a123

Holder mål

For mange spillere blir gatefotball en vei ut av rusen, og jentene er på full fart inn på banen.

Holder mål
FA Bergen Hveita møtte Kristiansand i kvinnenes NM-finale. Foto: Kai-Otto Melau

– Gå på! Nydelig redning! Den går i mål! Jaaaaaa!

Engasjementet på tribunen er upåklagelig når Kristiansands damelag spiller NM-finale mot FA Bergen Hveita i gatefotball. Etter to solfylte fotballdager har regnet nå tatt over, men det legger ingen demper på entusiasmen på Youngstorget i Oslo. Tempoet i kvinnenes finale er høyt og målsjansene mange.

– Puh, dette er virkelig spennende, sier en dame i publikum når spillerne går ut til pause med stillingen 2–2.

– Husk på at det er dommere på banen, de klarer nok jobben sin, sier en annen til sidemannen, som engasjert har brukt hele første omgang til å rope ut kampregler.

 

Store opplevelser

Holder mål
Det var stort å stå på fotballbanen i Rio med Norges landslag og høre nasjonalsangen bli spilt, det var veldig mye følelser, sier Nina. Foto: Kai-Otto Melau

Til slutt er det FA Bergen Hveita, med spillere fra Trondheim og Bergen, som går av med seieren, og jublende kan ta med seg vinnerpokalen og en klem fra premieutdeler Erik Thorstvedt. Men det er også bare smil å se hos sølvvinnerne fra Kristiansand. For gatefotball er så mye mer enn bare fotball. Spillerne er nåværende eller tidligere rusmisbrukere og folk som på andre måter er marginalisert i samfunnet. På fotballbanen derimot, er de spillere, lagkamerater og hverandres heiagjeng. For mange gir det en ny følelse av mestring og selvtillit, som igjen gir motivasjon til å ta tak i andre sider av livet.

– Det er veldig gøy å være i finalen i NM. Nivået har blitt høyere på alle spillerne, og det har blitt flere jenter på banen, sier Kristiansand-spiller Nina.

Hun har spilt gatefotball siden 2009, først i Stavanger og det siste året i Kristiansand. Det store høydepunktet var i 2010, da hun spilte på Norges landslag for kvinner under VM i gatefotball i Rio de Janeiro i Brasil.

– Det er nesten så jeg fortsatt ikke klarer å ta det inn, at dette skjedde meg. Det var stort å stå på fotballbanen i Rio med Norges landslag og høre nasjonalsangen bli spilt, det var veldig mye følelser. Vi fikk også reist litt rundt og sett på severdigheter, og vi besøkte barnehjem og slumområder og så hvordan folk lever der. Men det aller største jeg sitter igjen med, er utviklingen vi så hos spillerne. Mange sliter blant annet med sosial angst, og syntes det var vanskelig å dra på vanlige samlinger. Plutselig klarer de å reise til Rio med landslaget og spille i VM. Gatefotball endrer folk, det er helt utrolig. Jeg har ikke nok superlativer til å beskrive det, sier hun.

Nina mener fellesskapet er noe av det som gjør gatefotballen så viktig. Her blir alle møtt med hjertelig imøtekommenhet. Dessuten trenger ingen å sette opp noen fasade, alle kan være seg selv.

– Vi som er med, er jo alle folk som har gått litt på trynet. Hele den sosiale dansen du møter andre steder, med spørsmål som «Hva driver du med?», den er ikke her. Det gjør det lettere å bli kjent. Jeg har venner på nesten alle lagene her i nm, smiler hun.

– Dessuten tror jeg det å dra på turer og trening sammen og drive med fysisk aktivitet bringer tilbake minner fra barndommen, fra før livet ble vanskelig. Det er en uskyldig, normal ting å holde på med, det tror jeg er bra.

