a123

Hardingfelas førstedame

Det var med nød og neppe hun slapp til med fela si i Nidarosdomen. Likevel er kirken det selvsagte konsertlokalet for Annbjørg Lien.

Hardingfelas førstedame
– Jeg har en ydmyk følelse av å være del av det finjusterte systemet rundt oss, sier Annbjørg Lien. Foto: Ranveig Nordgaard

Annbjørg Lien legger hardingfela på krakken bak seg og vender seg oppreist mot salen i Lillestrøm kinoteater, til den taktfaste applausen etter Erik Bye-konserten har lagt seg.

Hun har mye å takke Erik Bye for.

– Han inviterte meg til frokost-tv med Willy Andresen da jeg var ti år, forteller hun med følge av morsom mimring om den spennende flyturen til Oslo med mamma i den ene hånden og kofferten med finklær i de andre.

Senere inviterte Erik Bye henne med på turneer, samt sin siste konsert i

Nidarosdomen.

– Under planleggingen fikk han beskjed fra kirken om at hardingfele ikke var ønsket, men Erik gjorde det klart at enten ble det konsert med Annbjørg og fele, eller ingen konsert. Det ble med fele. Da var jeg 25 år, forteller fiolinisten.

 

Tatt av folkemusikken

Annbjørg vokste opp i Mauseidvåg på Sunnmøre, og hos familien Lien var Folkemusikkhalvtimen på radio en fast del av søndagene. Annbjørg blir oppglødd når hun forteller om forholdet hun fikk til folkemusikken allerede før hun begynte på skolen.

– Jeg følte meg tiltrukket av den. Jeg ble «tatt» av den. Det var noe med dypet, dramatikken og vakkerheten i den. På reiser i Norge og utlandet har jeg senere opplevd hvordan folkemusikk limer mennesker sammen på tvers av kulturer, sier hun.

Det var faren hennes som lærte Annbjørg å spille hardingfele, og i musikkbarnehagen lærte hun klassisk fiolin. Nå veksler hun mellom vanlig fele, hardingfele og nøkkelharpe.

Annbjørg gjør oppmerksom på at religiøse folketoner er en del av folkemusikken. I det øyeblikk blir det klart at folkemusikk var noe av det aller første hun hørte.

– Mamma sang det andre verset av Ned i vester som aftenbønn med meg hver kveld, sier hun litt høytidelig og stemmer stille og varlig i verset av Anders Hovden:

 

Gud og Fader, lat oss sova

Under englevakt i stova, ver vår sol om natti du!

Når så siste dagen dalar

Lyft oss opp i dine salar,

Lei oss over stjernebru

 

– Jeg husker bildet jeg så for meg. Bildet av noe større enn oss, en kraft, og av en uendelig vakker stjernebru. Det var et veldig fint bilde å sovne til og har alltid blitt hengende ved meg, smiler hun.

Har du navn på den kraften?

– Jeg bruker mest ordet Gud, sier hun tankefullt, før hun brått strammer seg opp og legger til at hun kan bli ganske provosert når det gjelder tro.

– Jeg har noen ganger opplevd at troen kan bli en hvilepute i stedet for å være utadrettet og til hjelp for andre. Musikk har det til felles med en religion at den også har en utrolig positiv kraft på mennesker. Som musiker ønsker jeg at musikken skal få resonans i det som skjer rundt den. På samme måte mener jeg at en tro skal gi seg utslag i engasjement overfor samfunnet og i å inkludere andre, sier hun alvorlig.

 

Ingen diskusjon

Etter konserten i Nidaros har det blitt mange kirkekonserter på Annbjørg. Musikken hun har spilt inn sammen med Bukkene Bruse er fremført foran en rekke altertavler. I 2010 spilte hun inn cd-en Alle vegne sammen med Sondre Bratland, en cd med overvekt av salmer og en selvsagt plass i kirkerommet.

– Med tekstene og tematikken har det ikke vært noen diskusjon om det. De har bare passet inn der, det har sittet litt i ryggmargen på oss alle, sier hun, og med «alle» mener hun Steinar Ofsdal, Arve Moen Bergset og senere mannen hennes Bjørn Ole Rasch i Bukkene Bruse.

Ved allehelgenstider velger hun fort en salme hun synes gir trøst. En tekst av Sondre Bratland:

Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. La dei ljose og venlege tankar fylgje oss inn i draumars land. Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i myrkaste natt. Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand.

Det er 26 år siden Annbjørg Lien inntok Nidarosdomen. Nå griper hun fela, mobiltelefonen og hanskene sine. Mot jul skal hun fylle flere kirker med musikk.

 

sissel.svendsen(a)frelsesarmeen.no

 

Dette er en artikkel i Krigsropet nr. 46, 2012, du finner flere smakebiter her. Liker du magasin bedre på papir? Fyller du ut dette skjemaet sender vi deg et gratis prøvenummer i posten. Du kan også gi prøvenummeret til en venn.