a123

Himmelens nåde lyser i mørket

Da Rein Alexander og Anita Skorgan skulle velge Frelsesarmeens julelåt, landet de på «Himlens nåde». En låt som sprer lys, løser opp knuter og tar lytterne med på vandring til Betlehem.

Himmelens nåde  lyser i mørket
Anita Skorgan og Rein Alexander synes det er en ære å få være Frelsesarmeens juleartister. Foto: Kristianne Marøy

– Dette blir litt som fotoshoot med kongefamilien på Skaugum! En skikkelig koselig familiekveld! sier Rein Alexander og ser inn i kameraet.

Sammen med Anita Skorgan har han spilt inn Frelsesarmeens julelåt, «Himlens nåde», internasjonalt kjent som Amy Grants «Breath of Heaven». Akkurat nå er Anita og Rein på Abildsø gård i Oslo for å fortelle litt om låta og samarbeidet med Frelsesarmeen, men også for å tenke høyt om livet og julen.

Peisen er pyntet med granbar og julekuler, stearinlysene er tent. Hunden til Anita, Kaisa, hopper opp i sofaen og legger seg godt til rette. Anita nynner på visa «Julekveld i skogen» og Rein Alexander plukker fram en historie:

– For noen år siden hadde jeg tatt hunden min, en fransk bulldog, med på julekonsert i Kongsvinger. Jeg satte ham inn i sakristiet før konserten begynte. På første låt, en veldig flott sakral sang, kom det plutselig en veldig gjennomtrengende andrestemme, folk lurte fælt på hva det var. Før sangen var ferdig sa jeg: «Et øyeblikk». Jeg gikk inn i sakristiet, kom ut igjen med hunden under armen, trakk ikke én mine, så nikket jeg til pianisten, han fortsatte å spille, og hunden min og jeg sang sammen.

 

En ære å være juleartister

Anita og Rein har vært med på mang en plate og julekonsert. Men nytt av året, er at de skal være Frelsesarmeens juleartister og at de skal på juleturné sammen.

– Å få være årets juleartist for Frelsesarmeen er en ære! Det er noe jeg alltid har hatt lyst til å være, forteller Rein som vokste opp på Grünerløkka i Oslo og var speider i Armeen der.

– Det er utrolig hvor mye Frelsesarmeen gjorde for bydelen og ikke minst for oss ungene. Jeg har alltid vært glad i Frelsesarmeen, og nå har jeg også fått oppleve hvor store de er ute i verden.

Anita har vært med på flere av Frelsesarmeens julekonserter i Oslo og Stavanger, og er en av artistene på plata Perleporten, der hun synger salmen «Å Herre, til hvem skulle vi dog gå hen». Frelsesarmé-minnene hennes går også lenger tilbake i tid.

– Da jeg var liten, husker jeg at julegryta stod utenfor Universitetets aula. Å forstå at noen ikke hadde nok, men at de fikk hjelp av andre, gjorde dypt inntrykk på et ungt hjerte, forteller hun.

– Det er mye godt arbeid som blir gjort i det skjulte. Arbeid som ikke er betalt, og som folk ikke står og skryter av, men som bare blir utført. Det er jeg ydmyk overfor.

Selv har hun stått bak grytene på Fyrlyset, Frelsesarmeens kontaktsenter for rusmisbrukere, en del søndager og laget middag sammen med venner.

– Jeg kjente hele tiden på takknemlighet over at jeg selv slipper å være i den situasjonen at jeg må be om mat. Det er så tilfeldig hvem som står på hvilken side av disken. Jeg har også vært nedi brønnen i dyp fortvilelse og depresjon, det kunne gått fullstendig galt, sier hun.

Tidligere i år var Rein med Frelsesarmeen og Others, organisasjonens konsept for rettferdig handel, til Bangladesh for å se på arbeidet der.

– Jeg lærte mye om verden og livet på den turen. Det er en stor kontrast. Det er fantastisk vakkert, eksotisk og flott der, samtidig er Bangladesh preget av stor fattigdom, sier han.

Rein møtte blant andre arbeidere i Dhaka som syr produkter for Others, og som på denne måten får penger til det daglige brød og håp for framtiden.  

– Det å se hva Frelsesarmeen gjør der nede, var rørende og opplysende.

En reportasje fra reisen kommer på adventsprogrammet Håp i ei gryte på TV2. Da Rein var med på programmet i fjor, besøkte han Jobben, tiltaket som gir arbeid til folk som er eller har vært avhengige av rus.

– Jeg er så takknemlig for at det finnes en organisasjon som jobber for at folk skal få verdigheten sin tilbake.

 

Himmelens nåde  lyser i mørket
– Musikalsk ligger «Himlens nåde» i området der vi begge møtes, sier Anita. Foto: Kristianne Marøy

«Himlens nåde»

Både Anita og Rein har et nært forhold til jula og julens musikk. Da de skulle velge hvilken låt de ville spille inn til inntekt for Frelsesarmeen, foreslo Rein «Himlens nåde».

– Den har aldri blitt spilt inn på norsk med fullt band før, kun i en a capella-versjon, forteller Anita.

– Musikalsk ligger den i området der vi begge møtes.

«Himlens nåde» handler om Maria og Josefs vandring mot Betlehem. En sang full av forventning og undring. Med bønn om at Gud skal være med og gi styrke og kraft, men også himmelsk ro.

