a123

Evangeliet etter Eidslott

Lyrikeren Arnold Eidslotts siste diktsamling har nettopp kommet. – Det er en makt som bruker meg. Diktningen er ikke noe jeg har villet, men måttet, sier han.

Evangeliet etter Eidslott
Arnold Eidslott har gitt ut 27 diktsamlinger. – Jeg har aldri bestemt meg for å skrive et eneste dikt, men jeg har alltid visst når jeg har måttet skrive dikt, sier han. Foto: Sissel Svendsen

Arnold Eidslott har aldri bestemt seg for å skrive et eneste dikt.

– Men jeg har alltid visst når jeg har måttet skrive, forteller han ljomende lavmælt.

Denne måneden utgir han diktsamling nummer 27.

– Jeg regner med at denne diktsamlingen blir den siste jeg gir ut. Derfor fikk den navnet Postludium, sier 86-åringen.

Eidslott omtales som en av landets fremste og mest særegne lyrikere i etterkrigstiden. «Som en fornyer av kristen lyrikk», forteller Wikipedia. Den prisbelønte lyrikeren har mottatt Statens æreslønn siden 1986.

 

Hører en linje

Han vokste opp på en vindfull øy utenfor Ålesund. Som ung seilte han i kystfart og utenriksfart. Størstedelen av yrkeslivet har han likevel vært telemontør i Ålesund kommune. I mer enn førti år jobbet han med stolpesko og hjelm og alltid med en notatbok i lomma, klar til å skrive ned diktene som kom til ham.

– Det begynner med at jeg plutselig hører en linje eller to, toppen tre. Jeg husker ikke så godt, så derfor skriver jeg dem ned med en gang. Når jeg kommer hjem, bearbeider jeg tekstene rent håndverksmessig, forklarer han.

Andre ganger våkner han på natten av korte linjer han må skrive ned.

– Det er en makt som bruker meg. Dette er ikke noe jeg har villet, men måttet, fortsetter han.

 

MANNEN

Du bandt meg til rolig gjerning

– til et liv som er i dag og i morgen det samme.

Ingen vind gjør mine dager opprørte

som havsletten under Kap Horns mytiske belte

eller de heftige splittede stormskyer

over kaukasisk trakt

– men hjertet er større enn havet

dypere, farligere

enn kirkegården for de gamle skip

og mer stormfylt enn azurens armé

av stormladede travle.

Fra Vann og støv, 1956

 

– Det var noen der

Er diktningen et kall?

– Da jeg debuterte i 1953, fikk jeg beskjed om at jeg med nennsom og forsiktig hånd skulle føre kristentroen inn i alle mine bøker, og det har jeg forsøkt å gjøre, svarer han.

 

I NATTEN

Jeg er ny på kloden.

Alt var nytt ved min ankomst.

I stillhet vil jeg gå ut og erobre.

Det er ikke de gamles visdom jeg leter etter.

Jeg er naken og alene i rummet.

Brenner bøker og taler med Gud.

 

Min panne løfter seg mot Saturnus som lyser.

Jeg hilser det sitrende firmament med glade rop.

For jeg er ny på kloden i natt.

Brenner bøker og taler med Gud.

Han ber meg gjøre store ting.

Tegne nye kart over kosmos.

Spinne udødelige dikt av månestråler.

Han er vanvittig, vår store Far!

Men jeg vil være Ham trofast og lydig.

 

Legg ut, min sjel!

Svøm gjennom den nattblå luft mot Castor!

Jeg vil tegne himmelkart og spinne dikt av månestråler.

Fra Vinden taler til den døve, 1953

 

Han hadde med en søndagsskoletro hjemmefra. Den ble til voksentro da Arnold gikk på realskolen og bodde alene på hybel. Menyen bestod for det meste av brød og margarin, men fruen på gården hundre meter unna hybelen, lot ham hente en halv liter melk hos henne hver kveld.

– En kveld jeg var der borte, hørte jeg så vakker sang fra stuen. Fruen fortalte at det var bønnemøte og inviterte meg inn. Jeg hadde ikke noe personlig forhold til kristendommen da, men alt der var så vakkert. I løpet av kvelden knelte jeg i stuen sammen med de sju, åtte andre.

Han gikk tilbake til hybelen sin, men fikk ikke sove den natten.

– Det var et lys i rommet, begynner han og fortsetter mildt.

– Det var noen der, men jeg ble ikke skremt. En stemme sa at jeg ikke måtte komme nærmere, for da ville jeg bli redd, forteller han.

– Jeg kan ikke forklare det, men jeg skjønte at det var Jesus. Jeg er overbevist om at det var Jesus.

Da Arnold Eidslott gikk til skolen dagen etter, følte han at han var en annen.

 

sissel.svendsen(a)frelsesarmeen.no

 

Dette er et utdrag av hovedsaken i Krigsropet nr 3 2012, du finner flere smakebiter her.