a123

Game over?

Game over?

Mange har opplevd suget i et fengende dataspill. Nye rekorder, nye baner, nye premier – og kanskje en ny avhengighet.

Enten det er kabal eller World of Warcraft, kan dataspill ha en magisk effekt. Det produserer riktig nok ingen varige verdier, men underholdning og positive opplevelser. Gleden over en seier, som for noen minner om rus, kan løfte en dag. Men tapet, enten det er i kroner, vennskap, jobb eller fritid, kan senke et liv.

– Vi skiller mellom storspiller og problemspiller, sier Thomas Haugan-Hepsø. Han er seniorrådgiver i Medie-tilsynet, som er det offentliges rådgivende instans på dataspill i Norge.

– En storspiller bruker mer enn fire timer på spill om dagen, men det har ikke nødvendigvis noen negativ konsekvens for helse eller livsstil. Men en liten andel får problemer med å delta på skolen, i familien og i det sosiale livet.

Årsakene bak kan være mange og komplekse. Konflikter og psykiske problemer går igjen.

– Hvis du er utsatt for mobbing eller lider av angst og depresjoner blir spilling en form for flukt. Om du ikke fungerer på skolen og har problemer på hjemmearenaen, er kanskje spillet en arena du mestrer og blir verdsatt på.

Inn i tidsklemma

Haugan-Hepsø har ledet en arbeidsgruppe på området problemskapende bruk av dataspill. Resultatet er nettstedet problemspilling.no, som tar opp spørsmål og tilbyr hjelp og rådgivning i forhold til overdreven spilling på data, nett og konsoll.

– Hvorfor er det nesten bare gutter som blir problemspillere?

– Vi har ikke noe godt svar, men det er tydelig at det er gutta som havner i denne kategorien. Gutter spiller mer, og da spill med konkurranseelement. Jenter motiveres av mer sosiale spill.

Haugan-Hepsø sier at vi simpelthen vet for lite. nova-undersøkelsen «Uskyldig moro?» fra 2010 er den eneste store norske undersøkelsen på problemspilling. Den viste at mens 96 prosent av guttene mellom 12 og 17 år spiller, er 1-3 prosent problemspillere.

– Hva skjer når disse ungdommene blir voksne, og går over til studier, jobb og familie?

– Mange studenter bruker mye tid på spill, men det endrer seg. 30- og 40-åringer spiller, men kommer i tidsklemma med en gang. Du kan ikke investere så mye tid i å spille når du skal ta deg av familie og arbeid.

11 millioner medspillere

I 2006 forandret bildet seg. Spilling hadde vært sentrert rundt pengespill, og det var stort sett voksne som trengte hjelp. I løpet av et par år oppsto brukere av dataspill som en ny og raskt voksende gruppe. Årsak: Internett.

Haugan-Hepsø kaller det et paradigmeskifte da man begynte å utnytte mulighetene i forhold til internett. Spill hadde ikke vært noen suksess på vanlige mobiltelefoner, men så kom iPhone, og en ny teknologi utviklet seg med smarttelefoner. Med stadig bedre nettilgang og spesialiserte spill-pc-er ble nettverksspill populært, først og fremst World of Warcraft.

World of Warcraft er nå verdens største online rollespill, med 11 millioner registrerte spillere. Med oppdateringer og utvidelser, og dermed stadig nye våpen, oppdrag og områder å utforske, har spillet nå pågått i åtte år. Hver tredje måned kommer noe nytt, hver dag er det nye oppdrag, og alle andre figurer som rusler rundt der inne, kan du snakke med – på ordentlig, fordi det sitter en spiller lik deg selv i den andre enden. Verden er alltid åpen.

I årene som har gått har World of Warcraft fått en rekke konkurrenter, og den typen spill er heller ikke på topplisten over mest brukte spill i aldersgruppen 9 til 16. Der dominerer skytespill som Call of Duty, fotballsimulatoren fifa og Minecraft. Både Call of Duty og det populære bilspillet Grand Theft Auto har 18 år som anbefalt aldergrense for blant annet grov vold. Blant jentene er Tetris og det sosiale spillet Sims på topp.

