a123

Erna på banen

Når statsministeren kommer til NM i gatefotball, er det stor virak. Erna Solberg tar oppstyret med ro og stiller opp på 30 selfier. Men helst vil hun lytte. Hun bryr seg om mennesker som er berørt av rus og psykiatri.

Erna på banen
– Gatefotball bidrar til livskvalitet for de som deltar. Ettervern er helt avgjørende for at du skal klare å holde deg rusfri, mener statsminister Erna Solberg, sammen med (fra venstre) Øivind Giil, Jostein Liebich, Jone Hansen og Ian Gundersen. Foto: Mette Randem/Frelsesarmeen

I en smellvarm idrettshall på Kongsvinger sitter statsministeren med tre tidligere rusavhengige. Hun har ikke bare tatt turen til Frelsesarmeens arrangement for å se over 400 svette spillere hive seg etter ballen. Hun er nysgjerrig og vil høre hva som ligger bak. Vite hva som har hjulpet dem til å komme seg videre, hvordan har de fått livene sine på plass. Blikket er direkte, hun følger intenst med når Cathrine forteller om ti år på amfetamin og harde stoffer. Spør henne hvordan hun er kommet dit hun er i dag. For Cathrine ble løsningen gatefotballen. Der fant hun venner, fellesskap og mening.
‒ Jeg var veldig skeptisk da jeg begynte, men det var noe helt annet enn jeg trodde. Jeg kunne komme og være meg selv, forteller Cathrine.
Målgruppen i gatefotball er hjemløse, rusavhengige og andre marginaliserte grupper. Målet er å skape positiv vekst gjennom fysisk aktivitet og sosiale samlinger. Cathrine merket at livet begynte å ta en annen retning.
‒ Etter et halvt år fikk jeg spørsmål om å være med på landslaget, men da måtte jeg være rusfri i fem måneder før vm. Det var et hardt valg, men det skulle jeg klare, tenkte jeg, så kunne jeg heller ruse meg når jeg kom hjem. Men jeg fikk endret hele tankegangen underveis med alle samlingene vi hadde.
Statsministeren nikker: ‒ Fysisk aktivitet gjør jo at det blir vanskeligere å ruse seg, for du klarer ikke å prestere, ikke sant?
‒ Nei, det funker ikke veldig godt. Jeg hadde ikke vært i live i dag hvis det ikke var for gatefotballen. På slutten hadde jeg gitt meg selv maks fem år. Jeg var en typisk svingdørspasient. Jeg har vært gjennom harde tak og mye inn og ut av psykiatrien. I dag jobber jeg på sykehjem og har startet opp damelaget i Sandvika, som vi er veldig stolte av!
Livet er noe helt annet.
‒ Det viser jo at det er en vei ut, sier Erna Solberg.
‒ Med rett tilbud og aktiviteter er det muligheter, sier Cathrine.
‒ Og så er det litt deg selv. Du må gjøre jobben selv, det er du som har gjort det! fastslår statsministeren.

Erna på banen
– Hva betyr gatefotballen for deg? spør Erna Solberg. Irene, fotballtrener for jentelaget i Bergen, og Cathrine (til høyre) som har startet Sandvikas jentelag, forteller om veien ut av rus. Foto: Mette Randem/Frelsesarmeen

Ikke gi opp folk
«Vi kan alle havne utenfor», sa Høyres leder til landsmøtet i april.
I mange år har hun brukt tid og ressurser på å sette rus og psykiatri på den politiske dagsordenen. Det blir lagt merke til.
«Engasjementet og omsorgen for vanlige folk som har problemer, er det ingen grunn til å tvile på», skrev VGs kommentator Hanne Skartveit. Bevisstheten rundt psykisk helse ble vekket da moren hennes jobbet på et kontor for studenter med psykiske lidelser. Gjennom årene har Erna Solberg besøkt flere av Frelsesarmeens institusjoner og snakket med folk. Da Gatehospitalet fylte ti år, var det en tydelig rørt statsminister som takket for at det fantes et eget sykehustilbud til rusavhengige: «Dere renser ikke bare betente sår og trøster mennesker som ikke trodde det var trøst å få. Dere gir også mennesker verdighet».
Da Krigsropet får henne på tomannshånd, snakker hun om møter med enkeltmennesker som har gjort inntrykk.
‒ Det er viktig å lytte til brukernes egne opplevelser av hva man trenger. Å ikke gi opp folk er ekstremt viktig. Noen kan komme seg tidlig ut av et rusmisbruk. Andre bruker 20‒30 år, men å ikke gi opp er et grunnleggende prinsipp. Du må sørge for verdighet hvis folk har et rusproblem, og aldri gi opp troen på at folk kan komme ut av det.
Hun berømmer organisasjoner som satser på likemannsarbeid.
‒ Flere driver med basis i folk som tidligere har hatt et rusproblem eller er straffedømte. De har et sosialt entreprenørskap og baserer seg på erfaringen av å komme seg ut. Det er mange sterke historier som viser at når du blir møtt på en ordentlig måte, når du finner motivasjon til å komme ut av rusmisbruk, er det viktig med et hjelpeapparat som kan tro på deg. Da er det fint å ha enkeltpersoner eller rollemodeller å søke mot.

