a123

Farlig flørt

Det nærmer seg påske. Kampen mellom det gode og det onde føres fra Golgata til påskekrimmen. Hvorfor fascineres vi av ondskap?

Farlig flørt
– Krim er flørt med forbudte følelser, mener forfatter Karin Fossum. Foto: Håkon Gullvåg

– Ondskap er fravær av medfølelse. To ting gjør oss menneskelige; anger og medfølelse. Det er egenskaper vi er alene om på vår klode. Et menneske uten anger, uten medfølelse, er ondt og farlig, sier Karin Fossum.

Forfatteren har undersøkt det onde individet i roman etter roman. I hennes siste bok, Jeg kan se i mørket, er Riktor en høflig og stille mann – når folk ser. Når han er alene med de eldre på sykehjemmet der han jobber, utsetter han dem for ubarmhjertige lidelser. Han mener også at han ikke er den eneste med slike tilbøyeligheter; tidlig i romanen sier han at «når det kommer til ondskap, tror jeg hva som helst om alle.»

– Jeg tror det er mye negative følelser og tanker som aldri kommer ut i lyset. Det er ganske mange mennesker som en eller flere ganger i løpet av livet ønsker livet av et annet menneske. Men derfra er det langt til handling, sier Fossum.

Hun burde vite hva hun snakker om. I flere titalls bøker har hun gått opp veien fra frustrasjon til overgrep. Fossum er også kvinnen bak etterforsker Konrad Sejer, som opptrer i så langt ti romaner, én film og fire tv-serier. Ingen er trygge, verken barn eller gamle.

– Jeg mener ondskap finnes, og onde mennesker, jeg har aldri vært i tvil om det. På grunn av yrket mitt har jeg fulgt mange virkelige kriminalsaker i media, og sett mange drapsmenn som er så blottet for medfølelse at de kommer inn under betegnelsen ond. De har det felles at om de blir tatt, har de alltid en unnskyldning.

Forbudte følelser

På forlagets nettsider hevdes det at forfatterens varemerke er «viljen til å forstå det kompliserte grunnlaget for menneskenes handlinger». I tillegg til å prøve å forstå pedofile og drapsmenn, har hun også skrevet sterke bøker om samlivsproblemer og psykiatri.

– Er alle i stand til å begå onde handlinger?

– Nei, jeg tror ikke det. Det finnes mennesker som er blottet for kalkulering og beregning. Som eksempel bruker Fossum jødene som overlevde holocaust. Mange tenkte aldri på hevn, derimot forsøkte de å forstå Guds plan med de store prøvelsene de ble satt på i leirene.

– Men det finnes ekstreme situasjoner der alle kan bli brutale. Og hevn er en velkjent menneskelig følelse. Ifølge Bibelen en følelse vi helst ikke skal ha, men dypt menneskelig, sier Fossum.

For vi trenger å kjenne rettferdighet. I vårt samfunn er den sjaltet inn i rettsapparatet, der den kriminelle isoleres og samfunnet tar en kollektiv hevn. Vi setter klare grenser mellom oss og dem. Når saken er løst og dommen er avsagt, kan vi puste lettet ut. Livets paradokser spilles ut for oss, vi identifiserer oss, tar avstand, pirres, opplyses – eller underholdes.

– Krim har en veldig tiltrekningskraft?

– Krim har alltid fascinert folk. Alle har noen i livet de godt kunne blitt kvitt, så det er en flørt med forbudte følelser, mener forfatteren.

Hun påpeker også at mange er ute etter den forutsigbare spenningsopplevelsen. En vanlig roman kan ha flere åpne spørsmål, men tar du en krim fra bokhylla så vet du hva du får. Det skjer noe forferdelig, så kommer helten og setter alt i balanse.

– Det er ikke i den sjangeren du finner de største romanene. Men det har vært et oppsving de siste ti årene.

 

Dette er et utdrag av en artikkel i Krigsropet nr 12, 2012, du finner flere smakebiter her. Liker du magasin bedre på papir? Fyller du ut dette skjemaet sender vi deg et gratis prøvenummer i posten. Du kan også gi prøvenummeret til en venn.