a123

– Jesus gjør det enkelt for folk å vite hva vi skal be om og hva vi trenger i livet, sier Paul Grønseth som har startet håndverksbakeriet Daglig Brød.
Fadervår er Bibelens svar på 5 om dagen, mener han.

 

Det daglige surdeigsbrød
Paul Grønseth driver bakeriet Daglig brød. Han bestemte seg for å starte eget håndverksbakeri og gjøre surdeigsbrød tilgjengelig for folk som ikke bor i sentrum av Oslo. Foto: Heidi Goodreid

– Jeg kommer snart, kompis!
Håndverksbaker Paul Grønseth står bak en provisorisk disk på julemarkedet på Abildsø gård i Oslo. Kona har akkurat gått forbi med minstejenta som bare er noen måneder gammel, og Iver på to år vil gjerne leke. Det er en travel dag i familiebedriften Daglig Brød. Plastbakker med surdeig hviler rett bak Paul. Favner med «General Ruge», rugbrød som har fått navn etter en vei i nærheten, er akkurat satt i ovnen. Brødhungrige unge voksne vaker rundt, de venter på å kunne legge 50 kroner på disken og få med seg et eksemplar hjem.
– Kom tilbake om en time, så er brødene klare, smiler Paul.
65 minutter senere er det tomt. Noen måneder senere kommer en hvit el-bil med logoen «Daglig Brød» på panseret kjørende oppover alleen til gården. Forbi en rødmalt kasse med tak og kodelås, opp til noen hester som gresser og hunder som løper etter en blikkboks. Paul parkerer og viser vei inn i det nye produksjonslokalet med stor bakerovn. Nystekte brød og kanelsnurrer bakt på økologisk steinmalt mel venter på å bli lagt i tøyposer og kjørt ut til kundene som bor i bydelene rundt. Kanskje legges også et par i den sjarmerende kassen nede ved veien, Daglig Brøds hentepunkt.
– Det har kommet folk fra Gjøvik, Kongsberg og Lørenskog og plukket opp brød, forteller han fra kafélokalet innenfor bakeriet.

Brød med mening
Paul har alltid vært glad i godt brød, og lærte seg å bake før han reiste til Oslo på bibelskole som 18-åring. Da han og kona flyttet til Ekeberg for noen år siden, begynte de å invitere venner på besøk, ikke til middag, men til frokost med brød rett fra ovnen.
– Responsen var overveldende.
De bestemte seg for å starte eget håndverksbakeri og gjøre surdeigsbrød tilgjengelig for folk som ikke bor i sentrum av Oslo.
– Navnet Daglig brød kommer selvfølgelig fra Fadervår. Vi ville skape et bakeri som gjorde brød som vanligvis er eksklusive tilgjengelig for flere, gjøre det lett å velge sunt og sørge for at folk får sitt daglige brød, sier Paul og forteller at de har valgt slagordet «surdeig til folket».
Paul og kona har også et større perspektiv på bakeribedriften. De samarbeider med Utviklingsfondet, og ti prosent av bakeriets overskudd går til prosjekter rundt om i verden der lokale bønder får tilskudd til å dyrke eget korn. 

Det daglige surdeigsbrød
Paul Grønseth jobber fulltid som lærer og er tobarnsfar. I tillegg har han startet bakeriet Daglig Brød. – Jeg gjør dette under parolen: Alle må ha en hobby! sier han. Foto: Heidi Goodreid


– De får lov til å skape seg et levebrød og forsørge sin familie med sitt daglige brød, sier Paul.
Han holder på med bakeriet i tillegg til å jobbe fullt som lærer og være tobarnspappa. 
– Jeg gjør dette under parolen: Alle må ha en hobby! Kona mi har vært med på strategisida som styreleder, slik at hun har kunnet sparke meg om det går for langt, ler han.
– Nå har vi fått inn en baker i tillegg, for etterspørselen er betraktelig større. Det handler om å gjøre dette på en måte som gjør at både helsa og familien holder. For er det en ting jeg skal lykkes med her i livet, er det familien.
Brødene bakes utelukkende på steinmalt økologisk mel. Ikke bare for smakens skyld, eller fordi det kan være bedre for små og store mager.
– For min del koker det ned til at det er et verdivalg. Gud har bedt oss om å forvalte jorda, ta vare på planeten. Stadig flere studier viser at mye konvensjonell produksjon utarmer jorda. Våre barn skal overta en dag, og det er viktig at vi tenker langsiktig.

