a123

Fredens mann

Fredens mann

– En av de fineste replikkene er «Velsigna er dei som skapar fred, dei skal kallas guds born.» Kan ikke bare alle tenke det en gang om dagen? Skap fred! sier Frank Kjosås. På scenen spiller han Jesus.

– Bra jobba, Frank!
Det er tre dager siden premieren på Bibelen på Det norske teatret og første hverdag etter den stående applausen. Frank Kjosås har nettopp lukket døra til teatersjefens kontor, kjøpt seg noen karbohydrater og slått av en prat med noen kollegaer.
Han svever over kantinestolen. Øynene gløder. Hendene klarer han ikke å holde i ro.
– Teatersjefen hadde skrevet ut kritikken fra Dagsavisen. Den var veldig fin, det er gøy å få hyggelig input, sier 31-åringen.
– Jeg har jo gått med skylapper i tre uker og fire dager.
Tiden han hadde fra han fikk beskjed om at han ikke lenger skulle spille Kain, men Jesus og Isak i Det norske teatrets storsatsing. Fra en birolle til hovedrolle. Fra ondskap til godhet. Fra å drepe sin bror til å bli ofret for menneskenes skyld.
– Å favne over en skjebne som Jesus på tre uker, det er ikke lett, men det har vært interessant, sier han.
– Jeg vil ikke kalle meg personlig kristen, men Jesus må jo ha vært en av tidenes klokeste menn. Man kan lære en ting eller to av kjærlighetsbudskapet hans, altså!
Dette er ikke første gang Frank har blitt kjent med Jesu oppfordring om å elske sin neste som seg selv. Som barn gikk han på søndagsskolen i kirken i Øystese, og som ungdom sang han i det kristne ungdomskoret.
– Jeg prøvde aktivt å gå inn i det og bli en god kristen.
Som voksen merket han at han ikke var enig i alt han lærte i ungdomstida. Troen var ikke lenger klokkeklar. Likevel er han fortsatt glad i gå i kirka.
– Det er et av rommene i verden der man får størst ro. Kirka er et fristed, der er alle velkomne. Det er jo også Jesu budskap, man skal ta imot alle mennesker likt. Det er jeg med på. 

Jernhest eller arbeidshest?
Frank har hatt det travelt siden han gikk ut fra Teaterhøgskolen i 2006. Tittelrollen i Peter Pan og Hamlet, Judas i Jesus Christ Superstar, Che i Evita og Fred i Halvbroren er bare noen av rollene han har spilt på teater, film og tv. Superlativene har haglet og hagler fortsatt over mannen som ble spådd at han kun ville få roller som prins og snill gutt. Lærerne hans kunne ikke ha tatt mer feil.
– Hvordan vil du beskrive deg selv?
– Glad, inderlig, romantisk og lat, hehe.
Med tre uker på å lære manuset til en av hovedrollene i Bibelen, et teaterstykke på nesten seks timer, var det ingen tid til å dra seg på sofaen.
– Når jeg jobber, jobber jeg virkelig som en jernhest. Jernhest? Arbeidshest må det vel være, jernhest er jo et tog… Når jeg jobber, sitter jeg oppe så lenge jeg kan, sover minst mulig og er mest mulig klar til å gå på jobb på teatret.
Under prøvene startet Frank et ambisiøst prosjekt, han skulle lese hele Bibelen før premieren.
– Jeg rakk bare å skumlese den, jeg måtte jo lære meg replikkene til Jesus.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fredens mann
Djevelen (Jan Grønli) forsøker å friste Jesus (Frank Kjosås) flere ganger i stykket. Foto: Per Manning/Det norske teatret

