a123

Det lyser fra Jobben

De har opplevd mye mørke, likevel gleder de mange med lys. Til påske er lysene gule. De skinner håpefullt lang vei, selv når de ikke er tent.

Det lyser fra Jobben
Per Olav trives på lysstøperiet på Jobben. – Det er gøy å se at vi lykkes med noe, sier han. Foto: Mette Randem

Det er lunsjtid for brukerne av Frelsesarmeens arbeidstreningstilbud, Jobben. På lysstøperiet er Per Olav likevel i full sving med produksjon av påskelys. Det er en møysommelig prosess. Han heller varm voks i formene i flere omganger. Etter noen minutter stikker han en lang nål i lysene for å slippe ut luftbobler.

– Jeg kan verken ta lunsj eller røykepause nå, sier han og forklarer at hvis lysene står for lenge, får han ikke ut luftboblene.

– Da blir lysene ødelagte. Hvor lenge man må vente mellom hver omgang voks, er avhengig av temperaturen i rommet, sier han.

Mens voksen stivner, er det nok av andre arbeidsoppgaver å ta fatt på. Former skal vaskes. Veker skal klippes. Seksti ferdige lys venter på å bli tatt ut av formene. Per Olav starter varmluftpistolen som må brukes for å løsne lysene fra formen og tørker svetten fra pannen.

– Vanligvis er vi to om dette her, sier han og forteller at medhjelperen hans ikke er her denne formiddagen.

– Du har lov å ta deg lunsj, Per. Du må jo ha mat, sier Jorunn Mathisen, daglig leder på Jobben. Hun er innom for å se hvordan det går med produksjonen.

 

Gøy å lykkes

Den ansvarsfulle lysstøperen forklarer at det ikke er mulig å gå fra arbeidet nå: – Men jeg har lurt til meg litt mat som jeg skal spise senere.

Bakgrunnen til brukerne er ulike. Noen har et langt yrkesliv bak seg, andre har aldri klart å komme ut i

arbeidslivet, og mange har traumer og skader, helt tilbake fra barndomsår og oppvekst.

Per Olav forteller om et spennende yrkesliv der han blant annet har vært skipssjef på en fregatt.

– Jeg har tjenestegjort i Libanon og Afghanistan og på Balkan, og har vært med på det meste, sier han mens han setter på plass vekene.

Da han ble skilt for noen år siden, ble livet vanskelig.

– Jeg kjente en offiser i Frelsesarmeen som skaffet meg et nytt sted å bo. Jeg fikk høre om tilbudet på Jobben, og siden har jeg vært her. Man må jo ha noe «å gjørra», og så er det ålreit å bidra med noe som er populært. Gøy å se at vi lykkes med noe.

 

Det lyser fra Jobben
De har ulik bakgrunn, men både Otto, Per Olav, Per Arne og Thorleif har stor glede av Frelses- armeens arbeidstreningstilbud Jobben. I ukene før påske arbeider de iherdig med å lage påskelys. Foto: Mette Randem

Viktigere enn penger

Per Olav får lov til å konsentrere seg om lysene i fred. I matsalen er de fleste ferdige med lunsjen. Rundt 25 personer har valgt å bli sittende for å høre på den ukentlige andakten. Jorunn viser vei inn på kontoret. Hun skviser seg ned ved siden av dagens «miljøarbeider», hunden Sniff.

­– Lysstøperiet har ikke plass til så veldig mange, men det er svært dedikerte folk som er der. Vi leverer lys til Fretex, som selger dem. I tillegg selger vi lys til en av de bedre restaurantene nede i det nye «Barcode»-området ved Sørenga, forteller hun.

Jobben har et variert arbeidstilbud, slik at alle skal finne noe de kan mestre i løpet av dagen. Antall brukere kan variere fra 30 til 80 per dag. Kravet for å delta på Jobben, er bostedsattest fra Oslo, og at det kan dokumenteres at man er i målgruppa. I tillegg til lysstøping kan brukerne velge mellom gaterydding, skjærgårdsrydding, snekkerverksted, redesign av møbler som hentes på miljøstasjoner, systue og produksjon av tennbriketter. Jobben er åpen fem dager i uka, fra halv ni til halv to. Etter endt arbeidsdag, får brukere utbetalt motivasjonspenger på 230 kroner.

– En fredag i måneden har vi stengt. Denne dagen brukes til sosiale aktiviteter og påfyll med kunnskap. Jobben er først og fremst en kjempeviktig sosial arena. Det kom tydelig fram i den siste brukerundersøkelsen. Det sosiale er viktigere enn pengene, sier Jorunn.

Flere ganger har hun opplevd at folk som slippes ut av fengslet, kommer rett hit. De har en jobb å gå til. Noen som venter på dem. På Jobben er de trygge og blir ivaretatt.

– Enkelte klarer å bruke Jobben som en treningsarena for å komme seg videre ut i arbeidslivet. Det er alltid veldig hyggelig når vi ser at deltagerne våre lykkes i dette, sier lederen.

Blant Jobbens deltagere er det også mennesker med psykisk sykdom i tillegg til rusproblematikk. ­Også mange av disse blir roligere her. Jorunn tror Jobben fanger opp mange som andre ikke klarer å sysselsette.

– Jobben har fått flere henvendelser fra sosialtjenesten som undrer på hva vi tilbyr siden klientene deres alltid har dårlig tid i møter og vil på Jobben. Det sier noe om hvor viktige vi er. Det å være på Jobben gir brukerne våre en sosial verdighet, en tilhørighet i samfunnet. Vi arbeider også med arbeidsmoral, noe som tydelig viser seg i denne sammenheng, sier Jorunn.

