a123

Den store virkeligheten

«Hvilke gode glimt av Gud har du sett og merket gjennom livet, hint som du lenge har glemt? Hvilke hellige, jordnære øyeblikk har du opplevd, når du tenker ordentlig etter?» spør redaktør Hilde Dagfinrud Valen i Krigsropets lederartikkel i desember.

Det er jul! På nytt tenner vi julelysene våre, finner fram julekrybben, lytter til julesangene, og strømmer til gudshusene for å høre juleevangeliet. Samtidig lever vi også i en tid hvor den kristne troen kontinuerlig utfordres, avskrives, bagatelliseres og problematiseres av mange stemmer. Det er tilsynelatende en utbredt oppfatning at det ikke er noen fellesnevner mellom det som har med Gud å gjøre, og det livet vi lever i 2018. Stadig kan vi spore en slags gudsredsel, et sinne, en likegyldighet, som enten konkluderer med at Gud ikke fins, eller at man ikke vil ha med ham å gjøre – enten fordi man ikke vet hvem Gud er, eller fordi man tror man vet hvem han er.

Men tenk om det skulle vise seg at Gud er helt annerledes? Tenk om Gud overrasker? Det er det som skjer i Betlehem den aller første julenatta. Det er en hverdag som andre hverdager, en natt som andre netter, for gjeterne på jobb. De vet ennå ikke at det guddommelige som skal hende denne julenatta har noe som helst med dem å gjøre. Fremdeles er det ukjent for dem at de er sett og kjent av Gud på en så personlig måte at Skaperen snart skal henvende seg til akkurat dem. Men så, fullstendig uventet: Gjetere og engler i samme bilde. En personlig beskjed fra Gud selv om at Frelseren, Guds sønn, er født som et lite barn i Betlehem, og hvis de går, får de se ham. Det blir synlig for gjeterne at hverdagen deres er en del av det store bildet, at Guds virkelighet er i deres virkelighet, og at deres personlige liv og hverdag har Guds oppmerksomhet.

Midt i alt det vanlige og hverdagslige er det som om forhenget mellom det synlige og det usynlige trekkes til side i noen minutter, og gjeterne får se noe av den store gudsvirkeligheten som vi mennesker ikke ser til vanlig, men som finnes likevel. Like virkelig som vi er virkelige, like virkelig som Gud er virkelig, like virkelig nå, som da. Så er englene borte. Himmelen over dem er igjen som den pleier, men alt er allikevel annerledes. Så de går – og de finner Barnet. Midt i sin egen hverdag finner de Guds sønn.

Tett rundt krybben står altså disse helt vanlige gjeterne og ser inn i Guds ansikt. Gud og menneske er i samme hverdag, i samme bilde: Gud og menneske, ansikt til ansikt. Sist det var slik, var i Edens hage. Det var slik det var tenkt å være, før mennesket valgte Gud vekk, og valgte seg ut av hagen og nærværet. For det er dette det dypest sett handler om: Vi er skapt i Guds bilde – til å være nettopp der. Det handler både om identitet, om verdi og om relasjon. Noe fint begynner å skje når vi klarer å se oss selv og Gud i samme bilde. Julenatt kommer Guds sønn til oss for å gjenopprette den nære, gode relasjonen mellom Gud og menneske som vi ikke klarte å reparere på egen hånd. Jesus viser oss hvem og hvordan Gud er: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» (Joh 14,9). Det avkrefter alle tilkortkomne gudsbilder. «Gud er kjærlighet!» (1. Joh 4,8) Derfor kom Guds sønn til oss, for å bli en av oss.

Så hvilke gode glimt av Gud har du sett og merket gjennom livet, hint som du lenge har glemt? Hvilke hellige, jordnære øyeblikk har du opplevd, når du tenker ordentlig etter? Som for eksempel noe så enkelt som at en julesang under årets julekonsert plutselig nådde fram til noe i livet ditt, så du kjente deg rørt og berørt. Kanskje snakker vi for lite med hverandre om disse hellige, jordnære øyeblikkene vi erfarer. Kanskje kaller vi dem noe annet, bortforklarer dem, vifter dem vekk, døyver dem, rister dem av oss. I stedet: Ta imot dem som en gave, som en varm bekreftelse på at Gud søker kontakt med deg, og minner deg om at han er midt i hverdagen din, i din virkelighet, sammen med deg – akkurat slik juleevangeliet forteller oss at det er. Riktig god jul!

Denne lederartikkelen er skrevet av sjefredaktør Hilde Dagfinrud Valen og sto på trykk i Krigsropets julenummer 2018.

Den store virkeligheten
Midt i det hverdagslige får gjeterne se en engel sendt av Gud. Foto: Norsk folkemuseum