a123

Flukten fra blitzregnet

Flukten fra blitzregnet

Da Helene Rask levde et liv i glamourbransjens tøffe virkelighet, turte hun ikke å be.
– Jeg følte at jeg levde et liv på kanten, sier Helene. Hun har erfart at det aldri er for sent å snu.

Tekst: Heidi K.J. Goodreid
Foto: Kai-Otto Melau
Tekstutdrag: Ingen skam å snu (Helene Rask/Hermon forlag 2013)

 

Til mitt store forbilde Helene Rask.

Hei Helene Rask. Jeg har så lyst til å bli modell som deg, og min største drøm er å bli en del av Rask Models. Dere gjør så mye gøy. Til konfirmasjonen ønsker jeg meg bare penger så jeg kan kjøpe silikonpupper. (...) Jeg er villig til å gjøre hva som helst for å bli en del av teamet. Er passe slank, 171 cm og får allerede tilbakemeldinger fra gutter på at jeg er digg og ser bra ut. Kan nesten ikke vente med å bli gammel nok til å få meg silikonpupper. Kan du please vurdere meg og si om jeg har potensial?

Hilsen jente 12 år.

Da Helene Rask (32) åpnet denne e-posten en morgen for fem år siden, bestemte hun seg for å lukke glamourmodellbyrået Rask Models. Legge karrieren på hylla, og starte på nytt. «Hva er det jeg har gjort? Hvilke verdier er det jeg har satt ut i livet når en jente på tolv år går med drømmer om silikonpupper? Jeg føler en inderlig skam og kjenner at nok er nok», skriver Helene i boka Ingen skam å snu. Helomvendingen var alt annet enn smertefri.

 

Flukten fra blitzregnet
Helene Rask er mer opptatt av indre enn ytre anerkjennelse nå. Foto: Kai-Otto Melau

Fantasifigur ble forbilde

Anne-Helene Rask Arnesen er 18 år. Som midterste barn i en søskenflokk på åtte, har ønsket om å bli sett hele tiden vært stort. Foreldrene viste henne kjærlighet i oppveksten, men med et annet kjærlighetsspråk enn hennes.

Med kroppsfiksert kjæreste, modelldrøm og ferske silikon-implantater, ringer hun Vi Menn og spør om å få være med i magasinet. Hun fjerner Anne og Arnesen fra navnet sitt, og stiller til testfotografering et par dager senere. Det var starten på en glamourmodellkarriere som varte i ti år. En periode med kroppspress, alkohol og ytre anerkjennelse.

– Jeg skjønte raskt at det ikke var et sted for sarte sjeler, sier Helene høstdagen vi møter henne på økologisk restaurant på Frogner i Oslo. Uten silikon og botox, men med hvitt mobilcover, nylakkerte negler og lett parfymeduft.

Karrieren til Helene eskalerte raskt. Stadig flere jenter så opp til glamourmodellen og ville være som henne. Kvinnen som virket så sikker i media, som ga ut singler og ledet modellbyrå. Innvendig hersket kaoset.

– Jeg følte på mye selvforakt, synd og skam.

Hun har vokst opp i en kristen familie på Nesodden, med bordbønn og økologisk mat på tallerkenen.

– Noen av de vakreste stundene i oppveksten, var øyeblikkene da vi ba sammen. Jeg holdt på troen i glamourbransjen også, men jeg følte at jeg levde et liv på kanten. Det står jo i Bibelen at du ikke skal lede noen til fall, og jeg var et forbilde for mange tenåringsjenter.

Helene ser ned i bordplaten.

– Jeg turte ikke å be, jeg følte at det ville være å utnytte situasjonen. Jeg visste jo at det jeg gjorde var feil, jeg hadde ansvar for det jeg hadde kommet opp i selv.

