a123

Den globale tidsklemma

Verdens fattige lider mest av menneskeskapte klimaendringer. Hva kan vi gjøre med det i rike Norge?

Den globale tidsklemma
I tørkerammede områder i Kenya finner befolkningen alternative vannkilder, for eksempel ved å grave hull ved det uttørkede elveleiet. Foto: Kai-Otto Melau

«Global oppvarming er ikke noe problem. Det er deilig med varme somre, og skjønt å slippe kulden.» Slike kommentarer provoserer major Magna Våje Nielsen. Som leder for Frelsesarmeens seksjon for misjon og bistand er hun en av mange som jobber for en mer rettferdig verden.

– De menneskeskapte klimaendringene gjør at fattige lider enda mer. De må ta konsekvensene av vårt overforbruk. Når situasjonen deres stadig blir forverret, må vi tenke på hva vi kan gjøre for å bremse utviklingen, sier hun.

Derfor er Frelsesarmeen involvert i prosjekter som gjør klimaofrenes hverdag mer levelig. Derfor er Frelsesarmeen i Norge med i Klimavalg 2013, alliansen som oppfordrer folket til å engasjere seg i klimakampen slik at politikerne presses til å føre en mer ansvarlig klimapolitikk. Og gjennomføre tiltakene de foreslår.

Norge har et medansvar og mulighet til å gjøre noe med utviklingen, mener Klimavalg 2013. For «hvis ikke rike land som Norge skal følge FN, hvem skal da gjøre det?» spør alliansen som består av nesten 80 aktører.

 

Statusoppdatering

Den globale tidsklemma
- Det ser ut til at det skal mye til for å vekke politikere og folk flest, sier Svein Tveitdal. Foto: Privat

Stadig oftere melder mediene om flomkatastrofer i stadig flere land. Syklonene og orkanene blir kraftigere. Polisen, grønlandsisen og isbreene minker, og havet stiger. Tørke og flom tvinger flere hundretusen mennesker på flukt fra øst til vest i Afrika.

Verdens gradestokk viser 0,8 grader mer enn tidligere. Hvis alt utslipp av karbondioksid stopper i dag, vil temperaturen stige 0,8 grader til. Fortsetter vi å følge dagens politikk, vil oppvarmingen stige med fire grader i løpet av dette århundret, melder Verdensbanken i rapporten «Turn down the heat» (2012). Da kan det dødelige ekstremværet bli det nye normalværet.

– Det er mitt håp at denne rapporten sjokkerer oss til handling, sa Verdensbankens president Jim Young Kim da rapporten ble lansert.

En annen som håper dette er styreleder for Klimavalg 2013, Svein Tveitdal. Tveitdal er tidligere fn-direktør og ekspert på klimaspørsmål.

– Mange rapporter sier at man ikke kan utelukke en seks graders temperaturstigning. Da snakker vi om en verden som kun kan beskrives med science-fiction. Det er mest sannsynlig at vi ender på fire grader. Det er en klimakatastrofe av dimensjoner. Vi er i en global tidsklemme, sier han.

Tveitdal mener at de globale utslippene må ned i løpet av neste stortingsperiode for at oppvarmingen skal stoppe på to grader. Derfor er det viktig å få mye engasjement rundt klima under valgkampen.

– Målet med Klimavalg 2013 er å sette klima på dagsorden. Vi krever at Norge skal føre en klimapolitikk som begrenser den globale oppvarmingen til to grader, sier Tveitdal.

For Norges del vil det si å redusere klimagassutslippene med rundt 40 prosent og å la to tredeler av de fossile ressursene bli liggende i bakken.

– Verken Høyre eller Arbeiderpartiet ser ut til å ville begrense olje- og gassutvinningen.

Tveitdal er opptatt av klimarettferdighet. I et rettferdighetsperspektiv bør man la de fattige få slippe til når det gjelder oljeutvinning, slik at vi ikke tar alt, mener han.

– Områdene som er mest utsatt for klimaendringer er hovedsakelig Arktis, Afrika sør for Sahara og små øystater i delta-området i Asia. Det er de fattige som får det verste trøkket fra klimaendringene.

– Hva frykter du?

– Jeg frykter at dette kan bli en veldig komplisert og annerledes klode å bo på for barnebarna mine. Jeg frykter at vi ikke klarer å stoppe oppvarmingen på to grader.