Rastløs kirkegjenger
Paul har vokst opp i en kristen familie og lært Fadervår, eller Vår Far som bønnen nå heter, fra barnsben av. Både hjemme og på skolen.
– I store deler av livet mitt har Fadervår vært en regle som jeg har ramsa opp som en innøvd regle, men så har jeg skjønt at den bønnen inneholder alt jeg trenger i livet. Jeg er mat- og helselærer i bunn, og der snakker man blant annet om 5 om dagen og tallerkenmodellen, en forenklet forklaring av de forskjellige næringsstoffene man trenger for å få dekket alt i kostholdet. Det opplever jeg at Jesus gjør med Fadervår også. Han gjør det enkelt for folk å vite hva vi skal be om og hva vi trenger i livet.
Som barn var Paul en rastløs kirkegjenger som følte at tro ikke angikk ham, det var for eldre mennesker. Det var jo dem han så i benkeradene. Da han ble med på en kristen ungdomsklubb i tenårene, fikk han se et annet bilde. 
– For meg handlet kristendom tidligere om at man skulle passe inn i et system, men på ungdomsklubben så jeg at det handlet mindre om de ytre tingene. Det handlet først og fremst om noe som måtte få lov til å skje på innsida. At det som skiller kristendom fra andre religioner er at det ikke er mennesket som forsøker å blidgjøre Gud og oppsøker ham, det er Gud som oppsøker mennesket, han sendte Jesus. Det ble starten på min reise som kristen, forteller Paul.
16-åringen fikk, for første gang, høre at noen så lederpotensiale i ham. Selvbildet vokste i takt med ansvaret han fikk.
– I disse miljøene opplevde jeg at jeg hørte til, at det fantes en mening med livet mitt og at jeg hadde fått tildelt noen ressurser og egenskaper som Gud vil at jeg skal bruke til beste for de menneskene jeg møter.

Alt til deg
Da han flyttet til Oslo som 19-åring, kom han raskt i kontakt med ulike kristne miljøer. Ved siden av bibelstudier og brødbaking, var det musikk det gikk i hjemme på hybelen og ute blant folk. Paul engasjerte seg raskt i lovsangsarbeidet i pinsemenigheten Filadelfia. Han turnerte over hele landet og ga ut platene Ære (2007) og Harper og Lyrer (2009), og EP-en Blottstilt (2014).
– Når jeg skriver låter, er jeg opptatt av ikke å bruke ord folk har tygd ut allerede, men heller skape mitt eget språkunivers. Jeg prøver å la teksten handle om hvem Gud er og hva han gjør, ikke så mye om hvem jeg er og hva jeg skal gjøre. Vi kan synge om hvem Gud er til alle tider, men skal vi synge om alt vi skal gjøre for Gud, er det veldig dagsformbetinga.
I lovsangen «Ære», som ofte løfter taket på konserter og gudstjenester rundt om i landet, strekker han seg til å si: «Jeg roper ut ære til ditt navn! Ære til deg, Jesus!»
– Det er en respons til det Gud er og gjør. Det er så langt jeg kan strekke meg i svulstighet, sier Paul som blant annet også står bak sangen «Alt til deg».
Nå er det en stund siden Paul har stått på en scene og sunget.
– Etter å ha turnert rundt i Bedehus- Norge i en del år, begynte jeg etter hvert å spørre meg selv om dette var den beste måten å bruke tida mi på. Jeg har ikke gitt opp musikken, men lagt den bort en periode. Det er et kapasitetsspørsmål, akkurat nå er kapasiteten sprengt med to barn, bakeri og fulltidsjobb.