Da e-posten fra 12-åringen konstaterte hvor stor påvirkning hun hadde i unge jenters liv, vendte hun tvert ryggen til den beintøffe bransjen som hadde gjort henne til en stjerne. Det var ikke populært blant de tidligere kollegene og fansen. Protestmailene tikket inn.

– Jeg angrer ikke et sekund på at jeg gikk ut av det. Samtidig har erfaringen vært med på å forme meg.

– Svarte du 12-åringen?

– Ja, jeg skrev at hun er verdifull akkurat slik som hun er, og at hun burde fokusere på viktige ting som skole, utdannelse og å ta vare på familie og gode venner. Hun svarte aldri, men jeg håper det gjorde inntrykk likevel.

 

Flukten fra blitzregnet
– Jeg angrer ikke et sekund på at jeg gikk ut av glamourbransjen. Samtidig har erfaringen vært med på å forme meg, sier Helene Rask. Foto: Kai-Otto Melau

Tid for endring

Helene likte ikke personen hun hadde blitt de siste årene. Selvtilliten vaklet.

Jeg så plutselig ingen mening i å ha et kjent navn som sto for overfladiske verdier og usunne holdninger. Årene hadde gått så fort og hele veien hadde jeg løpt for ikke å kjenne etter, i frykt for å møte sannhetens ansikt i speilet. Plutselig var jeg blitt Norges svar på det unaturlige, det overfladiske, og jeg hadde gitt usunne verdier et ansikt. Det føltes så uendelig smertefullt. Det var jo alt annet enn det jeg innerst inne sto for. Tiden var inne for endring, tiden var inne for å begynne å elske seg selv oppriktig, ekte og i tråd med egne verdier.

Etter det store oppgjøret tok Helene utdannelse som gartner og coach, hun har nylig startet sin egen helsekostbutikk og kommet ut med bok på det kristne forlaget Hermon. Noen i forlaget leste en artikkel med henne i avisen Dagens helgemagasin og spurte om hun ville dele historien sin i en bok. De ante ikke at hun alt hadde den liggende på datamaskinen.

Det har vist seg at mediene fortsatt er nysgjerrige på hva hun har å si. Blant annet fortalte hun om glamourmiljøets skyggesider til Se og Hør. Om sex- og doppress. Om kollegaer som endte som prostituerte og sprøytenarkomane, mens hun følte seg «kjedelig og traust som takket nei».

– I Se og Hør nådde du kanskje noen av de gamle tilhengerne dine?

– Ja, det var derfor jeg stilte opp til intervju med dem. Klarte jeg å få noen inn i glamourbransjen, så er det mulig å få folk ut av den også. Det er viktig å rydde stien sin.

 

Innsiden teller

Nå ønsker Helene å inspirere ungdom til å være opptatt av annet enn å få ytre bekreftelse, og heller arbeide med å bygge indre styrke. Å bli glad i den de er innvendig og sette pris på hverdagens små gleder. For den ytre anerkjennelsen er kortvarig, den må man hele tiden kjempe for å få. Lykken er ikke i glamourbransjen, mener hun.

– Jeg har lyst til å reise rundt på skoler og dele min historie, sier hun og forteller om en lærer som kom bort til henne på et kjøpesenter og sa høyt så alle rundt kunne høre det: «Jeg vil takke deg for at du deler.» Hun hadde brukt boken i undervisningen.

Opprinnelig var ikke tanken at boken skulle inn i bokhyller rundt om i landet, den skulle bare ned på papiret. Helene følte bare at hun hadde mange livserfaringer å jobbe seg gjennom for sin egen del.

– Jeg følte at verdigrunnlaget mitt hadde blitt vannet ut. Det jeg hadde gjort kjentes skamfullt. Samtidig innså jeg at det var ingen skam å snu.

Helene fylte dagene med gartnerarbeid, og det gjorde godt å grave i jorda etter å ha gravd i sjelen. Når takene var ekstra tøffe og hun kjente på ønsket om å «gjøre slutt på alt», kom Gud til henne tydeligere enn før.

