a123

Det rusfrie livet

Rus koster det norske samfunnet milliarder av kroner hvert år. Bak tallene finner man menneskene som har mistet alt. I solidaritet med disse, arrangerer Frelsesarmeen hvert år Rusfri dag.


Det rusfrie livet
Rusfri dag arrangeres 8. juni hvert år. Dette bildet er tatt ved Frelsesarmeens stand i fjor ved Nationaltheatret i Oslo. Bo Christoffer Brekke (på bildet) serverte rusfrie alternativer. Foto: Ranveig Nordgaard

8. juni er sjansen stor for at du kan få servert en fargerik, rusfri drikk flere steder i landet. Siden 2011 har Frelsesarmeen valgt å markere Rusfri dag for å sette søkelys på hva rusmidler gjør med oss, og oppfordrer folk til å avstå fra rus. Temaet engasjerer tusenvis av mennesker hvert år, og profilerte mennesker som artist Åge Aleksandersen, barneombud Anne Lindboe og skuespiller Sven Nordin er ambassadører for dagen.

I Norge er de totale kostnadene som følge av alkoholbruk relatert til arbeidslivet beregnet til å ligge på rundt 12 milliarder kroner. De totale kostnader av direkte og indirekte alkoholrelaterte diagnoser når det gjelder somatisk helsetjeneste ligger på mellom 234–560 millioner kroner. For psykiatrisk helsetjeneste er beløpet 31–81 millioner kroner. (Kilde: avogtil.no) Disse tallene øker stadig. Bak tallene finner man enkeltskjebnene.

 

Alltid et fylleslag

En av dem som virkelig har kjent alkoholens skadevirkninger, er Tommy Sjåfjell.

Tommy var ganske ny i jobben da han fikk invitasjon til årets julebord og spurte kollegaen hvordan det pleide å være der. – Jeg tror ikke du vil trives der. Det er alltid et fylleslag, svarte kollegaen hans. Kollegaen visste at Tommy hadde slitt med alkohol.

Nå er Tommy medarbeider i egenerfaring og fagutdanning på Høyskolen i Buskerud, i tillegg til at han jobber for bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm. I dag skal han delta på fagdag for Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I går fortalte han legestudenter og andre i helsevesenet om erfaringene som sykehuspasient med rusrelaterte skader.

– På flere arbeidsplasser jeg har blitt kjent med, er det vinlotterier og lønningspils hver fredag. I nesten alle sosiale tilstelninger er alkohol hovedlimet, og slike samlinger har jeg fått nok av. Jeg har sett nok oppkast og annet som følger med sånne samlinger.

 

En fare for meg selv

Tommy vokste opp på Bømlo. Da han kom i tenårene, hadde han det samme valget som de fleste andre ungdommene der, enten bedehuset eller festmiljøet.

– Jeg bodde ti kilometer unna Knut Arild Hareide. Han gikk på bedehuset, men vi som ikke gjorde det, begynte gjerne å feste ganske jevnt. Det var nærmest en del av identiteten vår.

Tommy kom inn på styrmannsskolen og utdannet seg til skipper.

– Samtidig ble det mer og mer drikking. Jeg mestra jobben min, men ikke livet.

Den første gangen han innså alvoret, lå han på sykehuset.

– Jeg hadde kjørt båt med høy promille, og i høy fart kjørte jeg rett på en holme.

Der satt han alene i timevis midt på natten, helt til han omsider ble oppdaget av en annen båtfører som plukket ham opp og fikk ham til Stord sykehus. Derfra bar det til Haukeland sykehus i Bergen, der han blant annet ble behandlet for kjevebrudd og store ansiktsskader.

– Der gikk alvoret opp for meg. Jeg erkjente at jeg drakk så mye at jeg var til fare for meg selv. Likevel gikk det 14 år før jeg klarte å slutte.

Den største motforestillingen var at hvis han sluttet, ville han miste det fellesskapet som festmiljøet ga ham.

– Å ruse seg, er et sosialt liv. Å slutte med rus, er kanskje det vanskeligste samlivet en kan bryte. Selv etter mange års rusfrihet kan mange kjenne en lengsel etter den virkelighetsflukten som alkoholen gir, og den må bearbeides. Som i andre sorgprosesser, kan plutselig sorgen og savnet etter «samlivet» med alkoholen våkne. Selv om man vet at den tidligere bestevennen er den store fienden.

