a123

En trøst i natten

Foto: Kai-Otto Melau

Frelsesarmeen, pinsekirken og metodistkirken har felles gudshus på torget i Elverum. Åpningstiden er tolv til fire natt til søndag. Det er både politiet og utelivsgjestene glade for.

Etter en rekke nyhetsoppslag om vold og ulykker i byens uteliv sendte menighetslederne en felles henvendelse til politikerne i Elverum om å redusere skjenketidene. Det førte ikke fram. Derimot fikk kaptein Jorunn Smith følgende spørsmål fra en journalist: «Hvorfor bryr dere dere om hva som skjer i byen om natta? Da er jo ikke dere her.»

– Da tenkte jeg at det har du jo helt rett i. Og det må vi gjøre noe med.
Smith ba politiet om råd, og ble anbefalt å stå på Rådhusplassen, en åpen, opplyst plass midt mellom pubene i byen, der folk gjerne samlet seg. Smith så fort at hun ikke ville klare det alene, og vendte seg til de andre menighetene i byen for hjelp. Pinsemenigheten stilte straks med folk som ville gå ut, mens Metodistkirken, som gjerne ville være med, men ikke hadde mannskap, bidro med telt, penger og bønn. Slik oppsto Teltet, som raskt ble en kjær hvileplass for trette gjester.

Heeelt perfekt

– Gi meg én god grunn til å sitte her i kulda! utfordrer gjesten.
– Deg, svarer vakten.
Det er en uttalt policy at Teltet først og fremst er et tilbud om varme og hvile, og ikke pågående evangelisering. Likevel kommer tro ofte fort på banen – fra gjestene sin side.
– Jeg tror ikke på Jesus eller Gud. Hver gang jeg har bedt, har jeg ikke fått svar. Fortell meg nå, hva har Jesus gjort for deg?
Den unge gutten virker sint, men det er mest volum og spørsmål. Vitnesbyrdet til jenta og erfaringene hun kan fortelle om, med glade dager, vonde dager og en tro som bærer dem alle, gjør uansett inntrykk. Jenta får motstand og diskusjon, men får også fortelle til lyttende ører. Høylytt blir til lavmælt i møte med anvendt tro.
– Vi vil at initiativet skal komme fra folk selv, sier Smith på sidelinjen.
– Hva snakker dere om?
– Hva som helst. Vi er ikke der med en agenda. Vi vil vise folk at vi er interessert i dem, vise at vi bryr oss om dem.
De fleste på teamet er godt voksne.
– Vi hadde en ung, søt jente som trakk mye folk, særlig gutta. Men hun var så flink at hun snudde det til noe positivt.
Tom Johnsen er politistasjonssjef på Politihuset i Elverum. Han cruiser langsomt gjennom den nattemørke byen.
– Kranene stenger tre, folk skal være ute halv fire, men vi står ofte her til halv fem, fem.
To uniformerte biler sørger for å være synlige i hovedgata. Når det er rolig, patruljerer de også de andre stedene i byen, der det kan være bråk eller bortkomne sjeler. I tillegg er en bil fra militærpolitiet på Rena leir aktivt med, til sammen seks uniformerte politibetjenter.
– Men Hedmark politidistrikt er stort, så om det skjer noe i Stor-Elvdal eller på Åmot, så er bare halve styrken igjen. Da bør det helst ikke skje noe mer.
For om politiet forsvinner fra gata, kommer knyttnevene. Voldsstatistikken har sitt ukentlige høydepunkt klokka halv tre natt til søndag.
– Vi vet at når vi ikke her, da blir det litt ampert.
– Hvor avskrekkende er det å se dere?
– Det er helt avgjørende. Så lenge vi er her, skjer det ingen ting. Når vi drar, tar det ikke lang tid før vi får en melding.
Elverum har tre puber og en nattklubb. I tillegg har hotellet servering ved spesielle anledninger. De fleste som er ute er unge, fra 18 til 25. Det er også i den aldersgruppen det er mest bråk. Det finnes Natteravner, men de går bare under spesielle tilstelninger som Mart’n eller Elverumsdagene.
– Frelsesarmeen er de eneste voksenpersonene som står og prater med folk om nettene.
– Er dette konfliktdempende?
– Ja. Det tror jeg. Hver edru voksenperson er med på å dempe konflikter. Er det en voksen som observerer, roer ungdommene seg.
For mange er det en trygghet. I tillegg ser en edru voksen mye, og kan være til hjelp dersom noe skjer.
– Jeg oppfordrer foreldrene til å gå ut og se ungene sine klokka tre om natten. De ville blitt sjokkert, sier Johnsen.

krlandaasen(a)frelsesarmeen.no

 Dette er et utdrag. Ønsker du å lese resten av artikkelen, finnes den i Krigsropet nr. 48.

 

 

Fakta om skjenketider

Loven tillater alkoholservering på utesteder til klokken 03.00. Den enkelte kommune bestemmer om skjenkestedene skal få servere til klokken 03.00, eller om de må avslutte serveringen tidligere.

Tiltak for å begrense tilgjengelighet av alkohol regnes for å være blant de mest effektive tiltakene for å redusere alkoholkonsumet og omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer.

Et forskningsprosjekt ved SIRUS viste i september en klar sammenheng mellom skjenketider og vold. En studie fra 18 byer over 10 år viste at om skjenketidene økte eller minket med 1 time, så økte eller minket volden med 17 prosent.

I 2008 ble det kjent at Regjeringen ønsket å innskrenke skjenketiden fra klokken tre til klokken to om natten. Forslaget ble i 2010 utsatt i påvente av undersøkelsen som nå har kommet.

Fra 1980 til 2007 økte antall skjenkesteder fra 2439 til 7332.

 Fra 1980 til 2009 økte antall Vinmonopol fra 87 til 239.

Fra 1993 til 2008 steg gjennomsnittlig alkoholbruk pr. innbygger over 15 år med 50 prosent, til 6,5 liter ren alkohol. Med illegalt og uregistrert forbruk blir tallet anslagsvis 8 liter.