a123

En litt lysere framtid

De har forurensing, støy og skrikende fattigdom rett utenfor kontordøra. Etter to år på Filippinene er oberstløytnantene Lisbeth og Knud David Welander ikke i tvil. De er på rett sted.

En litt lysere framtid
– Vi får være med å utvikle samfunnet, sier oberstløytnantene Knud David og Lisbeth Welander på Filippinene Foto: Knud David Welander

Møtet med fattigdommen var et sjokk.

– Overveldende! Å komme fra lille, velstående Norge var en stor omveltning. Over Manila ligger et teppe av støy og forurensning. 15-20 millioner innbyggere bor på et ganske lite område. Flertallet lever under kummerlige forhold. Skillene er store; du ser rikdommen og fattigdommen like ved siden av hverandre. Vi må bare gjøre det vi kan med de ressursene vi har, sier Knud David.

– Man kan ikke forholde seg likegyldig når man ser en familie rigger seg til på gaten under en paraply, et par leca-blokker og litt bølgeblikk, mens ungene deres blir vasket på fortauskanten. Ofte sier jeg til meg selv at jeg ikke må bli lamslått av den store nøden. Det er viktig å tenke at en alltid får gjort noe for noen. Vi er her for å møte nøden rett utenfor, men vi må også tenke langsiktig, sier Lisbeth.

På en hakkete Skype-linje fra Hovedkvarteret i Manila forsøker oberstløytnantene å beskrive hverdagen i øyriket.

– Det kjennes meningsfullt å være offiser her.

Hun er sekretær for fjernadopsjon og styrer fordelingen av stipender som gir mat og skolegang til 600 barn. Akkurat nå starter de et stipendprogram så fattige ungdommer kan gå på videregående og college.

Knud David er forvaltningssjef for Frelsesarmeen på Filippinene. Nok å ta fatt på i et land med nesten 100 millioner innbyggere, over 7000 øyer der det snakkes 105 språk. De sosiale utfordringene er store: 40 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på én dollar om dagen, ifølge fn. Det er dyp økonomisk krise, korrupsjon og politisk uro i deler av landet. Myndighetene beskyldes for politiske drap og brudd på menneskerettighetene, mens multinasjonale selskaper driver rovhogst av regnskog og forurenser havet.

– Kriminaliteten er en del av samfunnet, men vi føler oss trygge og under Guds beskyttelse. Man venner seg til situasjonen, og personlig merker vi ikke uroen. Bare når vi kjører hjem passerer vi to bevæpnede vaktposter.

 

Trafficking

De fattigste er sårbare for trafficking. Unge jenter loves arbeid, men havner i arbeidsslaveri eller prostitusjon. For å hjelpe trafficking-utsatte tilbake til samfunnet, har Frelsesarmeen opprettet safehouse; et trygt sted for kvinner med samme traumatiske erfaringer. Her får de hjelp; til å bearbeide og tenke framover.

– En jente som kom seg ut av prostitusjon, får nå støtte via vår stipendordning med å skaffe seg utdannelse. Når vi klarer å hjelpe, blir hverdagen mer enn tall og programmer, men et bankende hjerte, sier Lisbeth.

– Selv om vi ikke er ute på gata og møter ofrene, blir det vår jobb å legge til rette for at de lokale kan gjøre jobben, forteller Knud David.

Og det er ingen enkel sak. En kvinnelig offiser som jobbet med å få kvinner ut av trafficking, ble truet på livet og måtte sendes i sikkerhet. Frelsesarmeen på Taiwan og Filippinene er i startgropa med «Trygg reise hjem», et program som skal hjelpe utsatte tilbake i trygghet i hjemlandet.

Stipendene åpner nye dører, og tilbakemeldingene fra studentene er oppmuntrende:

– De beskriver familieliv i bunnløs fattigdom, men får en utdanning som ingen annen i familien har fått. Når de klarer å bryte en syklus, og for eksempel fullfører lærerutdannelsen, da er det bra!

 

Urbefolkning

Knud Davids jobb er å sørge for effektiv drift på et overordnet nivå:

– Jeg har fått være med å bedre forholdene for offiserene våre. Da vi kom, var det flere av dem som ikke fikk godtgjøring hver måned, og de slet økonomisk. Nå er alle garantert å få sin månedlige godtgjørelse uavhengig av lokal økonomi.

Det betyr at offiserene i korpsene nå kan gjøre tjeneste under mer forutsigbare forhold. De er imponert over pionérånden deres, tross røffe arbeidsforhold.

Ett eksempel: For sju år siden ble det etablert et nytt korps (menighet) på øya Palawan. Arbeidet vokste, og resultatet er fem utposter. – Her arbeider Frelsesarmeen direkte mot urbefolkningsgrupper, som ofte er de fattigste og plassert nederst på rangstigen. Vi holder nå på å sette opp fire enkle korpsbygninger og jobber med å få innpass i lokalmiljøet. Noen steder er faktisk Frelsesarmeen den eneste lokalkirken. Styrken vår er at sosialarbeidet er knyttet opp mot korpsene, noe som er med på å gi anerkjennelse, for folk ser tro konkretisert i handling.

Et program går ut på å lære folk å dyrke grønnsaker som kan selges på markedet. Familier får også økonomisk støtte så barna kan komme seg på skole og får skolemateriell.

– Det er spennende å se hvordan vi kan få i gang en dialog. Barn og voksne samles til møter med bibelundervisning. Vi får være med å utvikle samfunnet slik at folk kanskje kan gå en litt lysere framtid i møte, sier de.

 

Dette er et utdrag av en artikkel i Krigsropets sommernummer, 2012, du finner flere smakebiter her. Liker du magasin bedre på papir? Fyller du ut dette skjemaet sender vi deg et gratis prøvenummer i posten. Du kan også gi prøvenummeret til en venn.