a123

Den store fortellingen

– Kristen tro plasserer oss inn i den store fortellingen og gir svar på livets viktigste spørsmål, mener Per Eriksen. Han har lest ateistiske bestselgere for å finne ut om de også gir gode svar.

Den store fortellingen
Per Eriksen (f. 1959) er forfatter, journalist og pastor i Fredrikstad Frikirke. Han har i mange år vært fast spaltist i Vårt Land og har mottatt Den Norske Fagpresses journalistpris. Han har gitt ut flere bøker tidligere. blant annet Deilig er hjorden – en hyllest til fler- generasjonsmenigheten og Med hele hjertet – en families kjærlighet til det kinesiske folk 1928–2011. Foto: Georg Kotkorv

– Det er kanskje sterkt å si at jeg følte et kall til å skrive denne boka, men jeg kjente i alle fall veldig sterkt at jeg måtte skrive den, sier pastor Per Eriksen, forfatter av boka Før du sier du ikke tror. Spørsmål å få svar på før du avviser Gud (Luther forlag).

– Det var tittelen som kom først da jeg begynte å tenke på boka. Jeg tror alle kristne har godt av å tenke gjennom troen sin. Men først og fremst har jeg skrevet med tanke på yngre folk som vokste opp i kristne miljøer, men som nå sier de ikke tror, forteller han.

Han tenker spesielt på de mange som vokser opp med en litt enkel tro på at Gud alltid ser oss og passer på at alt går bra. Når de etter hvert får en mer intellektuell overbygning på livet, kommer tvilen. I den opphetede religionsdebatten får de ofte høre at troen er irrasjonell og følelsesbasert i motsetning til den rasjonelle, vitenskapsbaserte ateismen. Mange går over til å si: «Jeg tror ikke på Gud, jeg tror på vitenskapen».

 

Myter og fordommer

I boka går han derfor gjennom en del av kritikken mot religion. Er det hold i den? Er det en motsetning mellom Gud og vitenskap? Og gir ateismen logiske svar på eksistensielle spørsmål?

– Jeg ville skrive en lettlest og tilgjengelig bok om disse spørsmålene, ikke for å gi alle svarene, men for å invitere til refleksjon, forteller forfatteren.

Han opplever at behovet for å snakke om det rasjonelle trosforsvaret er stort hos mange kristne, men arenaene for slike samtaler er få. Når han reiser rundt og snakker om boka i menig-heter, er engasjementet ofte stort.

– Jeg tror mange savner å snakke dypere om troen sin og få stille spørsmål. Ikke minst studenter som hele tiden er omgitt av kritiske spørsmål til troen, sier han.

Richard Dawkins og nå avdøde Christopher Hitchens er to av ateismens aller største navn. De har skrevet bestselgere som henholdsvis: Gud: En vrangforestilling, og God is not great: how religion poisons everything. (Gud er ikke stor. Hvordan religion forgifter alt). Begge argumenterer heftig for at religion er fordummende, irrasjonell og forårsaker konflikter og lidelse, mens ateismen er god og fornuftsbasert. Derfor ville Eriksen finne ut hvilke svar de selv har på livets store spørsmål, og undersøke om det er noe i kritikken troende bør la seg utfordre av. Han fant alt annet enn rasjonelle, faktabaserte argumenter. Tvert imot mener han bøkene bærer preg av fordommer, faktafeil, myter og arroganse. Ikke minst deler de menneskeheten inn i «oss» og «dem» og skaper fiendebilder.

– Nivået på argumentasjonen er så lavt at jeg følte jeg måtte si ifra om det, sier forfatteren.

– De «vet» på forhånd hvor ille religion er, og ser ikke noe behov for å sjekke historiene opp mot fakta. Mange av argumentene sier langt mer om deres egne fordommer enn om religion. Dawkins gjør det nærmest til en dyd å ikke kunne noe som helst om teologi, men skjønner ikke at han dermed går glipp av poengene.