Mange sliter med abstinenser og klarer ikke lange arbeidsdager. Dagsformen er ofte variabel. Derfor er dagene kortere her enn i det ordinære arbeidslivet. På Jobben får deltakerne også to varme måltider om dagen. For mange er dette kanskje de eneste måltidene den dagen.

Hvert år søker Jobben Velferdsetaten om støtte til driften: – Vi får som regel midler. Vi merker at arbeidet vårt er verdsatt, men vi blir også utfordret på å tenke nytt, noe vi er i gang med.

På hvilken måte merkes det at Jobben drives av Frelsesarmeen?

– Hos oss er det rom for alle. Vi møter folk med hjertet. Frelsesarmeens motto «Suppe, såpe, frelse» viser seg tydelig i arbeidet vårt. Suppedelen gir vi gjennom to måltider om dagen. Såpen er nok mentalhygienen og mestringsfølelsen hos deltagerne våre. Den åndelige dimensjonen dekker vi ved frivillig andakt en gang i uken, samt ukentlig bibelgruppe.

 

Det lyser fra Jobben
– Kjøper du lys fra Jobben, lyser du ikke bare opp i stua di, men bidrar også til at Jobben kan videreutvikle arbeidet for sine dagbrukere, sier Jorunn Mathisen, daglig leder av Jobben. Foto: Mette Randem

Rom for tro

Håkon Aalvik, som har ansvaret for bibelgruppa, forteller om noen trofaste deltakere, men at det også stadig er nye mennesker innom.

– Vi startet gruppa for tre år siden fordi vi så det var behov for det. Mange hadde spørsmål om tro og er opptatt av åndelige spørsmål.

Det er ulike mennesker som deltar i gruppa, også de som har en annen tro.

– Hver gang går vi gjennom en bibeltekst. Gjerne ett kapittel. Vi presenterer budskapet som det er, men vi prøver å unngå de store stridsspørsmålene, og heller formidle håp og trøst. Bibelens budskap er at Gud er kjærlighet. Det prøver vi å få frem på en god måte.

Håkon må tilbake til arbeidet. Nå skal de hvite lysene dyppes to ganger i gul stearin. På forhånd er gule fargepigmenter blandet i smeltet voks.

– Vi tilsetter farge med teskjeer. Det gjelder å finne den riktige gulfargen. Når det blir tomt, er det en utfordring å lage akkurat samme farge en gang til, men vi greide det også, forteller Per Olav. Han er godt fornøyd med årets påskefarge.

– Hva skal til for å lage en fin gulfarge?

– Da må man ikke være fargeblind. Det lønner seg å ta for lite pigment i først, og så heller tilsette mer, for det er ikke mulig å gjøre fargen lysere senere, sier Per Olav i det han får øye på Torleif.

– Der er du som har skulka i dag!

– Jeg har vært på nav, vår alles «far», sier Torleif med et smil.

De har en spøkefull tone seg imellom, og et godt vennskap.

– Vi er veldig forskjellige, men det funker, det. Vi har til og med feiret julaften sammen, forteller Torleif, som har benyttet seg av Jobben-tilbudet i rundt tre år: – Jobben gjør at jeg kommer meg opp og ut.

 

Det lyser fra Jobben
Lysene selges blant annet i endel Fretex-butikker og på Jobben. Foto: Mette Randem

Lyset i tilværelsen

Det kan være krevende nok å få orden på dagene når man har over 20 år med rusmisbruk bak seg. Torleif jobbet som journalist da depresjonen la seg som et mørke over dagene, og han begynte å medisinere seg selv med alkohol. Etter hvert brukte han også morfin.

– Selv om jeg var motivert for å slutte med morfin, var det veldig vanskelig. Jeg slet med abstinenser i flere

måneder, men til slutt klarte jeg det.

Kontakten med Frelsesarmeen fikk han på Fyrlyset, der han også fikk høre om Jobben. Torleif møtte først opp sporadisk, men nå er han her fast fem dager i uka.

– Jeg har fått venner her, gode venner, ikke bare rusvenner. Det betyr veldig mye for meg. Som misbruker blir du veldig sosialt isolert. Man har misbrukermiljøet sitt, men der er alle veldig slitne.

– Merker du noe forskjell på dagene du er her og dagene du er hjemme?

– Ja, og særlig når dagen er ferdig, kjenner jeg at det er bra at jeg har vært på Jobben. Ellers har jeg en tendens til å isolere meg hjemme, sier Torleif.

Han er svært glad for at Frelsesarmeen har et arbeidstreningstilbud som han kan benytte seg av.

– Uten Jobben hadde flere vegger i livene til folk ramlet ned. Vi rusmisbrukere har jo også sosiale behov. Å ha et møtested og noe å stå opp for om morgenen, betyr veldig mye, mer enn mange tror. Man slutter kanskje ikke å ruse seg fordi man begynner her, men man får en struktur på dagen og ruser seg

mindre.

En av de andre brukerne nikker samtykkende. Han benytter seg av ulike arbeidsoppgaver på Jobben.

– Det er det samme hva jeg gjør her, alt er bedre enn å sitte hjemme og glane på tv-en, sier den tidligere togmekanikeren.

Svaret på spørsmålet om hva Jobben betyr for ham, er kort og konsist:

– Alt.

 

randi.bjelland@frelsesarmeen.no

 

Lysene kan bestilles ved å sende mail til jobben@frelsesarmeen.no. Lysene hentes i Arupsgate 5, Oslo, og kan også kjøpes i enkelte Fretex–butikker.

Artikkelen står i Krigsropets påskenummer 2017, du finner flere smakebiter på krigsropet.no