a123

Forebygg nød med rettferdighet

Når professor i samfunnsmedisin Per Fugelli skal rose Frelsesarmeen, er budskapet klart: Gjør mer!

Forebygg nød med rettferdighet
– Ingen har mer ubrukt påvirkningskraft enn Frelsesarmeen, mener professor i samfunnsmedisin, Per Fugelli. (Foto: Thomas Haugersveen)

Per Fugelli er ikke redd for å støte. Han er heller ikke redd for å refse. Som lege og professor i sosialmedisin har han også gjort seg hørt gjennom mange år som profilert debattant i alle slags media. Når Krigsropet treffer ham i forbindelse med Armeens 125 år i Norge, ber vi om to ting: En kommentar til tiden som har vært, og en utfordring til tiden som kommer.

– For det første har Frelsesarmeen i 125 år vært et sosialmedisinsk rikshospital som har gjort livet bedre for mange hundre tusen mennesker i dette landet, og det er ufattelig viktig i seg selv. For det andre har Frelsesarmeen vært med på å bevare respekten for kristendommen i Norge, og det er det neimen ikke alle som har gjort. Frelsesarmeen har vært bærer av kristendommens grunntanker, barmhjertighet og nestekjærlighet, i stedet for å kjempe om revir, sannhet og falsk toleranse. For det tredje tror jeg vi hadde hatt et kaldere, hardere samfunn uten Frelsesarmeen, fordi Frelsesarmeen har vært med på å vise at det gode finnes, sier Fugelli.

Det var kommentaren.
Her følger utfordringen.

Rettferdig forebygging
– Frelsesarmeen jobber med sosialmedisin, i betydningen å hjelpe fram likeverd og å være vaksine mot sorteringssamfunnet. Det er flott å gi suppe, såpe og frelse til enkeltmenneskene. Men om jeg skulle ønske meg mer, er det at Frelsesarmeen også er sosialmedisinsk i betydningen å arbeide for det rettferdige samfunn. Dere må gå på krigsstien for å forebygge nøden med rettferdighet, formaner han.

– Frelsesarmeen sitter på en unik sosialmedisinsk observasjonspost og kan være en tydelig budbærer for hva som produserer nød. Hva gjør at vi får et konkurransesamfunn som støter mennesker ut i rus, fattigdom, sjelenød og selvmord?

Professoren sier han har mer felles med Frelsesarmeen enn det sosiale engasjementet.

– Jeg er forelsket i Jesus. Det har jeg vært hele mitt liv, sier professoren, som i neste åndedrag omtaler seg selv som gudløs hedning.

Grunnen til det langvarige kjærlighetsforholdet er Jesu to roller som hjelper og samfunnsrefser.

– Han viste barmhjertighet som hjalp den enkelte, enten det var horer, spedalske, blinde eller døende, men jagde også pengevekslerne ut av templet og refset de skriftlærde, de som tok patent på det riktige mennesket.

Den samme vreden beundrer han hos Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth.

– Generalen gjorde begge deler på en forbilledlig måte. Booth hjalp mennesker, men refset også de viktorianske aristokratene og pengefolkene for at de holdt folk nede i slum og fattigdom. Dere må børste gullstøvet av Booth og se at han var en farlig mann, sier Fugelli, og peker på at Jesus var så farlig at han ble korsfestet for det.
Til sammenligning slapp Booth billig unna. Han ble bare baktalt og dynket i egg og tomater.

Systemkritikk: Være til
– Det er tankevekkende at Frelsesarmeen har et så stort oppdrag at man kan segne, og så kommer jeg og sier frekt: Gjør mer. Det er ikke i mangel på respekt, men i erkjennelse av at dere kan mer.
Frelsesarmeen har en rik arv å forvalte. I England var Frelsesarmeen med på å forby barnearbeid og heve den seksuelle lavalderen fra tolv til seksten. I Norge startet Armeen barnekrybber for alenemødre, en forløper for barnehagene, og en lang rekke sosiale hjelpetiltak har blitt anerkjent og kopiert av det offentlige. Krigsropet var fra første stund et konfronterende organ for sosial forandring. Har det praktiske arbeidet tatt over for systemkritikken?

Positivt nærvær
Frelsesarmeen har valgt å fokusere kreftene på to områder. Først og fremst hos de nødlidende, med hjelp og forebygging, dernest hos makthaverne, med informasjon og lobbyvirksomhet.

Fugelli etterlyser mer. Han vil ha Frelsesarmeen i media. Det er nemlig ikke bare utslåtte og politikere som trengs for å slåss mot sorteringssamfunnet, konkurransesamfunnet og de politiske kreftene – men du og jeg.

– Mange krefter og interesser i Norge prøver å bygge ned velferdsstaten og få oss til å tro at livet er en kamp, at vi må være kyniske. Både i skole og arbeidsliv er det en økende dyrking av styrke og forakt for svakhet, det motsatte av hva Jesus og Booth ville. Mister vi troen på det gode, så forvitrer fellesskapet, vi får mistillit, mistanker og alle blir besatt av å passe på seg og sitt. Det skaper et darwinistisk klatrestativ hvor taperne faller ned, mener Fugelli.

– Derfor er det så ufattelig viktig at noen med troverdighet og tillit lar sin stemme høres. Folk i Norge er glade i Frelsesarmeen fordi Frelsesarmeen står for det gode. Frelsesarmeen gir en viktig påminnelse om at det gode finnes. Bare at Frelsesarmeen er der og gjør gode gjerninger, dag og natt, har en positiv konsekvens. Det gjør at mennesker i landet bevarer troen på at det gode finnes, at felleskapet finnes og at det finnes mennesker som bryr seg om andre.

Dette er et utdrag av en artikkel i Krigsropets første nummer i 2013. Du finner flere smakebiter her.