 

Den store fortellingen
Da teorien om Big Bang først ble lansert, ble den avvist av vitenskapsfolk fordi den stemte alt for godt med tanken om en skapergud, forteller Per Eriksen. Han mener det ikke finnes noen motsetning mellom vitenskap og religion. Foto: Getty Images

Selektiv historieskriving

Hitchens slår blant annet fast at det ikke finnes noe eksempel i vår tid på at mennesker holdes i slaveri uten at det er begrunnet i Koranen.

– Jeg lurer på om mannen var blind for den økonomiske utnyttelsen som fører millioner av mennesker inn i slaveforhold i den tredje verden. Det handler om grådighet og utnyttelse, ikke om religion, sier Eriksen.

Hitchens mener også at krig og undertrykkelse alltid handler om reli-gion. Riktignok nevner han at noen av verdens dødeligste diktatorer, Hitler, Mao og Stalin, ikke var religiøse.

Hitchens løser det enkelt og greit ved å slå fast at totalitære styrer er en avart av religion. Dermed gir han religionen skylden for forfølgelse av seg selv under kommunistiske diktaturer, der tusener ble forfulgt og undertrykt for å omvendes til gode ateister.

– De tilpasser virkeligheten til sine argumenter og driver selektiv historieskrivning i stor stil. Jeg vil tro seriøse ateister også er frustrert over nivået på argumentasjonen, sier han.

 

Ble kristen av Dawkins

Dawkins mener at dersom Gud finnes, må det kunne bevises. Eriksen mener det bygger på et misforstått gudsbegrep, der Gud fremstilles som en del av vår verden.

– Det er ingen teologer som ser på Gud slik. Gud er ikke en del av skaperverket, men årsaken som forklarer det, sier Eriksen.

Samtidig gjør de det enkelt for seg selv ved slå fast at religion åpenbart er tull med mindre troende kan bevise Gud. Siden det ikke er mulig, kan ateistene lene seg tilbake og slippe å argumentere for sitt syn.

Eriksen er langt fra alene om å bli frustrert over Dawkins’ argumentasjon. Enkelte vender faktisk ryggen til ateismen etter å ha lest hans utfall mot troende. I blogginnlegget «Leder Dawkins folk til Jesus?» forteller redaktør i avisen Telegraph, Damian Thompson, om sin gamle venn Martin, som var mangeårig ateist. Martin var en stor fan av Dawkins som biolog helt til han leste Gud: en vrangforestilling. «Den var rett og slett søppel. Den var så dårlig at jeg begynte å stille spørsmål ved min egen ateisme. Og så begynte han å twitre. Som en galning», fortalte vennen, som gikk tilbake til den katolske kirke. Det var andre gang på en uke at Thompson hørte om noen som hadde blitt kristne av å lese Dawkins.

Den andre er akademikeren Judith Babarsky, som forteller sin historie til The Catholic Herald. Hun hadde bare overflatisk kjennskap til kristendommen. Da hun begynte å lese Gud: en vrangforestilling, forventet hun logisk, skeptisk og vitenskapelig kritikk av religion. I stedet ble hun overrasket over en «argumentasjon full av foraktfulle adjektiver, simple påstander presentert som fakta og en utrolig arrogant holdning». Det ledet henne til å begynne å sette seg inn i kristendom, og hun ble katolikk», skriver Vårt Land.

 

Troen gir svar

Troen tilbyr svar på spørsmål som hva som er meningen med livet, hvorfor vi har fri vilje, hvor det vi opplever som en objektiv standard for moral kommer fra og hvorfor livet er ukrenkelig.

– Alle religionene tilbyr forklaringer på slike spørsmål, men for meg er det den kristne troen som er overbevisende på grunn av Jesus. For det første på grunn av livet hans, hvordan alt han sa og gjorde var preget av kjærlighet. Og dessuten døden og oppstandelsen som løser det kanskje dypeste problemet: Skyldens problem. Jeg kan ikke se at noen annen tro enn den kristne gir en løsning på det.

