igjen minner jeg dere på at det er veldig viktig å møte alle med respekt. Vi skal også ha respekt for de som har gitt gavene, sier hun.
En av de frivillige kommer på noe hun opplevde i fjor: – En dame som kom med en julegave, fortalte at hun egentlig hadde kjøpt den til en liten gutt, men at han døde like før jul. Nå syntes hun det var fint om en annen liten gutt kunne få gaven, forteller hun.
De som skal få hjelp, kommer til forskjellige tider som er fastsatt på forhånd. De enslige først, og familier og par følger på. Noen melder ankomsten sin med høy desibel, andre småsnakkende to og to. Martha og Lise Rebecca stiller seg diskret inntil ytterveggen. Den eldste av dem forteller at hun var her i fjor også.
− Det føles litt rart. Jeg tenker at noen sikkert trenger det mer enn meg, men så vil jeg så gjerne ha litt ekstra pålegg til frokost og en gave til datteren min, sier hun og nikker mot den andre. For den 27 år gamle datteren er det veldig spesielt å komme hit. Hun forteller at hun var her veldig mye da hun var barn. I barneskoletiden gikk Lise Rebecca i klasse med datteren til offiserene her.
− Jeg vet hun har giftet seg og også blitt frelsesoffiser. Da vi var barn, var jeg mye hjemme hos henne og sammen med henne her. Hun var bestevenninnen min, smiler Lise Rebecca. Nå tenker hun at det var et veldig kjekt og spesielt vennskap fordi hjemmene deres var så forskjellige.
− Vi var på nyttårsfeiring i Oslo og på ungdomskonferanse i Praha. Vi opplevde så mye kjekt sammen. Blant annet startet vi ungdomsklubb her, fortsetter hun og flytter blikket rundt i rommet.
Lise Rebecca er utdannet helsesekretær, men er ikke i jobb nå.
− Jeg traff feil folk og begynte med rus. Jeg har vært på matutlevering her av og til, og dette er første gang jeg er på juleutdelingen. Det er godt å være i dette rommet igjen, sier hun og smiler forsiktig til moren sin.

 

Denne saken står på trykk i Krigsropets julenummer 2018.