a123

Eggenes evangelium

Noen samler på julekuler, andre på engler eller Kristus-figurer. For Liv Skaare er det påskeeggene som har hatt størst betydning.

Eggenes evangelium
Liv Skaare har over 300 påskeegg fra 35 ulike land. Hvert av eggene forteller en egen historie om påsken eller påskebudskapet. Foto: Kristianne Marøy

− Det handler ikke om verdier. Om å ha de dyreste eggene eller den største samlingen. For meg handler det om historiene som hvert av disse eggene bærer med seg. Om påskebudskapet, eller ting jeg har opplevd som betyr noe for meg, sier Liv Skaare.
I nesten 50 år har Liv samlet og billedlagt egg. Det har blitt til en imponerende utstilling med over 300 egg fra til sammen 35 ulike land. Men noen samler er hun likevel ikke, presiserer Skaare.
− Det er viktig for meg at jeg ikke fremstilles som det, for dette handler om noe helt annet.
Likevel må hun innrømme at det lett blir mange fristelser når hun er på reise.
− Hvis jeg er i utlandet og oppdager et fint egg, er det sjelden jeg klarer å gå forbi, innrømmer hun og ler.

En sovende engel
Det var under et besøk i Ungarn i 1992 at Liv tilfeldigvis stakk innom en liten antikvitets-butikk. Der ble hun fullstendig bergtatt av noen håndmalte påskeegg. Hun kom i snakk med den hyggelige selgeren som fortalte hvordan eggene var laget, og endte til slutt med å kjøpe tre egg. Siden har det blitt mange egg og mange historier. Noen egg har hun fått i gave fra venner, men de fleste har hun kjøpt selv. Det er sånn det helst bør være.
− Hvis jeg skulle få egg som venner har kjøpt fra turist-butikker over hele verden, hadde det blitt feil. Det må være egg som betyr noe spesielt for meg, sier hun og viser oss et stort gåse-egg fra Romania. Skaare forteller at sønnen holdt egget varsomt i fanget mens han kjørte gjennom hele Europa. Det skulle være fødselsdagspresang til moren.

Eggenes evangelium
I nesten 50 år har Liv Skaare samlet og billedlagt egg. Foto: Kristianne Marøy


Ved siden av gåseegget ligger egget med en sovende engel inni.
− Det har gitt meg mye glede. Barna elsker det!
Skaare smiler. Hun er utdannet førskolelærer, men har også jobbet som lærer og kulturarbeider for barn. Etter en ulykke ble hun nødt til å omskolere seg og valgte å studere kunsthistorie. Deretter ble det formgivningshistorie og kunst i de store religionene. Etter det har hun jobbet parallelt med barn og kunst frem til hun ble pensjonist.
− Jeg tok ofte med meg egget med engelen da jeg jobbet i barnehage, og viste det frem til barna. Da jeg åpnet egget, skjedde alltid det samme: Barna ble helt stille og begynte å hviske, siden engelen sov. Men så fort jeg lukket egget kunne de snakke vanlig igjen.