Jo lenger tid som går før man setter i gang klimavennlige tiltak, jo større skade blir gjort.

– Jeg er optimist og tror at vi kan gjøre noe med dette, men det ser ut til at det skal mye til for å vekke politikere og folk flest. Vi har jo visst om mye av dette i 20 år.

Det er mange enkle tiltak som privatpersoner kan gjøre for miljøet, som å kjøpe el-bil og ikke bruke unødvendig strøm. Men i det lange løp må det mer til, mener Tveitdal.

– Det redder ikke verden, for det er ikke mange nok som vil gjøre dette. Derfor er det viktig å stemme på partier som tar klimaet på alvor. Det er viktig å skaffe politikere som legger forholdene til rette så du og jeg kan ta klimavennlige valg, mener han.

– For som Kofi Annan sa: «Politikerne vet hva de skal gjøre for miljøet, men ikke hvordan de skal bli gjenvalgt hvis de gjør det.» Vi trenger en folkebevegelse.

24. august arrangerer Klimavalg 2013 en stor aksjon i Oslo og andre byer for å spre informasjon om alliansen og klimaet.

– Det er viktig at vi står sammen om dette.

 

Når ulykken er ute

Den globale tidsklemma
Verden rundt rykker Frelsesarmeens nødhjelpsteam ut for å hjelpe ofre for naturkatastrofer. Foto: Michael Ronland

Orkanen Sandy på Cuba, i Karibien og USA, sykloner på Filippinene, storm og flom i Argentina og tornado i Oklahoma. Dette er bare noen av katastrofene som Frelsesarmeens internasjonale nødhjelpsteam har rykket ut på de siste månedene.

– Vi arbeider med naturens sterke krefter, og jeg kan ikke si med sikkerhet at de fleste av krisene vi arbeider i er et resultat av klimaendringene, sier major Ray Brown, koordinator for The Salvation Army International Emergency Services.

Men det virker som noen av katastrofene i det siste er en følge av klimaendringene, mener koordinatoren.

– Noen kriser virker mer intense enn tidligere, og kommer oftere enn før. På slutten av 2012 ble Filippinene rammet av uforlignelige sykloner. Områdene i sør på øya Mindanao ble for eksempel truffet av en super 5-tornado. Det har aldri skjedd i manns minne i det området.

Frelsesarmeen i Norge støtter arbeidet økonomisk ved å gi midler til nødhjelpsteamets pengepott, slik at hjelpen kan skje øyeblikkelig.

Når det er tid for gjenoppbygging, blir støttespillerne spurt om å bidra.

– Vi prøver å relatere hjelpen vår til prosjekter vi er inne i allerede, forteller Magna Våje Nielsen.

– For eksempel har vi et fadderprosjekt på Haiti. Der hjalp vi til med midler til gjenoppbygging og nytt hus til sosialsenter, klinikk, skole og kirke.Blindeskolen på Jamaica ble delvis ødelagt av orkanen Sandy, og reparasjonene dekkes blant annet av oss.

 

Før ulykken er ute

For noen år siden ble folket i Bangladesh glade når det næringsrike flomvannet fløt ut over rismarkene deres, forteller The Guardian. Den ferske gjørma som vannet hadde med seg fra Himalaya var gunstig å dyrke risplanter i.

Da flommene kom til andre tider av året og i tillegg ble mye kraftigere, ble avlingene ødelagt. Begravd i gjørme eller vasket bort. Selve livsgrunnlaget til risbøndene ble revet vekk under føttene deres.

Nå hjelper Frelsesarmeen folket med å dyrke på flåter. Når flomvannet kommer, holder flåtene med den dyrebare avlingen seg flytende. I tillegg får risbøndene hjelp til å starte med andre typer matproduksjon, som fiskefarmer i små dammer.

I 2008 ble et stort krisehåndteringsprosjekt startet i landet.

– Samfunnet vårt behøver en strategi for å redusere kriser, og trenger å lage en handlingsplan for hvordan man kan tilpasse seg klimaendringene, sier Sunil Raphael Boiragi, som leder prosjektet.

Bangladesh er svært utsatt for flom, ødelagt vannkvalitet, tørke, sykloner, jordskjelv og forurensing. Prosjektet ønsker å bygge et tryggere, bedre og motstandsdyktig samfunn gjennom å tilpasse det til til klimaendringene, og å redusere faren for katastrofer. Blant annet har 20 landsbykomiteer med 18 medlemmer i hver, blitt dannet.

