a123

Er livet bloggrosa?

Anne-Brith Davidsen lager bloggen Villa perlesukker, med søte kakebilder og positive tekster. Det er ikke dermed sagt at hun svever på en sky av perlesukker.

Er livet bloggrosa?
Anne-Brith Davidsen som endte på andreplass i Hele Norge Baker, disket opp med sitronkake i det nye bakestudioet sitt. Foto: Kai-Otto Melau

– I går spurte en ni år gammel gutt om jeg kunne skrive et innlegg om bestekompisen hans, fordi «han er den beste rapperen i Oslo og er på vei til å få et gjennombrudd», flirer Anne-Brith Davidsen, bloggeren og bakeren som har blitt kjent gjennom TV3-programmet Hele Norge Baker og som skriver bloggen Villa perlesukker.

– Jeg sendte ham en mail og fortalte at jeg ville spandere togbilletten fra Oslo til Sørumsand på ham. «Så kan vi lage en kake til rapperen din sammen og skrive om det», sa jeg.

Akkurat nå har Anne-Brith inntatt plassen bak den splitter nye kjøkkenøya i bakestudioet hun nettopp har startet på Sørumsand. Pastellfargede boller og verktøy dukker stadig opp fra skuffer og skap. Det er tid for å pynte sommerens sitronkake, og tilpasse oppskriften slik at det ikke blir noen skuffelser for de som får lyst til å bake den.

– Det er skummelt å bake dette til dere uten å ha prøvd oppskriften først. Jeg kunne ha safet med en terte, sier hun mens smørterningene og melisen kjører rundt og rundt i glassbollen.

 

Er livet bloggrosa?
Med hvit og gul fondant blir det fine margeritter til kaken. Foto: Kai-Otto Melau
Tro kan flytte fjell

Før tv-innspillingene, hørte Anne-Brith på Josh Grobans låt «Believe», som handler om å ha tro på seg selv. Låta ga et ekstra piff til ståpåviljen hun har hatt siden hun var liten.

– Mamma prentet inn i hodet på søsknene mine og meg at tro kan flytte fjell. Og pappa sa alltid: Du må alltid sette deg høyere mål enn du kan oppnå.

Akkurat nå er målet å åpne kafé og jobbe med kokebok i det nye bakestudioet. Om fem år håper hun på å åpne et konditori i Oslo, der «små barn titter inn i et utstillingsvindu med nesen helt klemt inntil glasset for å prøve å kjenne på duften av kjeks og småkaker som frister i vinduet. En eldre herremann som fast kommer og henter sine petit fours til helgen og en telefon som kimer av kakebestillinger.»

Det er ikke bare troen på seg selv hun fikk med hjemmefra. Begge foreldrene er kristne.

– Gud og jeg, vi er av og på. Jeg tror på Gud, så tror jeg ikke på Gud.

Når det koker som verst, er Anne-Briths tro ekstra av.

– Da føler jeg meg forlatt.

Hun tar fram historien Fotsporene i sanden, som forteller om en person som ser på livet med Gud som en vandring på stranden. Da livet var godt, var det to fotspor i sanden. «I de vanskelige stundene, da jeg hadde det vondt og var redd, eller var fylt av sorg og mismot, var det bare ett par fotavtrykk i bildet. Dette forstod jeg ikke, så jeg sa til Herren: «Men da livet mitt var aller vanskeligst, var det bare ett par fotspor å se. Hvorfor var du ikke hos meg da jeg trengte deg aller mest?» Herren svarte: «Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene det bare var ett par fotspor i sanden, det var da jeg bar deg i armene mine», står det.

– Akkurat sånn har jeg det.

– Hva får deg tilbake til Gud?

– Det er jo livets under, uforklarlige ting. Som at du setter deg ned og ber en dag og opplever å få bønnesvar noen dager senere.

Troen gir henne stabilitet, ro og ettertanke. Hver dag får Anne-Brith gode påminnelser gjennom appen God wants you to know, som serverer bibelord og kristne tanker som gir noe å tygge på.

– Det er gode ord, som jeg legger ut på Facebook-veggen min av og til. Jeg er opptatt av at den skal være full av positivitet.

 

Er livet bloggrosa?
Kaken er på vei inn i profilen til @villaperlesukker på Instagram. Foto: Kai-Otto Melau
Ingen rosenrød tilværelse

Flere hundre tusen nordmenn så Anne Brith og de andre deltakerne bli satt på tv-prøve uke etter uke i vår. Populariteten hennes har ikke dalt etter at hun så vidt ble slått på målstreken. Mer enn 10 000 mennesker følger henne på Facebook, 12 000 på Instagram.

– Det er surrealistisk. Jeg er jo den samme som før jeg begynte å blogge for tre år siden. Etter Hele Norge Baker har alle en mening om meg. Da jeg holdt kurs på Storo Storsenter i går ville mange ta bilde med meg. Hvor fjernt er ikke det? Hallo, jeg er 40 år, har rynker i panna og skjeve tenner, ler hun.

«Mamma er ikke kjendis», sier Anne-Brith til ungene. Hun vil ikke at de skal hige etter å bli kjent, men etter å bli skikkelig gode på noe.

– Mange tror at det å blogge, det er livet! Småjenter og ungdommer stopper henne på gaten og sier: «Åå, jeg vil også bli blogger!»

Tilværelsen er ikke så fantastisk som småjentene ser for seg. For det er ikke alltid man føler for å strø håndlagde roseblader på internett.

– Da jeg gikk gravid i fjor var jeg syk og stoppet å blogge. Da spurte alle: «Hva har skjedd?» Men jeg hadde ikke lyst til å dele alt, jeg ville ikke si: «Jeg har kanskje livmorhalskreft, nå er jeg så langt nede at jeg ikke har lyst til å skrive eller være kreativ», forteller hun.

– Jeg ville ikke ta på meg en glorie, sier hun og stikker ut margeritter av hvit fondant.

Er livet bloggrosa?
– Bakingen har vært redningen for meg, jeg har hatt noe positivt å fokusere på, sier hun. Foto: Kai-Otto Melau

Anne-Brith drar smørkremen utover kaken, lager perleborden hun lenge har hatt lyst til å prøve seg på, danderer margerittene på toppen og bytter fat frem og tilbake. Med ett fyker hun ut av rommet.

– Jeg må bare hente telefonen, jeg må instagramme at jeg har besøk! Hvis du tar bilde av kaka, kan jeg ta bilde av det, instruerer hun fotografen.

Selv har hun erfart at det ofte kan hjelpe å bake når livet føles vanskelig. Eller som det heter på engelsk: «When life gives you lemons, make lemonade.»

– Bakingen har vært redningen for meg, jeg har hatt noe positivt å fokusere på.

– Hva gjør du når dagene ikke er fylt med perlesukker?

– Det er de ikke, det er en illusjon. Nei, hva gjør man? Man må bare ta det, og se framover. Du har ikke noe valg.

Da Anne-Brith gikk gjennom en sår og vanskelig skilsmisse for noen år siden, var det ikke få timer hun tilbragte med hendene i egg, mel, smør og sukker. Nå har hun og den nye samboeren flyttet til Sørumsand, der de lever livet med mine, dine og våre barn. Med alle gledene og utfordringene det fører med seg – og kaker bakt med kjærlighet.

– Vi er heldige som har funnet lykken igjen.

heidi.goodreid@frelsesarmeen.no

Oppskriften på kaken finner du her.

Artikkelen er hentet fra Krigsropets sommernummer 2013, du finner flere smakebiter fra magasinet her.