a123

Får alle hjula til å gå rundt

Enten det er på sykkelen eller i Frelsesarmeen, så legger han alltid inn det høyeste giret. For når Arnt-Willy Hjelle skal gjøre noe, vil han gjøre det ordentlig.

Får alle hjula til å gå rundt
Arnt-Willy Hjelle er klar for å sykle Trondheim-Oslo på 16 timer. Foto: Kai-Otto Melau

Han har terpa på sykkelteknikk og sittestillinger. Sykkelkjedet er grundig smurt, og gir og bremser justert på trek- landeveissykkelen hans. Ekstraproviant er på plass i jakkelommene på ryggen, og reservedelene klare under sykkelsetet.

I år har Arnt-Willy Hjelle bestemt seg for å sette ny personlig rekord på sykkelrittet Trondheim-Oslo. Tiden skal ned med 1 time og 20 minutter fra tidligere bestetid på 17.20, og det med god hjelp av lagkameratene i Norges største sykkelklubb, Sportsklubben Rye.

– Jeg er nok en sånn type som går ordentlig inn for ting når jeg først har bestemt meg for noe, sier han.

Til daglig er Arnt-Willy produksjonssjef i Fretex Norge AS. På kontoret hans på Alnabru i Oslo innrømmer han at det var 40-årskrisa som fikk ham på sykkelsetet.

– Jeg skjønte jeg måtte ta noen grep, smiler han.

Arnt-Willy grep til sykkelen. Da han vokste opp i Tinn i Telemark, var sykkel det eneste framkomstmiddelet han hadde, og siden har han likt å sykle. På den fikk han brukt utforskertrangen sin, og dermed var det nærliggende å gripe til sykkelen i kampen mot hjerteinfarkt og badevekta. 40-åringen meldte seg inn i sykkelklubb, fulgte treningsprogram systematisk, og gjennomførte fort både SykkelBirken fra Rena til Lillehammer og flere lokale sykkelritt.

Syklinga var åpenbart et grep han har tatt med glede. Han legger inn høyt gir når han forteller om den herlige frihetsfølelsen han opplever på asfalt og skogsveier. Landeveissykling og offroad er like bra. Konkurranse eller sakte tempo på viddene i Vinje med kona og gode pauser er fantastisk på hver sine måter.

Arnt-Willy var særdeles godt fornøyd med sykkelsatsningen sin helt til han fikk vite at svogeren hans skulle sykle Trondheim-Oslo.

– Det likte jeg skikkelig dårlig, ler han.

Slik kom den store styrkeprøven på merittlista til Arnt-Willy.

 

Som en renselse

Arnt-Willy hadde akkurat flyttet til Hamar og gikk siste året på ungdomsskolen den kvelden han kom hjem og ukjent mann var på besøk hos familien. Gjesten presenterte seg som lensmann i Løten og fortalte at han hadde observert Arnt-Willy med litt for stor fart på mopeden gjennom bygda. Jo, tenkte Arnt-Willy, det var ikke helt umulig, det.

Men møtet som Arnt-Willy først trodde skulle gi ham trøbbel, førte i stedet til at han begynte i Frelsesarmeen.

– Senere ble til og med denne lensmannen svigerfaren min, smiler Arnt-Willy.

«Lensmannen» var ikke lensmann. Men han var soldat i Frelsesarmeen på Hamar og hadde hørt nyss om at noen frelsessoldater hadde flyttet fra Telemark til Hamar. Gjesten hadde hørt at mopedisten også kunne spille piano og ville gjerne ha ham til å hjelpe ungdomskoret med pianospill.

Arnt-Willy stilte på neste møte. Ikke bare for å være snill, men for det første var det opptil flere søte jenter i koret, og i tillegg syntes han det var ok å få brukt den pianoferdigheten han faktisk hadde. Nå synes han det er litt artig at det var tanta til Odd Nordstoga som lærte ham å spille piano.

– Jeg trivdes og ble fort en del av miljøet, men hadde ikke noen bevisst kristen tro de tre første årene der. De aller første barneårene mine bodde vi i Rjukan, og der var jeg med foreldrene mine i Frelsesarmeen, men i Vinje ble det bare sporadiske besøk på juletrefester. I kormiljøet på Hamar opplevde jeg fort at de som hadde tatt et standpunkt for Jesus, hadde noe fint og godt som ikke jeg hadde. Jeg følte jeg mang-let noe i forhold til dem, sier han.

