a123

Håp i ei gryte

Søskentrioen Narum står bak «Håp i ei gryte», årets julelåt fra Frelsesarmeen. Den er blitt en påminnelse om å tenke på oss selv – som medmennesker.


Håp i ei gryte
Søskentrioen Lars Christian Narum (t.v.), Benedikte Narum Jenssen og Jon Anders Narum. Etter ti år med julecd tenker Frelsesarmeen nå nytt med en nedlastbar julelåt. Foto: Johannes Worsøe Berg

 

− Jeg fikk litt sånn panikkangst light, humrer Lars Christian Narum.

Telefonen fra manageren kom på vei hjem fra Stavanger etter en treukers turné med Rikskonsertene i februar. Ville de skrive årets julelåt for Frelsesarmeen? Benedikte Narum Jenssen, Jon Anders Narum og Lars Christian Narum fikk nok å snakke om resten av veien hjem til Eina på Toten.

− Først og fremt kom vi frem til at forespørselen er en ære. Frelsesarmeen kunne jo spurt så mange andre. Vi har spilt på julekonserter for Frelsesarmeen tidligere, både i Oslo og Stavanger, og vi ville gjerne stille opp igjen.

Snevet av panikk kom først da Lars Christian satte seg ned med penn og papir for å skrive låta. Vanligvis blir låtene til Narum til i møtet med hverdagen, etter en tur i skogen, en samtale på butikken, en historie som blir fortalt. Nå måtte han skrive på bestilling. Men hvordan skriver man en låt til Frelsesarmeen? Og ikke minst: Ville Frelsesarmeen bli fornøyd?

 

Livsnær musikk

Søskentrioen sitter rundt kjøkkenbordet til musiker og produsent Jon Anders. Det rosa trehuset som tidligere har tjent både som skole og bedehus ligger noen meter fra Einafjorden og rommer i dag studio hvor blant annet Narums tre album er spilt inn. Låtene, som er en blanding av tradisjonell, amerikansk rootsmusikk og norsk visetradisjon, er skrevet på totendialekt og har høstet både Spellemannspris og seksere på kritikernes terningkast.

– Vi bruker oss selv i musikken. Ikke á la Knausgård, men det er viktig å ha litt peiling på det du vil formidle. Det blir litt rart om vi som bor på Toten skal beskrive hvordan det er å leve i Harlem i New York, sier Lars Christian.

Og folk kjenner seg igjen, langt utover Eina. Sangene deres fremføres både i konfirmasjoner, bryllup og begravelser. – At folk bruker sangene våre slik, er det største vi kan oppleve. Det var ikke i våre tanker at Narum skulle bli så stort, sier Lars Christian.

Det startet som et idealistisk prosjekt, et biprosjekt innimellom Lars Christians faste engasjement i Hellbillies, Jon Anders sitt studio og Benediktes jobb på Vestre Toten Kulturskole.

− Narum var ikke et prosjekt vi skulle tjene penger på, det gjorde vi andre steder. Vi tok derfor ingen kommersielle hensyn, kun musikalske. Målet var å gi noe til ettertanke og sette folk i en stemning, sier Lars Christian.

Nå tar periodevis Narum mye av tiden.

– Vi teller ikke timer. Da måtte vi funnet noe annet å gjøre for lenge siden, smiler Jon Andres.

– Har suksessen endret prosjektet?

Alle tre rister på hodet.

– Dagen etter en suksess går jeg på kulturskolen, Lars Christian følger datteren i barnehagen og Jon Anders går i studio. Det er så mange andre ting som er viktige i livet. Og det er jo tilbakemeldingene på butikken vi forholder oss mest til, sier vokalist Benedikte.

Håp i ei gryte
Jon Anders Narum er sammen med sine to søsken julemusikanter for Frelsesarmeen også i år. De kan sees og høres på Egertorget lørdag 22. desember klokken 1400. Foto: Johannes Andersen

Blir sjokkert av fattigdom

Stemning og ettertanke var også ønsket da Frelsesarmeens julelåt skulle skrives. Etter hvert som prosessen var i gang, begynte Lars Christian å skule til en sang han allerede var i gang med, inspirert av en opplevelse forrige jul. Frelsesarmeens utfordring tok sangen i den retningen den skulle.

– Jeg fikk se at alle ikke har det like allright i det miljøet jeg bor. Min eldste datter ble venn med ei som bor på asylmottaket på Eina. Der bor det mange mennesker som ikke vet noe om fremtiden sin. Det perspektivet gjorde at jeg ikke kom i julestemning av å jakte på den ultimate julegaven. Jula bør handle om å få bety noe i verden, om å se andre og være litt rause. La det mellommenneskelige komme først, sier Lars Christian.

De siste årene har forskjellen mellom fattig og rik blitt tydeligere også på Eina. Det later til å sjokkere mange.

– Det har vært leserinnlegg i lokalavisa fra folk som ikke liker at rusmiddelavhengige selger det nye magasinet =Innlandet utenfor butikken. Det er som om vi ikke tåler å se at noen har det verre enn oss. Mange lar seg sjokkere av det de trodde var et Oslofenomen. Slike holdninger gjør fattigdommen enda mer skjult og til et enda større tabu, mener Benedikte.

I et land som Norge mener de det er lett å få sløvet den sosiale bevisstheten.

– Vi ønsker oss stadig noe mer. Men det å gjøre noe for andre er givende og gir også et sosialt fellesskap, sier Lars Christian som gjerne skulle hatt mer tid til sosialt arbeid.

– Som musikere er vi en del på reise, og når det kommer til å delta på dugnad med hammer og sag, er ikke jeg mye verd. Derfor er det så fint å kunne bidra med det vi kan. Jeg håper sangen gir mange penger til Frelsesarmeen.

 

Dette er en artikkel i Krigsropets julenummer 2012. Du finner flere smakebiter her. Liker du magasin bedre på papir? Fyller du ut dette skjemaet sender vi deg et gratis prøvenummer i posten. Du kan også gi prøvenummeret til en venn.