Komiteene har laget en plan for hvordan deres landsby kan møte klimaendringene, og har begynt å gjennomføre dem. For eksempel har de fått bygget fem mursteinsveier som kan brukes til evakuering, ti dype rørbrønner, fem bambus- og trebrygger og tre broer med flere løp.

 

Den globale tidsklemma
I Kenya må innbyggerne ofte gå langt for å hente vann. Foto: Kai-Otto Melau

Ørkensjøen tørker

I Turkana-området nordvest i Kenya er 94 av 100 innbyggere fattige. Her ligger også verdens største permanente ørkensjø, som sammen med elvene som renner ut i den, er den eneste sikre vannkilden i området. Innsjøens vannstand varierer kraftig i forhold til årstider, og nå har Lake Turkana begynt å krympe.

– Samtidig planlegger Etiopia utbygging av et vannkraftverk like nord for grensen til Kenya. Det vil demme opp mye av hovedelven Omo River inn til ørkensjøen, sier Lars Christian Redse, prosjektkoordinator i Frelsesarmeen.

– Dermed mister innbyggerne gradvis det som har vært hovedvannkilden deres.

Regionale konflikter angående tilgang på vannkilder er allerede et alvorlig problem.

– Fra statlig hold har det fortsatt ikke vært veldig sterke protester fra Kenya i forhold til dette prosjektet nord for Turkana, men lokalt har det allerede vært væpnet konflikt mellom forskjellige folkegrupper som er avhengige av tilgang på elvevannet, sier han.

På grunn av blant annet klimaendringene har innbyggerne i Turkana ikke nok vann og er underernærte. Området har mangel på helsetilbud og 9,2 prosent av innbyggerne har hiv, betrakelig høyere enn i resten av Kenya, ifølge News Kenya.

Frelsesarmeen har hjulpet folket i Turkana med å takle tørken og fattigdommen siden 1960-tallet. I 2006 startet prosjektet «Food for fees», der Armeen gir skolene mat hvis skolene gir de hardest rammede elevene gratis skolegang. Samtidig ble et vanndistribusjonsprosjekt satt i gang, slik at flere landsbyer fikk rent vann.

I løpet av høsten skal Frelsesarmeen Storbritannia og Kenya West starte et nytt prosjekt i Turkana, støttet av Norge og Australia Eastern. Prosjektet skal blant annet hjelpe innbyggerne med å finne flere måter å få en inntekt på, for eksempel produksjon av honning og dyrking av tørkeresistente vekster.

Prosjektet skal også hjelpe innbyggerne med å få trygt og rent vann ved å finne nye vannkilder, og vise innbyggerne hvordan vannet kan brukes og oppbevares på best mulig måte.

– Kolera og diaré sprer seg fort i områder hvor vannet er dårlig.

Når man bruker det samme vannet til bading, klesvask, matlaging og drikkevann for både mennesker og dyr, blir det ofte mye sykdom. Derfor er det viktig å gi innbyggerne informasjon om hva disse sykdommene kommer av. Har du lite skolegang er det ikke sikkert at du vet så mye om bakterier.

 

Den globale tidsklemma
Magna Våje Nielsen mener at det er viktig at kristne tar forvalteransvaret på alvor. Foto: Ranveig Nordgaard

– Ikke nok til vår grådighet

Hvordan man bruker ressursene man har over og under bakken, er også viktig her hjemme. For eksempel i forhold til oljen.

– Et sted må man bremse utviklingen og si «vi må vi klare oss med mindre for at det skal bli nok til alle». Vi har et enormt krav til energi. Det er ikke nok til vår grådighet, mener Våje Nielsen.

Noe må gjøres.

– Vi kan ikke fortsette med at de som lever langt vekk fra oss må bære konsekvensene av vårt forbruk. Det er ikke rettferdig. Som kristne skal vi jo ta vare på skaperverket og forvalte det på en god måte, sier hun.

– Det er et ansvar for alle som tror.

 

Vil du støtte Frelsesarmeens internasjonale arbeid for klimaofre? Benytt gavekontonr. 3000.15.07350.

Dette er hovedsaken i Krigsropet 34, 2013. Du finner flere smakebiter på krigsropet.no.
Vil du abonnere på Krigsropet eller bestille et gratis prøvenummer? Klikk her.