Han har vist seg god og sterk i sitt nærvær, men til stede også i mitt fravær. (…) Troen og kristendommen har alltid ligget i meg, jeg var bare for redd til å våge å lytte, kjenne etter og se opp på Ham.

Troen fikk ikke skikkelig rotfeste før Helene møtte den kristne artisten Maria Solheim under innspillingen av tv-programmet 4-stjerners middag. Mens kamerafolkene gjorde klart til neste opptak, sank Maria og Helene ned i sofaen, og dypere inn i samtalen.

– Maria anerkjente meg på en måte jeg aldri hadde opplevd før. Hun fortalte meg at Gud aksepterer og anerkjenner meg akkurat slik som jeg er. Han tilgir alt, sier hun beveget.

Helene fikk en ny forståelse av Guds kjærlighet.

Følelsen av anerkjennelse fra Gud gjennom Maria, fikk meg til å innse at jeg ikke lenger trengte å skamme meg. Jeg hadde ikke ledet noen til fall med ond hensikt. Gud elsker meg uansett, og har hele veien sett meg.

Vakre Maria ba en stille bønn for meg og fikk meg til å innse at det ikke var noen skam å snu. Jeg innså at det aldri er for sent, uansett hvor mye man har rotet det til for seg selv, eller hvor svingete veien måtte føles.

 

Flukten fra blitzregnet
Helene Rask er opptatt av å inspirere ungdom til å bli mer opptatt av det indre enn det ytre. Foto: Kai-Otto Melau

Sterk rygg

Helene er merket for livet. Hun har to tatoveringer, en fra fortiden og en for framtiden.

– De tre stjernene på hånden er fra da jeg hadde modellbyrået Rask models med en stjerne i stedet for a-en, sier hun og vil heller fortelle om tatoveringen som er skjult under genseren.

– På ryggen har jeg teksten: «Led meg ikke inn i fristelse, men frels meg fra det onde.» Jeg kjente at jeg manglet ryggrad. Tatoveringen hjelper meg med å holde meg på plass. Den gjør meg sterk og leder meg på rett vei.

Helene er glad for at hun har fått troen tilbake i livet sitt, sterkere enn før. Den gir henne trygghet.

– Jeg starter alltid dagen med bønn. Ikke nødvendigvis for min egen del, men for mennesker jeg møter i livet.

Hun tenker blant annet på kundene i helsekostbutikken, som hun gir medisin, men kanskje enda viktigere: Gode ord og omtanke med på veien.

– Mange av dem har gått gjennom mye tøft, og for å håndtere det er det godt å ha noen å gå til.

Det er sjelden tvilen kommer over henne. Da er det i møte med mennesker som ikke tror, eller når hun i møte med urettferdighet kjenner at hun selv ikke strekker til.

– Tvilen stikker ikke veldig dypt, men når den kommer, vender jeg meg innover og kjenner etter i hjertet, og da blir det sånn, sier hun og setter en tykk strek i lufta.

– Hva er forskjellen på Helene Rask for ti år siden, fem år siden og nå?

– Helt innerst inne har jeg vært ganske lik. De som kjenner meg godt, vil være enig i det.

Utad mener hun likevel at det har vært en stor forskjell.

– For ti år siden var jeg ung og oppmerksomhetssøkende. For fem år siden stod jeg ved et veiskille. Jeg hadde en lang vei å gå ut av et selvskapt kaos. Jeg ville skape en tilværelse jeg kunne være stolt av. I dag føler jeg meg hel for første gang. Nå handler ikke livet bare om meg, sier hun.

– Det er fint å kjenne glede over den man er, ikke for hvordan man ser ut.

heidi.goodreid@frelsesarmeen.no

Intervjuet er hentet fra Krigsropet nr 43 2013, du finner flere smakebiter her. Bestill abonnement eller prøvenummer her

Krigsropets Facebook-side finner du her.