Men kanskje ateistenes forklaringer er like overbevisende? Eriksen lette gjennom de ateistiske bøkene på jakt etter svar. Problemet er ikke at forklaringene ikke er gode nok. De gir ingen svar i det hele tatt.

– De avviser helt enkelt spørsmål-ene. Det holder ikke for meg. De må gjerne mene at det er uinteressant å diskutere mening, frihet, eller livets ukrenkelighet. Men da kan de ikke forvente å overbevise meg.

Eriksen lette blant annet etter svar på det kanskje aller største spørsmålet: Hva er meningen med livet?

– De avviser spørsmålet som irrelevant. Man kan selvsagt godt mene at det ikke finnes noen større mening, at vi bare må etablere en mening inn i det livet vi tilfeldigvis har fått. Men da får man si akkurat det, at livet dypest sett er meningsløst. Det gir problemer med å svare på mange andre spørsmål. Hvis livet er meningsløst, hvorfor mener vi at hvert menneske har ukrenkelig verdi, uavhengig av helse og mentale evner? Hvis mennesker bare styres av gener og selvoppholdelsesdrift, hvorfor har vi moralske regler vi mener skal følges uansett om det ikke tjener oss selv eller våre nærmeste?

Den store fortellingen
Per Eriksen har lest ateistiske bestselgere av Richard Dawkins og Christopher Hitchens på jakt etter deres svar på livets store spørsmål. Han fant ingen forsøk på å svare på eksistensielle spørsmål. Isteden fant han tekster gjennomsyret av fordommer, faktafeil, myter og fiendebilder. Foto: Silje Eide

Dobbelt ufrie

Eriksen mener det blir spesielt vanskelig å forklare vår frihet hvis man følger Dawkins’ teorier. Dawkins mener at mennesket delvis er styrt av gener. I tillegg styres vi av en tilsvarende lovmessighet på det kulturelle, fellesmenneskelige plan, som han kaller «memer».

– De fleste er enige om at mennesker har fri vilje og tar frie valg, og derfor kan stilles til ansvar for våre handlinger. Den friheten blir veldig vanskelig å begrunne i Dawkins’ univers der vi er dobbelt ufrie, styrt av både gener og memer.

Dawkins mener en hovedgrunn til at folk er religiøse, er at de ikke kan nok om vitenskap. De skjønner ikke at vitenskapen gir svar på hvordan universet ble til og hvordan livet har utviklet seg, og søker dermed til troen som forklaring.

– Han forstår rett og slett ikke at religion og vitenskap svarer på ulike spørsmål. Vitenskapen kan aldri gjøre noe annet enn å beskrive observerbare fakta og finne lovmessigheter. Gud er årsaken bak de faktaene vitenskapen beskriver. Det er ingen logikk i å si at vi må velge det ene eller det andre, sier Eriksen.

Argumentet «Jeg tror ikke på Gud, jeg tror på evolusjonen» gir derfor ingen mening, mener forfatteren.

– Evolusjonsteorien forklarer hvordan livet på jorda har utviklet seg, ingenting annet. Den sier ikke noe verken for eller mot Gud.

Da teorien om Big bang først ble lansert, var det ikke først og fremst kirkene som sloss mot den. For hundre år siden var vitenskapsfolk sikre på at universet var statisk og evig, det hadde ingen begynnelse. Georges Lemaître, som både var forsker og katolsk prest, var den første til å beskrive teorien om et Big bang på 1920-tallet. Han ble kontant avvist av sine vitenskapskolleger, inkludert Albert Einstein.

Ideen om at universet hadde en konkret begynnelse stemte alt for godt med tanken om en skapergud. Det hjalp ikke på troverdigheten at Lemaître også var prest. Først da den amerikanske forskeren Edvin Powell Hubble i 1931 beviste at galaksene beveger seg bort fra hverandre og at det dermed ikke stemmer at universet er statisk, snudde stemningen. Nå er Big bang-teorien allment akseptert, og Dawkins og Hitchens bruker den friskt som argument mot religion. Den forklarer jo hvordan universet ble til, altså er det ikke Gud som er forklaringen.

