a123

Frivilligcruise til Rosendal

De er fra Spania, Sotra og Sudan, men alle skal på samme dagscruise med Frelsesarmeen.

Frivilligcruise til Rosendal
Rasmus Blom og barnebarnet Irmelin Bakke koser seg på tur. Foto: Sissel Svendsen

Kvart på ni på morgenen er troppen samlet på Strandkaia i Bergen. De er fra 13 til 83 år, men alle er frivillige på Frelsesarmeens slumstasjon i Bergen. I dag skal de på cruise til Rosendal Baroni i Hardanger.

– Dere gjør en så verdifull innsats gjennom hele året, at en dag på fjorden er en velfortjent påskjønnelse fra oss, berømmer major Gunn Andersen før avgang.

Den daværende lederen for slumstasjonen er utstyrt med fotoapparat, godværsmeldinger fra yr.no og en sekk med termoser og hjemmebakst.

De frivillige har forskjellige oppgaver på slumstasjonen og er der til ulike tider. Derfor er seilasen gjennom skjærgården utenfor Bergen også en tur for å bli kjent. Aatef Abdaan forteller at han er fra Sudan, er 32 år, har bodd i Norge i seks år, studerer film i Bergen og jobber som vakt på utesteder i tillegg til studiet.

– Men jeg er vant til frivillighet fra hjemlandet mitt. I Norge har jeg savnet å jobbe dugnad, så da jeg fikk vite om Frelsesarmeen gjennom Frivillighetssentralen, meldte jeg meg. Hver fredag er jeg med og deler ut mat. Det er veldig, veldig hyggelig, smiler han og kommenterer den staselige seilskuta på brygga under Håkonshallen.

– Det er Statsråd Lehmkuhl, sier Gunn idet de legger fra kai.

 

Min andre familie

Hurtigbåten Rygerfonn går under bruene til Askøy og Sotra.Hytter og hus speiler den norske levestandarden i sjøen.

– Fantastisk flott, kommenterer Aatef om hytter og brygger langs leia.

Snart legger Rygerfonn til ved Flesland brygge. Gunn trekker frem nybakte muffins fra sekken og går en spanderrunde i kabinen. 13-åringen Ruben Adegio ligger langflat over tre seter i en verden bak øreklokker og solbriller, men når Gunn dulter borti ham med muffinsposen, lyser han opp og forsyner seg.

– Gunn og de andre på slumstasjonen er min andre familie, smiler han og forteller at for han er juleforberedelser ensbetydende med slumstasjonen.

Moren, Angelica Adiego, kom fra Spania til Norge med tre barn for ti år siden, uten andre eiendeler enn det de fire hadde i koffertene sine. Da fikk hun hjelp gjennom slumstasjonen i en veldig vanskelig situasjon.

– Nå vil jeg være med å hjelpe til fordi jeg vet hvor mye det betyr å få hjelp og bli respektert og verdsatt. Det gjør meg glad å få hjelpe andre i samme situasjon. Dessuten har jeg lært mye om norske tradisjoner, og både jeg og barna har fått mange nye venner gjennom slumstasjonen, sier trebarnsmoren.

– Å hjelpe til på slumstasjonen er den største gleden jeg kan ha. En gang fikk jeg til og med fri på skolen for å være med der. Før jul er jeg alltid med moren min og står julegrytevakt, stråler Ruben og nikker mot moren sin på stolraden rett overfor ham.

– Jeg tror ikke det er noen som får så mange julegaver som oss, stråler han.

Dette er et utdrag av en artikkel i Krigsropets sommernummer, 2012, du finner flere smakebiter her. Liker du magasin bedre på papir? Fyller du ut dette skjemaet sender vi deg et gratis prøvenummer i posten. Du kan også gi prøvenummeret til en venn.

 

 

situasjon. Dessuten har jeg lært mye
om norske tradisjoner, og både jeg
og barna har fått mange nye venner
gjennom slumstasjonen, sier trebarnsmoren.
– Å hjelpe til på slumstasjonen er
den største gleden jeg kan ha. En gang
fikk jeg til og med fri på skolen for å
være med der. Før jul er jeg alltid med
moren min og står julegrytevakt, stråler
Ruben og nikker mot moren sin på
stolraden rett overfor ham.
– Jeg tror ikke det er noen som får
så mange julegaver som oss, stråler han.
givende å bidra
Sola har kommet høyt over fjorden når
båten legger til kai i Os. Flere har flyttet
seg ut på dekk når Rygerfonn krysser
Bjørnefjorden og passerer Malkenes
før sundet åpner seg mot Hardangerfjorden.
Mot horisonten troner Folgefonna
høyt over fjorden.
– Herfra kan vi se helt ut i Nordsjøen,
forbi Marsteien fyr langt der ute,
forteller Rasmus Blom.
– Han er bestefaren min, forklarer
reisefølget hans og smiler mot Rasmus.
Bestefaren forteller at han ble godt
kjent i området da han reiste som selger
her.
– Der har vi Skåluren skipsbåtbyggeri.
Hardangeryachten, som er Hardangers
stolthet, ble bygget her før.
Nå er det mye fiskeoppdrett og blant
annet enn fabrikk som lager livbåter i
plast, forteller han idet vi øyner kaia i
Rosendal.
– Hvorfor er dere frivilllige på slumstasjonen?
Bestefaren dulter skulderen sin mot
barnebarnet som en oppfordring til å
svare.
– Ja, det var jeg som begynte som
frivillig først, smiler hun.
– Jeg ville ha noe givende å bruke
fritiden på, og ringte og forhørte meg
forskjellige steder. På Frelsesarmeen
viste de interesse med en gang, og jeg
trives veldig godt. Det er fint å kunne
bidra med noe, sier Irmelin Bakke.
– Og du, Rasmus?
– Det er fint å ha et påskudd for en
bytur en gang i uka, ler han, men kommer
fort med den seriøse varianten; at
det er trivelig å være til hjelp.
– Og så kan du jo fikse opp i alt mulig
praktisk. Du kan brukes til alt, skryter
barnebarnet.
bryllupsgave
Gunn viser vei fra brygga og opp til
baroniet under Malmangernuten og
Melderskin. Gjennom alleen mellom
avdelte felt med frukttrær, buksbom og
roser. Baroniet har 2000 roser.