Derfor er Tommy opptatt av å bekjempe passiv drikking, den skaden som rammer andre enn den som drikker.

– For eksempel alle de kvinnene og barna som blir utsatt for vold av rusete personer. For meg er det et stort tankekors at arbeidsplasser er med på å opprettholde dette samfunnsproblemet når de serverer alkohol i sosiale sammenhenger. Samtidig legger de til rette for sykefravær blant sine egne.

 

Det rusfrie livet
– Å ruse seg er et sosialt liv. Å slutte å ruse seg, er det vanskeligste samlivet en kan bryte, sier Tommy Sjåfjell. Det vet han av egen erfaring. Foto: Sissel Svendsen

La kortene på bordet

46-åringen tar ansvar for valgene sine, men ser samtidig at omstendighetene også kan virke inn. I 1999 jobbet han som styrmann på en båt mellom Ryfylke og Bergen da nødsignalet gikk: «Hurtigbåten Sleipner har gått på grunn på Bloksen, ved Ryvarden fyr».

Tommy var med på å plukke opp tjue mennesker, noen i god form og noen i sjokk. Mange omkom.

– Livet blir aldri det samme etter dette. Jeg hadde nok en lite robust psyke, og det jeg opplevde der preget meg sterkt. Jeg hadde allerede et stort alkoholforbruk, så jeg vet ikke hva som ville skjedd om jeg ikke hadde opplevd dette.

Åtte måneder etterpå klarte han ikke å reise på sjøen lengre, og de neste fem årene var Tommy nesten helt utenfor arbeidslivet.

– Jeg bare satt hjemme og drakk.

I tillegg hadde han noen hundre tusen i gjeld. Hadde brukket armer og bein, ødelagt leddbånd og knust en ankel.

– Alle tennene mine var borte. De hadde gått i oppløsning etter all syra i oppkastet og generelt dårlig munnhygiene.

Likevel ga han ikke opp håpet om ny jobb, og da han drakk som verst fikk han stilling i Kystverket i Oslofjorden.

– I søknaden hadde jeg ikke sagt noe om alkoholproblemene mine, og det gikk fint et års tid. Jobben gikk bra, men i de lange friperiodene satt jeg hjemme i leiligheten og drakk.

Situasjonen var så trøblete at han omsider tok mot til seg og la alle kortene på bordet for akan.

30. september 2004 fikk Akan-lederen meg inn på avrusning. Det var på bursdagen til moren min, og den beste gaven jeg kunne gitt henne.

Akan-lederen fulgte opp Tommy tett. Fra innleggelse til han ble ferdig utdannet vernepleier. Tommy husker godt hva lederen svarte da han spurte han hvorfor han ble hans gode hjelper: «Du virket så innmari ensom, Tommy.» 

– Og etter ti år, er det fremdeles vondt å tenke på hvor ensom jeg var.

Tommy skal øyeblikkelig inn på møtet om rusbehandling. Han har flere ideer til forbedring. Men hva har vært viktig for han?

– De gode menneskemøtene og de omsorgsfulle relasjonene. Personer som mor og besteforeldrene mine som trodde på meg når jeg ikke gjorde det selv.

 

Avholdsmannen

Frelsesarmeens standpunkt til alkohol har sitt utspring i bekymringer i forhold til skadevirkningen den kan ha på enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn. Over hele verden er Frelsesarmeen opptatt av mennesker som lider direkte eller indirekte som konsekvens av alkoholmisbruk og avhengighet. I solidaritet lever derfor frelsessoldater et alkoholfritt liv.

En av dem er Kjell-Olav Trobe.

– Én årsak til at jeg ikke drikker, er at jeg har sett mye av alle de skadene som alkohol fører til for enkeltpersoner, familier og samfunnet, sier Kjell-Olav Trobe, 57 år og soldat i Moss korps (menighet).

En annen grunn er at han lovte det da han ble innvidd til soldat. Han så mye av alkoholens skadevirkninger særlig de tretti årene han var arbeidsgivers representant i byggebransjen.

– Miljøet er kjent for stort alkoholbruk, og spesielt for dem som er på anlegg i lange perioder. Flere steder drikkes det også i arbeidstiden. Julebord og andre sammenkomster ender svært ofte i krangling, slåssing og fylleslag. På firmaturer framstår drikking som en del av kulturen, og det er som regel fri flyt av alkohol. Jeg hører stadig at man kommer tettere på hverandre med alkohol, men i stedet ender det som regel i uvennskap og elendighet, beklager soldaten.