Alt kan bli galt

I 2001 slo Helsedepartementet fast at spilleavhengighet er en diagnose. Det betyr at du også har rett til behandling. Behandlingen er som regel poliklinisk, det vil si samtaler med en terapeut en til to timer i uka i to, tre måneder. Men det gjelder pengespill. Avhengighet av dataspill har ikke fått samme oppmerksomhet eller diagnose.

– Ser man likhetstrekk mellom avhengighet av spill og andre typer avhengighet?

– Avhengighet er et ord vi prøver å styre litt unna. Det er en klinisk diagnose, brukt på veldig mange områder. Facebook, Wordfeud, porno; man kan bli avhengig av alt. Ett likhetstrekk er at man bruker veldig mye tid, men faktorene som tiltrekker og fascinerer kan være veldig forskjellige.

Men når blir mye for mye? Når spillingen dominerer tankene, er det fare på ferde. Spillet kan være det første man tenker på når man står opp og det siste man tenker på når man legger seg. Det tar tid som man kunne brukt til lekser, jobb eller andre fritidsinteresser, venner eller familie. Er det egentlig greit når spillingen fører til at man lyver eller krangler, når man går glipp av ting man ellers ville gjort, eller mister tid og penger?

For mens det er godt kjent at pengespill er kostbart, kan også underholdningsspill bli dyrt. Spesielt spill på telefon og nettbrett er basert på såkalt grinding, der man bruker lang tid på å utføre monotone oppgaver for å tjene poeng til å gå videre. Alternativet er å kjøpe seg videre – for ekte penger. Da får man kanskje en kalddusj når telefonregninga kommer.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Game over?
Barn lærer tidlig å håndtere både pc og nettbrett. Men hvor skal grensene gå? Foto: Getty images

Vanskelig kamp

– Når vi kritiserer spill, snakker vi ofte om tidsbruken, heller enn voldsbruken. Er det ikke rom for å diskutere effekten av vold?

– Det er en debatt som pågår hele tiden blant medievitere og psykologer. Det er mye uenighet, lite tydelige funn og så mange faktorer inne i bildet at det er vanskelig å diskutere. Men vi blir jo alle påvirket av det vi ser, enten det er spill, tv, eller det vi leser.

Mens norske foreldre pleide å være mest bekymret over at barna ser porno på nett, er den største bekymringen nå tidsbruk, dernest vold. Alle spill som selges i Norge, merkes med en pegi-anbefaling som gir en anbefalt aldersgrense, 3, 7, 12, 16 eller 18, basert på elementer som sex, vold og grovt språk. Butikkene er imidlertid ikke pålagt å følge aldersanbefalingen når de selger spill til mindreårige.

– Nei. Det er et frivillig informasjonssystem. Alle som utgir spill er sammen om systemet, fordi de vil gi informasjon til de som kjøper. Og vi ser at bransjen følger det, selv om det ikke er noen ytre håndheving.

Både rundt spilling og medievold ser han mye unyansert debatt – og mye følelser. For det å spille er en rettighet og et frirom som mange nødig vil gi slipp på. Samtidig er det skambelagt å ikke takle det, og for mange unge er det utenkelig å ikke spille. Hvis man da går inn på deres område uten å snakke deres språk, ligger konflikten nærme.

– Mange foreldre tør ikke ta fighten, for de vet at det blir ubehagelig, sier han, og oppfordrer foreldre til å sette seg inn i teknologien og den verden av spill som florerer der. Da kan statusen løftes og debatten nyanseres.

 

krlandaasen(a)frelsesarmeen.no

 

Denne artikkelen stod i Krigsropet nr 19 2013, du finner flere smakebiter fra magasinet her. Du kan bestille abonnement eller prøvenummer her.

 



Forebygg usunn spilling

Ikke bruk dataspill som barnevakt.
Lær deg teknologien, så du vet hva det handler om.
Velg riktige spill sammen med barnet.
Ha spillmaskinen i et fellesrom.
Legg til rette for alternativer, gjerne fysisk aktivitet.
Reguler tiden med spillfrie tider og dager eller en tidskonto som barnet får disponere.

Hjelp, tips, råd og info
Telefon 800 800 40
www.hjelpelinjen.no

Kilde: Hjelpelinjen for spilleavhengige