– Det er en feilslutning. Big bang forklarer hvordan universet trolig ble til. Religion forklarer hvorfor det skjedde. De svarer på ulike spørsmål. Big bang-teorien forklarer heller ikke hvorfor noe i det hele tatt eksisterer. Hvor kom det som eksploderte fra? spør Eriksen.

Samtidig mener han at en del kristne gjør det veldig enkelt for ateister som Dawkins ved å insistere på at jorda ble skapt på seks dager for noen få tusen år siden. Det gjør det lett for Dawkins å vinne fram med argumenter om at kristne kjemper mot vitenskapen og at tro er fordummende. At flertallet av kristne ikke er enig i et slikt syn, lar han bare være å nevne.

 

Aggressiv debatt

Dawkins og Hitchens deler menneske-heten inn i «oss», de gode ateistene, og «dem», de troende som Dawkins mener er dumme og Hitchens beskriver som onde.

– Hitchens skriver faktisk at «det har blitt viktig å kjenne sin fiende og forberede seg på å bekjempe den». Det er en skremmende tankegang. Fiende-bilder der «de andre» er mindreverdige og må bekjempes, er en viktig faktor i krig og konflikter.

De to store ateistiske forfatterne er på ingen måte alene om å ha et aggressivt forhold til religion, ofte kommer mye sinne til overflaten når tro diskuteres. Hvor kommer alt sinnet fra? Eriksen tror det kan være mange forklaringer på det. Han forteller at religionsdebatten tilspisset seg etter terroren i usa i 2001. Det var allerede mye kritikk mot religion før dette, men terroren utført av ekstreme islamister ga ny skyts til kritikken. Religion ble noe farlig, noe som driver mennesker til ekstreme og uforståelige handlinger.

Når det gjelder sinnet i den norske debatten spesielt, mener Eriksen at også kristne miljøer selv må påta seg noe av skylden.

– Vekkelsesmenigheter satte fra 1850 og i rundt hundre år framover veldig sterke skiller mellom dem som var innenfor og dem som var utenfor og måtte omvendes. Mange ble definert ut fordi de ikke hadde de rette meningene eller trosopplevelsene. Det har nok skapt en mistillit og sinne som fortsatt sitter i, mener han.

Mange religionssosiologer mener religion har en viktig funksjon som en forsvarsmekanisme ved å avgrense et samfunn mot resten av verden. Eriksen lurer på om ateismen kan ha overtatt den rollen i vårt moderne, sekulære samfunn.

– Når omverdenen føles truende, blir det viktig å slå ring om våre sentrale verdier, det som avgrenser oss mot de andre. Det å kjempe for vårt sekulære samfunn og forsvare det mot alle «trusler» fra kristendom eller islam, kan kanskje føles viktig. Kanskje kan det forklare noe av iveren blant dem som kjemper mot alt som har med tro å gjøre i det norske samfunnet, funderer han.

 

Syder av liv

I boka skriver Eriksen at den ateistiske historien er grunnleggende tom og meningsløs, mens den kristne syder av liv og gir farge til tilværelsen. Han skjønner at noen ateister kan la seg provosere av det.

– Likevel, jeg står for det. Det betyr selvsagt ikke at den enkelte ateist ikke kan finne like mye glede og mening i sitt liv som troende. Men den store fortellingen mangler. Den kristne fortellingen er for meg den mest logiske. Samtidig gir den oss håp og mening, avslutter han.

 

stine.frimann(a)frelsesarmeen.no


Denne artikkelen står i Krigsropet nr 33 2014, du finner flere smakebiter her. Ønsker du å abonnere på Krigsropet, klikk her. Der kan du også bestille gratis prøvenummer. Følg gjerne Krigsropet på Facebook!