Glitrende glade egg
I en av eskene ligger syv egg på rekke. De har fått tittelen «Den stille uke». Eggene er hvite med blyant-tegnede motiver, som til sammen illustrerer den stille uke. Enkle bilder med sterke budskap. Skaare peker på hvert av bildene og forklarer:
− Her er det siste måltidet, vasking av føtter og korsfestelsen.
Flere av eggene har tilsvarende motiv fra påskens historier. Andre er bare dekorert med farger og mønstre, ofte typisk for det landet de er laget i.
− Matruschka-eggene er fra Russland. Og dette hønseegget har et tradisjonsmønster som man også finner i russiske kaffe-serviser, forklarer hun og peker på et hønseegg med et geometrisk motiv malt i blått og gull på hvit bunn.
Like bortenfor ligger et lite egg av indisk marmor, mens tre andre egg med sekskantet fasong, også de fra India, er satt sammen av søppel- og metallemballasje.
− Dette egget er fra Namibia. Jeg kjøpte det av en kvinnegruppe som arbeider med kunsthåndverk. De tennerbål og brenner deretter leiren langt nede i den glohete sanden, sier Skaare og viser også frem tre vakre egg av malakitt, som er Namibias nasjonalstein.
På bordet ligger også to egg i tovet ull av rødt, blått og gult. Fargene er gjenkjennelige fra samenes nasjonaldrakter, og Skaare forteller at eggene også er samiske. Så løfter hun forsiktig opp et blodrødt egg.
− Venninnen min fikk dette i gave da hun kom til gudstjeneste på Hydra i Hellas første påskedag for noen år siden. Rødfargen symboliserer blod og kjærlighet – selve livet – og er også den tradisjonelle fargen på det opprinnelige påskeegget.
Fullt så tradisjonsrike er de kanskje ikke, de fire eggene som ligger på rekke like bortenfor. Men ifølge Skaare har de likevel en klar symbolikk.
− Dette er barnas favoritter, sier hun og smiler mens hun peker på de glitrende glade eggene. De er dyppet i lim og dekorert med perler og paljetter, stjerner og glansbilder.
− Disse eggene synes jeg forteller om første påskedag og glede! Det er i denne dagen vi finner meningen med selve påskebudskapet. Og det er først når vi kommer dit, at vi egentlig kan si «god påske», påpeker hun.

Sjokoladeegget fra Finland
Det er ikke bare glitter-eggene som får oss til å trekke gjenkjennende på smilebåndet. For innimellom eggene som forteller de tradisjonelle historiene om påskebudskapet, har Skaare gjort plass til flere av sine egne påskeminner. Et egg-ur i plast og metall formet som et egg, er det kanskje mange som drar kjensel på fra eget kjøkken? En eggform delt i to, til oppbevaring av egg når man er på reise, vil også noen trolig huske fra telt-turer og campingliv på 50-tallet? Andre påskeminner hun deler med oss er puslespill-egget fra Ravensburg med 30 biter, en egg-lampe i white metal fra den tidligere eieren av Skaares første leilighet på Holmlia, som ikke visste at hun var egg-interessert, men som tilfeldigvis lot lampen henge igjen, og et halvspist sjokoladeegg med merker fra to store fortenner.
− Vi fikk egget av noen venner som var på besøk fra Finland. Datteren min hadde akkurat fått nye fortenner, og halvveis i egget orket hun ikke mer, ler Skaare.

Det første egget
Det er kanskje ikke tilfeldig at det aller første Liv Skaare tegnet i skriveboken sin i 1955, da hun lærte bokstaven E, var et eggeglass med egg oppi? Den gang visste hun lite om hvor viktig nettopp eggene skulle bli for henne. Hun viser oss skriveboken som er en del av utstillingen «All verdens egg» som hun blant annet viste i Holmlia kirke i fjor påske. Deretter går hun bort til det aller første egget hun laget nesten 20 år senere, sittende utendørs en juni- natt på 1970-tallet. En bladranke snor seg rundt egget, tegnet med blyant. Etter det har det blitt mange timer med eggmaling, både på strutse- og hønseegg. To av eggene er hun spesielt glad i. Det ene egget viser hele den stille uke.
− Dette har jeg kalt «Gavene», sier Liv og forklarer at det er gavene fra de hellige tre konger, liljen fra Gabriel til Maria, oljen som kvinnene hadde med til graven, og brød og vin fra det siste måltid.
Det andre egget har fått tittelen «den mørke uken» og viser pengene, sverdet og sviket.
− Disse eggene betyr mye for meg. Jeg har lagt ned mye arbeid i dem.

Håpet og det nye livet
Liv forteller at hun alltid har vært opptatt av å ta vare på både ting og historier. I tillegg er det dette med symbolikken. Det synes hun er spennende. Hvordan vi bruker gjenstander med symbolsk verdi når vi pynter til høytider.