Målet er menneskene
Kanskje er hun selv en rollemodell? Vi har sett henne med hjelm på oljeplattform, i gummistøvler i regnskogen, som målvakt på fotballbanen med barn. Eller i avslappet samtale med rusavhengige på Frelsesarmeens kontaktsenter.
‒ Hva betyr det for deg være ute i felten?
‒ Jeg får energi av å være ute, se og møte folk. Det er viktig å høre hvordan ting faktisk fungerer og få tilbakemelding på det. Når vi ser bak alle de store sakene som Regjeringen behandler, er det faktisk mennesker.
Det dreier seg også om mennesker når Erna Solberg som en av 17 internasjonale pådrivere fremmer FNs bærekraftsmål. Utenfor idrettshallen ruller fargerike fotballer prydet med målene som skal gjøre verden til et bedre sted. Ett av dem er å «sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder».
‒ På hvilken måte er nm i Gatefotball med og fremmer helse og livskvalitet?
‒ Det bidrar til livskvalitet for de som deltar. En av de underliggende strategiene er «leave no one behind». Vi må sørge for at alle er med i denne utviklingen. I Norge har vi kommet langt med bærekraftsmålene, vi er jo et av verdens beste land å bo i. Men det betyr ikke at vi ikke har utfordringer, som innenfor psykisk helse. Den største levealdersforskjellen er knyttet til psykiske problemer, særlig rus. Hvis man skal gjøre noe med ulikhet i helse, må man sørge for å støtte opp om helsen til de som har et rusproblem og de med psykiske lidelser. Det dreier seg om å ikke gi opp enkeltmennesker.
‒ Ligger det også i din personlige filosofi?
‒ Ja, det er helt grunnleggende for min konservatisme. Målet for politikken må være menneskene. Vår filosofi i rusomsorgen er at du ikke bare kan tenke behandling og hjelp. Du må tenke rehabilitering og aktiviteter. Det arbeidet som gjøres i gatefotball, er å finne mening med livet. Om du er rusavhengig eller har vært det, betyr det noe å ha et sted å gå til. Det er stor ensomhet blant dem som forsøker å komme seg ut av sitt gamle miljø og begynne et annet liv, men her får de vennskap.
Erna Solberg ser at ettervern er god investering.
‒ Regjeringen har vært opptatt av å ha en sammenheng i ruspolitikken. Vi har kjøpt flere plasser hos private og organisasjoner, men også økt satsingen, som i spesialisthelsetjenesten. Opptrappingsplanen for rusomsorg i kommunene dreier seg om ettervern; muligheten til å få bolig, et støtteapparat og oppfølging. Vi har lagt mye av dette på kommunene, for det er der folk bor, og det er mange organisasjoner.
‒ Vil dere hjelpe kommunene med øremerkede midler?
‒ Kommunene trenger ikke alltid å få øremerkede midler til det de følger opp. Vi gir øremerkede midler til bolig, innenfor et boligsosialt program, og til boliger innfor rus. Vi har et høyere nivå på utleieboliger nå. Og vi følger med på hva kommunene bruker pengene på. Det er en satsing ute, men det er viktig at kommunepolitikerne er vaktbikkjer. Jeg tror mer på lokalt eierskap til prosjektene enn statlig detaljstyring. Vi ser at det bygges ut. Det vanskelige er sakene i krysningspunktet mellom psykiatri og rus, og som vi må følge opp.