Han var rundt 20 da han fant det han etterlyste. På et møte i Frelsesarmeen tok han imot invitasjonen til å gå fram til botsbenken. Mens han knelte der, var det noe som løsnet inni ham.

– Som en mental renselsessak, sier han, litt usikker på ordvalget.

Fra før visste han godt hva Frelsesarmeen lærte og stod for, og nå var det som denne renselsen overbeviste ham om å stå for det samme: Følge etter Jesus, forkynne om ham til andre, og velge avholdsstandpunktet. Han hadde kjent det som står i Johannesevangeliet at «den som vil gjøre Guds vilje, skal kjenne om den er av Gud.»

Ungdomsmiljøet i Løten hadde gitt Arnt-Willy førstehåndskjennskap til festing og alkohol. Han nøler ikke med å fortelle at han sikkert hadde potensiale for å skli inn der, men etter dette, ble det helt uaktuelt.

– Lysten på festing og drikking ble bare borte. Fra den dagen jeg knelte etter møtet, ble det noe annet jeg fikk mye mer lyst på, sier han.

 

Flyttet til sine egne

Arnt-Willy hadde aller mest lyst til å drive med musikk. Lysten førte ham til musikklinja på Frelsesarmeens folke-høyskole, dirigentjobber for diverse skolekorps, og mellomfag i musikk, før han pensa over på salg og markedsføring. Som frelsessoldat engasjerte han seg i Templet korps i Oslo, blant annet som trombonist i hornmusikken.

Nå forkynner han tilfreds at Frelsesarmeen passer perfekt for ham.

– Frelsesarmeen står for suppe, såpe, frelse. Den hjelper mennesket både sjelelig og legemlig. For meg er det flott å være i en organisasjon som setter mennesket og menneskeverdet høyt. Jeg er en person som er glad i mennesker, musikk og gode fellesskap, og alt dette får jeg tilfredsstilt i Frelsesarmeen.

Tjue år etter at Arnt-Willy knelte ved botsbenken på Hamar, kjente han en ny uro. Det var et eller annet som ikke stemte. Han hadde hatt mange andre spennende jobber i næringslivet, etablert seg med familien i Lillestrøm, og hadde flust av oppgaver og gode venner i Templet. Han hadde alt han kunne ønske seg, bortsett fra at denne murringen ikke ga seg. Samtidig reflekterte han mer og mer over at han reiste fra lokalmiljøet sitt og til Oslo flere ganger i uken. Noe i ham sa at han heller burde formidle Frelsesarmeens budskap for menneskene der han bodde. Han fikk en sterk trang til å bli en synlig frelsessoldat i sitt eget nærområde og for flesteparten av de menneskene han kjente.

– Da opplevde jeg det jeg ikke hadde skjønt hva var, når noen snakker om et kall. Det som hadde vært så superviktig for meg, å sitte ytterst på trombonerekka var nemlig top of the top, ble mindre viktig, forteller han.

Arnt-Willy og kona Anne avviklet oppgavene de hadde i Templet og dro på den første visitten til Frelsesarmeen i sykkelbyen Lillestrøm. Der fikk Arnt-Willy bekreftet at uroen var gudgitt.

– Det satt noen få eldre mennesker der da Anne og jeg kom dit og fortalte om avgjørelsen vår.

«Ja, dette har vi bedt bevisst om i flere år», fortalte de.

Høsten kom med ny oppstart i korpset. De tilårskomne medlemmene fortsatte med ansvaret for Hjemforbundet, Frelsesarmeens kvinnearbeid, og Arnt-Willy og kona startet aktiviteter for barn, som de glødet spesielt for. Nå har Frelsesarmeen i Lillestrøm ulike barnegrupper, ungdomsklubb og koret fresko for foreldre som likevel er der og venter på barna på sine aktiviteter. Flere har blitt tilhørigmedlemmer. Søndag er hoveddagen med gudstjeneste og bordfellesskap etterpå.