 

Reddet av miljøet

Som soldat i Frelsesarmeen er Kjell-Olav ekstra årvåken i kontakt med nye og ukjente mennesker som kommer til korpset.

– Jeg kjenner flere som hadde et alkoholproblem da de oppsøkte et Frelsesarmé-korps første gangen, og tror vel jeg har belegg for å si at de ble reddet av miljøet vårt.

Redningen bestod i at de ble inkludert i et alkoholfritt miljø, ikke bare på korpset, men ved at soldatene og tilhørige medlemmer som de ble kjent med også praktiserte avhold privat. Dermed kunne de få venner hvor drikkepress ikke var noe tema.

Kjell-Olav mener at alle skal kunne stole på at det ikke nytes alkohol i Frelsesarmeens regi. For en som forsøker å komme fri fra alkoholmisbruk, er det viktig å unngå alle fallgruver.

Etter hans syn er avholdsprinsippet viktig for troverdigheten til hele Frelsesarmeen.

– Den er kjent for å drive rusinstitusjoner over hele landet, og tilliten til dette tror jeg vil bli mindre hvis avholdsprinsippet smuldrer opp. For meg blir det også veldig feil å representere Frelsesarmeen i ulike sammenhenger og andre ganger henge i baren på et utested.

Kjell-Olav kjøper ikke argumentet om at det er greit å drikke «bare litt».

– For personer som har lagt alkoholen bak seg, eller prøver å gjøre det, kan bare én slurk sette vedkommende langt tilbake. Av folk vi ikke kjenner, eller ungdom, vet vi heller ikke hvem som er disponibel for avhengighet.

 

Det rusfrie livet
Kjell-Olav Trobe er frelsessoldat. Han vet at flere som hadde et alkoholproblem første gang de kom til Frelsesarmeen, har blitt reddet av miljøet her. Foto: Kristianne Marøy

Har mange fordeler

Mossingen tror på eksempelets makt, både på jobb og privat.

– Jeg har tre barn, fra 15 og oppover. De vet at jeg ikke drikker alkohol, og har aldri sett meg servere eller drikke det. Derfor vet de at jeg når som helst på døgnet er i stand til å sette meg i bilen og hente dem, hvor de enn måtte befinne seg. Selv om det ikke er noen garanti for hva de velger, så tror jeg de kan se fordelene med avhold i forhold til det ubehagelige og meningsløse som skjer der alkoholforbruket er høyt.

I det private næringslivet merket han også at de han var leder for, satte pris på det klare standpunktet hans om å være kristen og avholdsmann. Jeg er ganske sikker på at det bidro til at mange våget å komme til meg og snakke om å søke hjelp med rusproblemene sine. Det er klart at når en skal veilede folk med rusproblemer, så er det en stor fordel å være avholdsmann, men samtidig å ha vanket i miljøer hvor alkohol var en stor del av hverdagen, slik at man vet hva de snakker om.

Kjell-Olav har selv prøvd og feilet og gjort sine erfaringer med alkohol. Derfor er det viktig for ham å ikke framstå som ufeilbar.

– Men jeg har funnet ut at jeg vil stå for det jeg har skrevet under på i soldatpakten og prøve å leve etter den.

– Får du kritikk for å være festbrems?

– Nei, og jeg er i flere sosiale sammenhenger der jeg er den eneste avholdsmannen, men jeg er nok ikke den som demper stemningen. Samtidig setter jeg pris på sosiale sammenhenger uten alkohol. Vi har blant annet en gutteklubb der vi kommer sammen flere ganger i uka og mekker på biler og båter og motorsykler og prater om alt mellom himmel og jord, drikker kaffe og koser oss. Det å ha felles interesser, gjøre ting sammen og utveksle erfaringer på tvers av alder er kjempesosialt og lærerikt, og kan være med på å vise at et rusfritt miljø også kan være verdt å være med i.

Kjell-Olav Trobe konkluderer:

– Avhold gir bare fordeler.

 

sissel.svendsen(a)frelsesarmeen.no

Denne artikkelen står i Krigsropet nr 23, 2016. Ønsker du å abonnere på Krigsropet, klikk her.

Rusfri dag har egen nettside og Facebook-side der du finner mer informasjon.