Det daglige surdeigsbrød
– Troen bærer meg gjennom uka, ikke bare på søndager, sier Paul Grønseth. (Artikkelen fortsetter under bildet.) Foto: Heidi Goodreid


Det er variasjon i låtene til Paul. Noen bruker store ord, mens andre er mer lavmælte. Slik varierer måten han prater om tro på til vanlig også.
– Jeg kan nok bli svulstig på en god kveld når jeg snakker om tro, for tro betyr så mye for meg. Tro er ikke bare jordnært, det er også himmelvendt. Når Bibelen snakker om at den samme kraften som reiste Jesus fra de døde bor i oss, så er jo det voldsomme ting. Det kan ikke nødvendigvis puttes ned i korn og salt, sier han med beina godt plantet i parketten.
– Sånn sett er min reise som låtskriver og som menneske et liv i den spenningen. Mellom den overdådige himmelen vi lever under og den kummerlige, stakkarslige jorda vi lever på i all vår menneskelighet. I all vår godhet og egoisme. Et eller annet sted innimellom der får troen min et uttrykk.
– Har du en hverdagstro?
– Absolutt, den bærer meg gjennom uka, ikke bare på søndager. Det er godt å kjenne.

Uavhengig av følelser
Paul opplever at troen bare har blitt sterkere med årene.
– For noen slår troen sprekker på et tidspunkt. Jeg kjenner meg heldig som får stå på stødig grunn, den vokser seg mer solid for hvert år som går.
– Hva bidrar til det? 
– Jeg tror alltid jeg har hatt et sterkt behov for å være ærlig og stå fast på det jeg tror på, og la det få lov til å møte det virkelige livet. Ikke prøve å dekke over ting, sette opp en fasade. Ikke late som at livet er noe enklere enn det det er. Det har nok bidratt til å gjøre troen og livet mindre farlig. Jeg har prøvd å omfavne alt og ikke tenkt at tro er avhengig av en viss følelse. Da rakner jo min tro med en gang jeg går gjennom mørke, tunge perioder, og så er den kun sterk når det er vår og sommer og livet smiler. Jeg dyrker også fellesskap med mennesker som er opptatt av å være ærlige om livet og snakker om hvordan troen kan komme til uttrykk midt oppi det, sier Paul og forteller at familien har blitt med i pinsemenigheten Intro i det siste.
Selv om troen er solid, så blir den også utfordret. Som når vonde, uforklarlige ting skjer noen han kjenner eller ham selv.
– Livet er uforklarlig nesten uansett hvilken trosretning man tilhører, du sitter igjen med mange store spørsmål som du tar med deg i en eske og åpner når du møter din skaper. Det er mye jeg ikke forstår, mye jeg ikke ser meningen i. Men der kommer håpet inn. Det er noen som vet mer og som selv har valgt å kjenne min smerte på kroppen. Som i posisjon av å være Gud, likevel valgte å bli menneske og ta del i vår hverdag, flytte inn i nabolaget vårt og gå gjennom alt i livet. Som var fullt Gud og fullt menneske, sier Paul.
– Midt i alt jeg forstår og ikke forstår så fikk troen min et ansikt, og det ansiktet er Jesus.
– Er det mulig å ære Gud gjennom å bake brød?
– Definitivt, ellers hadde jeg ikke gjort det. For min del handler det å bake mye om etikk, forvalteransvar og hvordan vi behandler jorda. Jeg vil kunne se folk inn i øya og vite at brødet ikke er tilsatt 37 ingredienser som vi må ha doktorgrad for å forstå hva gjør med oss. Dette er bare mel, vann og salt.