Eggenes evangelium
Egget symboliserer håpet og det nye livet. Foto: Kristianne Marøy


− Det er rikt å være i denne symbolikken, sier hun og legger til at egget nettopp er en av de tingene vi pynter med som har stor symbolsk verdi.
− Egget symboliserer håpet og det nye livet. Denne betydningen er den samme uansett hvilket land du er i. Og selv om eggene har ulik utforming, går de som en rød tråd gjennom verden og minner oss om disse to tingene.
I tillegg til symbolverdien mener hun eggene har en helt unik mulighet til å formidle det viktige budskapet: De er små medium som kan fortelle en sterk historie. Derfor bør de være en påminnelse om hvorfor vi feirer påsken.
− Disse eggene har gitt meg så mye glede. Disse gode opplevelsene ønsker jeg å dele med andre, sier hun.
Når hun stiller ut eggene er det langt fra en tradisjonell påskeutstilling hun inviterer til. Her er verken kyllinger eller nevneverdig innslag av gult. Noen av eggene pleier å ligge trygt beskyttet under glassmontere, andre er dandert på speilhyller i en egen krok eller henger ned fra taket. Men sånn har det ikke alltid vært.
− De første årene jeg hadde utstilling, lå eggene ubeskyttet på bordene. Da var det mange små og store fingre som ville kjenne litt, forteller hun.
Det gikk ikke alltid bra.
− Men det er bare ett barn som har knust et egg. Ellers er det voksne som har vært uforsiktige. «Det er jo bare et egg», sier de da. Men for meg som har sittet i timevis og billedlagt egget er det mye mer enn bare et egg.

Påskeverksted med familien
Når eggene skal dekoreres skal det nemlig foregå på en ordentlig måte, enten det er i en barnehage eller hjemme rundt kjøkkenbordet med familien.
− Jeg bruker alltid acrylmaling og lakker over med oljelakk etterpå. Og så legger jeg alltid et frottéhåndkle på bordet der man holder på, sier hun.
Flere ganger har hun vært vitne til ulykkelige eggmalere som har lagt fra seg egget på bordet for å hente noe. I neste øyeblikk har egget trillet ned på gulvet og gått i tusen knas.

Eggenes evangelium
Mange av påskeeggene er skjøre og må håndteres forsiktig. Foto: Kristianne Marøy


Eggene hun dekorerer kan være fra høns eller struts. Og for alle som har prøvd å male på egg selv, og vet hvor sølete det kan være å få ut innholdet, har hun et godt tips:
– Du kan tømme det ved å bruke en bitteliten eggpumpe du får kjøpt i hobbybutikker. Det går fort, og du kan bruke egg-massen til mat. Du kan også stikke et lite hull i toppen av egget og la det tørke gradvis av seg selv. Det tar litt tid. Hviten vil fordampe noe og langsomt tørke ut, og plommen vil etter hvert også synke til bunns og bli hard. Nesten som rav, forklarer hun, og peker på en vakker, oransje klump i den ene monteren, som ganske riktig ser ut som en smykkestein.
− Det som er viktig, er å ikke lakke over hullet mens egget tørker. Da vil det til slutt eksplodere, når gasstrykket på innsiden blir for stort. Hver påske har hun en fast tradisjon med å samle hele familien i huset på Holmlia for å male påskeegg og spise eggedosis. Da kommer de fire voksne barna med ektefeller og barnebarn til felles påskeverksted. Men selv når påsken er over henger det egg til tørk i taklampen til Skaare. For det er fortsatt nye historier som skal festes til eggeskallet.
− Nå venter jeg på at en struts på en strutsefarm i Bergen skal våkne til liv, så den kan produsere noen fine egg, sier Liv og smiler. 
sidsel.joranlid@frelsesarmeen.no

Denne artikkelen er hentet fra Frelsesarmeens ukemagasin Krigsropets påskenummer, 2019. Ønsker du å lese flere slike saker, kan du abonnere på Krigsropet.

Liv kontaktes gjerne for nye utstillinger eller formidling i gudstjenester, foreldremøter og lignende.