En av sekvensene det var sterkt å jobbe med, var Bergprekenen.
– Jeg har jo hørt den tusenvis av ganger hjemme i kirka i Øystese, men jeg har aldri hørt noen som har ment det når de har lest den høyt.
Han er opptatt av at teksten må formidles godt for at man skal få med seg innholdet.
– Man må sette seg ned og lese det, prøve å forstå hva Jesus mener. Det er sterkt, altså! En av de fineste replikkene i hele stykket er: «Velsigna er dei som skapar fred, dei skal kallas Guds born.» Kan ikke bare alle tenke det en gang om dagen? Skap fred!
Er det noe Frank har gjort i utformingen av karakteren Jesus, så er det nettopp det. Hver gang Jesus er på scenen, legger det seg en fred over den store teatersalen. Også når han kommer inn i templet, sikter seg inn på sølvbollene med penger, sveiver dem ned og sier: «Min fars hus er ikkje ein marknad!»
– Fred er hele karakteren. Jesus blir oppskaket da han holder sin første tale. Han blir overrasket over at han får alt han skal si fra Gud, men så synker freden inn. Han er mot all vold. Det bringer med seg en automatisk fred og oppløfta energi.
Med Jesus er det klar tale fra dag én. Han er ikke usikker.
– Det er nok derfor han kan si: «Tru ikkje at eg er kommet med fred, eg har kommet med sverd.» Det er ikke dermed sagt at han skal bli en krigsherre, han sier bare at på grunn av at han er den han er, kan det skape splid. Han skal kjempe for kjærligheten.

Overveldende tanker
Karakteren Jesus er formet av kjærlighet og hastverk.
– Kjærlighet til alt, til hele verden. Under hele prosessen tenkte jeg: Jesus må elske alt og alle hele tiden, hvert sekund av sitt liv elsker han alt. Begynner man å tenke på det, er det så overveldende at man kan sprekke!
Frank bobler. Fester blikket på bordplata. Skjærer i lufta.
– Jeg ser for meg at han kan dele en lime i to, se på den og knekke sammen i kjærlighet fordi Gud har skapt den, sier han og avslører at det var kona som ga ham den tanken i går, under forberedelsene til intervjuet.
– Jesus er veldig åpen og direkte. Han har en medfødt autoritet, en selvsagthet som overrasker meg. Han er fryktløs, men likevel redd. Han er også inderlig, sier Frank før han kommer inn på at Jesus er dødsdømt.
– Det er jo ganske heavy. Likevel synes Jesus aldri synd på seg selv. Hadde han gjort det, tror jeg ikke han hadde vært en så sterk person for så mange mennesker verden over.
Frank mener at Jesus er tapper.
– Men han er nok redd for hva som skal skje, ja. Han setter seg ned i Getsemane, ber til sin far og sier: «Ta frå meg denne kalken, eg vil ikkje drikke.» Det er et siste forsøk på å si: «Kan vi prøve noe annet, vær så snill?»
Han lurer på hvordan Jesu handlinger hadde blitt tatt imot i dag.
– Hadde jeg gått inn i en butikk og sagt: «Dette er min fars vilje, du skal gi meg all maten for jeg skal gi den videre til de fattige», hadde jeg ikke kommet langt. Jeg hadde slitt veldig.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fredens mann
Denne Bibelen fikk Frank av bestemoren til konfirmasjonen i 1996. Foto: Kai-Otto Melau

Gå til de fattige
En av Franks favorittreplikker avslutter stykket. Teksten er skrevet av forfatter Sara Stridsberg, oppsummerer Jesu liv i fem-seks setninger og understreker budskapet hans.
– Teksten går rett inn i hjertet. Da jeg leste den første gang, knakk jeg sammen og begynte å grine. Det er så flott skrevet. Det er overveldende å si disse tingene på scenen og mene dem.
Dagen etter: Jesus har nettopp blitt korsfestet på teatret. Blitt teipet fast til gulvet, satt dødelig giftsprøyte på og dødd for menneskenes synder.
I én bevegelse river han seg løs fra gulvet, står fjellstøtt og proklamerer avslutningsreplikken:
– «Kjærleiken skal vera det viktigaste, kjærleiken må vera det største. Gå til dei fattige, gå til dei som ikkje har noko. Velsigna er dei audmjuke, dei skal arve jorda. Ikkje gløym dei fattige, ikkje gløym dei sjuke, og om dykk har plass til meg i hjarta dykkar, ikkje gløym meg.»

heidi.goodreid(a)frelsesarmeen.no

Dette er et utdrag fra en artikkel i Krigsropets påskenummer 2013, du finner flere smakebiter fra magasinet her. Magasinet får du kjøpt av Krigsropselgere på gater, torg og kjøpesentre rundt om i landet. Du kan bestille abonnement eller prøvenummer her.