a123

Guds gjøgler

Foto: Leif Gabrielsen/ Det norske teatret

Han får publikum til å le og Jesusbarnet til å smile. Men kunststykket koster ham dyrt.

Det Norske Teatret byr på religion og ablegøyer i førjulsforestillingen Gjøglaren.

Vi følger den foreldreløse fattiggutten Giovanni, fra han oppdager sitt talent, til han når høydene og faller sakte. Applausen fra folkemengdene har stilnet når den gamle og desillusjonerte Giovanni oppsøker kirken første juledag. Men det er da mirakelet inntreffer.

– I en verden der bilder kan smile, kan alt skje, sier regissør Bjørn Sæter.

Han har tatt fatt i en vakker middelalderlegende, godt kjent fra katolsk tradisjon, og skapt et drama med temaer for både barn og voksne.

– Vi kjenner oss igjen, sier Heidi Ruud Ellingsen, som spiller den unge Giovanni.

Guds gjøgler
Heidi Ruud Ellingsen spiller den unge Giovanni. Foto: Leif Gabrielsen/ Det norske teatret

– Vi ligner jo litt på Giovanni. Det er lett å miste seg selv, noe som kan skje med en skuespiller eller idrettsutøver med suksess, innrømmer Tomm Percy, profesjonell sjonglør. For første gang står han på scenen som skuespiller, den aldrende utgaven av Giovanni.

– Når Giovanni blir høy på seg selv, kommer fallet, sier Bjørn Sæter.

Sjonglørens dannelsesreise er smertefull. For hvem er han? Er han bare en rolle? En gutt med suveren kroppsbeherskelse, eller har han verdi i seg selv? Manusforfatter Gyrid Axe Øvsteng spiller ball med dype menneskelige spørsmål når gjøglerne inntar torget.

Epler og sitroner ruller bortover det slitte plankedekket, fanges opp og formes som regnbuen.

– Fortellingen har lært meg at det er viktig å beholde gleden uansett, sier Heidi.

– Gjennom fargene sprer Giovanni glede. Det er det som driver ham videre, mener Tomm.

marit.dehli(a)frelsesarmeen.no

Dette er et utdrag fra en artikkel i Krigsropet nr 49 2011, du finner flere smakebiter fra magasinet her.