– Og da er det skikkelig oppdekning med rundt 40 barn og voksne rundt småbord. Ikke noe stående servering med pappkrus i hånda, smiler Arnt-Willy.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Får alle hjula til å gå rundt
Det er viktig for Arnt-Willy å være aktiv frelessoldat i nærmiljøet sitt på Lillestrøm. Foto: Kai-Otto Melau

Kjempestolt

For når Arnt-Willy gjør noe, skal det være kvalitet. Han har byttet ut det private næringslivet med stillingen som produksjonssjef i Fretex.

Allerede i 1905 startet Norges første attføringsbedrift under navnet Elevator. Den gangen fikk alkoholikere og arbeidsledige i Kristiania arbeid ved å samle inn papir og hogge og selge ved. Siden har Fretex kontinuerlig vært Norges største attføringsbedrift. Nå samarbeider Fretex om attføring med 3000 forskjellige bedrifter og sysselsetter 2000 personer, hvorav 1600 er på attføringstiltak. I 2012 resulterte det i at 351 personer fikk arbeid i andre bedrifter etter å ha deltatt i attføringsprogram hos Fretex. Nordmenn leverer 30 tonn klær til Fretex hver eneste dag.

Arnt-Willy har ansvar for innsamling av tøy, møbler og krims, papir og sikkerhetsmakulering. Han har også hovedansvar for 1800 innsamlingsbokser, plasseringen og tømmingen av dem. For biler som henter og utplukkingen og den videre fordelingen til 39 forskjellige butikker eller eksport. De siste årsrapportene viser at 20 prosent går til butikk og 60 til eksport.

– Jobben min er en god miks av business og det å hjelpe mennesker, og for min egen del synes jeg det er flott å få bruke ressursene mine på noe helhetlig. Jeg er kjempestolt av at Frelsesarmeen eier en bedrift som til de grader jobber så bra, hjelper så mange mennesker, gjør så mye for miljøet og har bygd opp et så godt renommé. Det er bare helt fantastisk å få jobbe i en bedrift med vår visjon: «Vi gir folk grunn til å tro på fremtiden». Jeg blir ydmyk når jeg tenker på hvordan det startet for over hundre år siden og alle de som har våget å gå skrittene, tatt løftene med å utvide til alle de produksjonsanleggene vi har i dag.

Produksjonssjefen har snakket seg opp til de høyeste girene igjen. Når han får spalteplass til å fortelle om Fretex, gjør han det ordentlig. Arnt-Willy er ikke markedsførerutdannet for ingen ting. Dessuten kan han dokumentere uttalelsene sine med omdømmeundersøkelsen fra 2012 som hadde svært høyt score, hele 87 prosent.

– I dag har Fretex en unik posisjon blant befolkningen og myndighetene, og man får ikke den posisjonen bare fordi man er hyggelig, men fordi man gjør en veldig bra jobb enten det er innenfor attføring eller innenfor miljø, mener han.

 

Stor stas

Produksjonssjefen vet at suksessen til Fretex til dels rir på en gjenbruksbølge i samfunnet generelt. Like fullt blir han både stolt og glad når politikere og offentlige instanser inviterer Fretex til samtale.

– Vi er veldig synlige og gjør mye fancy, men også samfunnsnyttig. Derfor er det ofte lett å komme i dialog med politikere og bli lyttet til, sier han og legger til at stoltheten blir forsterket i kontakt med myndigheter og store bedrifter.

– Fretex er ikke en del av den kyniske businessverdenen, men vi må likevel jobbe bedriftsøkonomisk og vise resultater. Sammen med at vi jobber med mennesker som skal videreføres ut til arbeid, gir dette en veldig spennende dynamikk, poengterer han.

Sommeren for to år siden opplevde Arnt-Willy å forene Fretex og sykkelsporten. Produksjonssjefen, Fretex-ansatte og Fretex-fan stilte sammen på ReCykling Fretex fra Kirkenes, via Vestlandet og Mandal til Oslo. Sammen lagde de fest og blest om Fretex i tre sommermåneder.

I år skal Arnt-Willy gjøre Trondheim – Oslo unna på 16 timer. Han liker å ha progresjon i det han driver med.

 

sissel.svendsen(a)frelsesarmeen.no

 

Denne artikkelen er hentet fra Krigsropet sommernummer 2013, du finner flere smakebiter på krigsropet.no.