Det kan skje alle

‒ Det er viktig å huske at det kan skje alle; om du får et barn som blir rusavhengig, selv utvikler rusavhengighet, eller får psykiske 

Erna på banen
Statsminister Erna Solberg stilte opp med ballpremie til det kvinnelaget som vinner NM, signert Arnold Schwarzenegger. Foto: Mette Randem/Frelsesarmeen

problemer og selvmedisinerer deg. Noen er kanskje mer disponert for å utvikle avhengighet, men ingen av oss er garantert mot å komme i en sånn posisjon eller bli pårørende. Det bør folk ha til ettertanke: Alle de du ser som sliter tungt, er barna til noen. Rusavhengighet rammer ikke bare den som har problemet, men hele kretsen rundt. Det får store ringvirkninger. Derfor er gleden enda større når de klarer å komme seg på beina igjen, sier hun og peker på de bakenforliggende årsakene.

‒ Innimellom er rusmisbruk symptomer på noe annet. Mange, særlig de som begynner tidlig, har opplevd overgrep, omsorgssvikt, eller det å ikke mestre på skolen. Som politiker tenker man på alt det store som må gjøres, men man må også hjelpe dem som har utfordringene, hjelpe tettere på.
‒ Har møter med enkeltmennesker virket inn på politiske beslutninger?
‒ Alle jeg har møtt som har en rusutfordring, gir et bakteppe. Det er ofte lurt å spørre de som har kommet seg ut, hvordan de opplever tjenestene. Da får du kanskje et litt mer sannferdig bilde. Innimellom treffer jeg mennesker der jeg spør meg hvordan de klarer å stå på beina, for de har hatt et så hardt liv. Det er alt fra vanskelig oppvekst og overgrep, via mange harde år på kjøret. Likevel står de oppreist, klarer seg og vil noe nytt. Det er imponerende.
Erna Solberg vil jobbe for et bedre ettervern, tydelig prioritet i spesialisthelsetjenesten og økt kunnskap.
‒ Vi må forske mer på hva som fungerer og ikke. Avhengighet og psykiatri er også et mentalt spørsmål. Det finnes mange behandlingsformer som vi ikke vet om oppnår gode resultater. Vi har satt i gang arbeidet med den store reformen som dreier seg om at reaksjonen på ulovlig bruk av substanser ikke skal være fengsel eller bøtelegging, men et tilbud i helsevesenet og oppfølgingstjenester. Det dreier seg ikke om legalisering, men om å møte de som har et avhengighetsproblem med behandling istedenfor straff. Det skal vi få på plass i løpet av denne fireårsperioden. Men det krever også politiarbeid. Fortsatt skal salg og omsetning være forbudt.

‒ Hvorfor har du et spesielt engasjement for de sårbare i samfunnet?

Erna på banen
– Det er viktig å lytte til brukernes egne opplevelser av hva man trenger. Å ikke gi opp folk mener jeg er ekstremt viktig, sier statsminister Erna Solberg. Hun sparket i gang en kamp da Frelsesarmeen nylig arrangerte NM i gatefotball på Kongsvinger. Foto: Mette Randem/Frelsesarmeen

Være en del av noe
Det er tid for avspark. Cathrines lag, Sandvika, venter utålmodig i ballbingen. Erna Solberg har lovet å sparke i gang kampen mellom dem og Arendal. Ut på arenaen kommer statsministeren og media i stivt tempo.
‒ Nå kommer Erna! roper svette spillere.
Iført knallrød kjole strener hun inn i bingen. Under armen har hun en egen ball til det kvinnelaget som vinner NM, signert Arnold Schwarzenegger:
‒ Det passer bra her med hans slagord, «I’ll be back!» Lykke til med resten av turneringen! sier statsministeren og retter et solid spark inn til keeper.
Dermed er kampen i gang. Men ikke for pressen. De vil vite hva hun tenker om rusforebygging, pengebruk og Champions League. Krigsropet hiver seg inn i rekken:
‒ Er det noe du har sett og hørt i dag, som du tar med videre inn i politikken?
‒ Ja, det gjør jeg. Dette understreker noe ekstremt viktig: Ettervern, deltakelsen og tilstedeværelsen. Følelsen av å være en del av noe er avgjørende hvis du skal snu og forandre livet ditt. Mer rekker hun ikke å si. Nok en fotballspiller slenger armen rundt henne og vil fotograferes. Ti portretter senere er seansen over. Livvaktene loser Solberg inn i Mercedesen, og følget forsvinner. For de 429 spillerne er kampen langt fra over. Den fortsetter også utenfor banen.