– Hun har et hellig liv inni seg, og det er en stemningsbeskrivelse av vekten av å bære Guds sønn, forteller Anita og Rein legger til:

– Det er en intim og nær sang. Plutselig får du oppleve lyset som strømmer inn i refrengene.

 

Himlens nåde leder mitt hjerte
Vær for evig nær meg
Himlens nåde
Himlens nåde lyser i mørket
Svøper meg i din hellighet
For du er hellig
Himlens nåde

 

– For meg er lyset selve hjertet i jula. Jeg ser det som en livsoppgave å prøve å finne det i meg og finne barnet som skal fødes. Det er en veldig vakker betydning av julebudskapet. Da blir det helt konkret. Det skjer her og nå, det er ikke en gammel historie, sier Anita. Hun tror at Maria må ha vært veldig redd, der hun gikk som ung jente og høygravid: – De skulle liksom ikke på Rikshospitalet for å føde, de endte i en skitten stall. Det var harde bud på den tiden der. Men selvfølgelig er det dypt symbolsk at det høyeste skal fødes i det laveste. Det er hele den kristne symbolikken samlet på én kveld, sier hun, og Rein fortsetter: – «De siste skal bli de første», «la de små barn komme til meg»…

 

Himmelens nåde  lyser i mørket
Rein og Anita mener at det å dra på konsert, kan gi inspirasjon midt i en travel hverdag. I år drar de på juleturné sammen. Foto: Kristianne Marøy

Det vakreste

Når Anita, Rein og musikerne deres skal legge ut på veien med kjente og kjære julesanger, er det under konserttittelen Deilig er jorden. Det er en julesang som betyr mye for dem begge.

– I vers to står det en setning som er det vakreste jeg vet: «Aldri forstummer tonen fra himlen», sier Anita.

Når hun synger akkurat den strofen, kjenner hun det i kroppen.

– Jeg er en troende person, så hver gang jeg får påfyll, merker jeg det.

Rein er stille noen sekunder.

– Nå ble jeg skikkelig rørt. «Aldri forstummer tonen fra himlen», sier han og tygger på ordene.

– Når andre vers kommer, klarer jeg aldri å gjennomføre. Jeg har altså blitt rørt av den setningen uten helt å skjønne hva det betyr.

Jo eldre man blir, og jo mer erfaring man får, jo mer utvikler sjelelivet seg, mener han.

– Man forstår mer, og begynner å tenke mer på hva man driver med og hvordan livet er. For meg har det gjort at troen blir sterkere, men ikke nødvendigvis tydeligere. Det blir bredere og bredere, dypere og dypere og sterkere. Jeg føler at det er mer og mer riktig å gjøre det jeg gjør, sier han.

Anita nærmer seg temaet nåde. Et stort begrep, men like fullt jordnært og forståelig for artisten.

– Daglig ser jeg at jeg kommer til kort i forhold til hvem jeg har lyst til å være og hva jeg har lyst til å gjøre. Når jeg kommer til kort, kommer nåden inn. Ikke som noe du kan regne med, men noe du kan håpe på og be om, sier hun og begynner å snakke om synd.

– Jeg har lest mye om dette, på gammelgresk betyr det faktisk å bomme på målet. Man prøver på en ting, men så klarer man det ikke. Noen ganger er man så heldig at man når målene sine, andre ganger ikke. Man må akseptere at man er som man er, så får man be om nåde, sier hun mildt.

 

Himmelens nåde  lyser i mørket
Kaisa, hunden til Anita, ble med på fotograferingen og intervjuet. Foto: Kristianne Marøy

Julefred

Akkurat nå er Anita og Rein midt i arbeidet med å plukke ut sanger til juleturneen, både tradisjonelle og nye sanger som er relevante i forhold til rammen de synges i.

– Når vi får første konserten opp og stå, da er det julefred for meg. Da er det bare å kose seg. Reise, kjøre bil, drikke kaffe og synge, ha lydprøver og snakke med kollegaer. Vi må bare lage det, øve det, få det på plass og organisere først, forteller Anita.

Rein synes det er flott å få reise rundt i landet og spre lys og varme.

– Du ser at folk får tårer i øynene og at musikken løser opp knuter. Det er et privilegium å få rykke folk ut av en tøff hverdag, sier han.

Selv om mange ikke stresser like mye med juleforberedelser som tidligere år, tror Anita at det fortsatt er mange høye skuldre ute og går.

– På konsert får man pustet ut. Man blir så involvert i det lille livet man holder på med, men julesangene hjelper til med å strekke tankene, de drar deg ut av din egen situasjon, sier hun.

Rein tror folk har blitt mer opptatt av å få det beste ut av livet sitt og gjøre noe for andre.

– Det er fint at folk faktisk tar seg tid til å komme til kirken for å gå på konsert, ta inn det som skjer og få litt åndelig føde, sier han.

Og med dem i kofferten rundt i landet, er Frelsesarmeens julelåt, «Himlens nåde».

 

Himlens nåde lyser i mørket
Svøper meg i din hellighet
For du er hellig
Himlens nåde

 

heidi.goodreid(a)frelsesarmeen.no

 

Frelsesarmeens julelåt 2016 får du kjøpt på digitale plattformer som iTunes, Tidal og Spotify.