 

Holder mål
Solange fra FA Bergen Hveita kan jublende ta i mot pokalen fra Erik Thorstvedt. Foto: Kai-Otto Melau

Vanskeligere å få med jenter

Frelsesarmeens rusomsorg har arrangert NM i gatefotball hvert år siden 2007. Frelsesarmeen har lag sju steder i landet. I tillegg driver flere andre organisasjoner og noen fotballklubber lag. I årets NM var 24 lag fra hele landet med. Fire av dem var rene damelag. Resten var herrelag eller mikslag, der damer og menn spiller på samme lag i herreklassen.

– Det er nok litt vanskeligere å rekruttere jenter. Da jeg begynte med gatefotball i Stavanger, var jeg den eneste jenta. Det var litt skummelt i begynnelsen. Men etter hvert som vi blir flere, blir det kanskje enklere for nye jenter å bli med, sier Nina.

I tillegg til årlige norgesmesterskap, får noen heldige spillere hvert år reise til VM. Der kan hver spiller bare stille én gang, slik at flere får denne muligheten. Men Nina har hatt flaks, hun fikk være med til VM i Paris også, da som coach for damelaget.

– Jeg hadde aldri hatt mulighet til å reise til Brasil eller Paris ellers, det var helt utrolig. Samtidig er mesterskapene for mange et viktig steg på veien til å bli rusfri. De som blir tatt ut til VM, må skrive under på en kontrakt om at de skal være rusfrie fram til og med VM, og det blir tatt prøver for å sjekke at de holder det. Det betyr at man er rusfri i tre måneder, kanskje mer, og det å få være med på landslaget er en veldig god motivasjon til å klare det. Og har du først klart å være rusfri i flere måneder sammenhengende, kan veldig mye være gjort.

 

Mål å jobbe mot

Landslagssjef Rune Isegran forteller at mange bruker gatefotballen som en viktig del av sin rehabilitering. Det å jobbe mot konkrete mål er viktig i kampen for å komme ut av rusen. Et mål kan være å komme seg på trening hver uke, å stille opp til en kamp, eller å bli med til NM.

– Samtidig gjør gatefotballen mye med hvordan folk ser på seg selv. Hvis alle andre ser på deg som en rusmisbruker og bare det, blir det fort identiteten din. Her er du en fotballspiller soM representerer klubben din med stolthet. For mange gir det et stort løft, forteller han.

Norge stiller med landslag både for damer og herrer under årets VM i Chile. Foreløpig er det langt flere gutter å velge blant, men det blir stadig flere jenter å se på banen.

– Det er blant annet en god del jenter på mikslagene, det ser ut til å fungere godt, sier landslagssjefen.

 

Holder mål
Trener Silje og keeper Jarle fra Asker er storfornøyde med innsatsen. Foto: Kai-Otto Melau

Blide spillere

Det syder av liv når gatefotballen inntar Youngstorget for en helg. Frelsesarmeens suppebuss er på plass ved siden av de to banene, for anledningen fylt med medaljer, pokaler og fotball-utstyr. En helg med intense kamper kan ta på musklene, og noen får litt massasje fra fysioterapistudenter. Andre hviler ut i pauseteltet, der diskusjonene om dagens kamper går høyt. Digre stabler med pizza har akkurat ankommet, og sultne spillere stimler sammen rundt pizzabordet. I teltet sitter også NMs kanskje blideste lag og tar en pust i bakken. Asker gatefotballs mikslag har tapt alle kampene sine, men de er minst like fornøyde som vinnerlaget.

– Vi har det kjempegøy! Det er jo ingen som husker dem som kom på fjerdeplass i et mesterskap. Det er de som kommer på første og siste plass som får oppmerksomhet, ler trener Silje.

Asker stilte med ett herrelag og ett mikslag. Silje er til vanlig assistenttrener for Asker gatefotball, under NM er hun ansvarlig for mikslaget.

– I flere av kampene i helgen har vi stilt med bare jenter på laget og spilt mot lag med bare gutter. Vi trodde egentlig at mikslag hadde sin egen pulje. Men det er bare gøy å spille mot gutta, synes hun.

– Det er veldig positiv energi på banen, motspillerne gir oss en klapp på skuldra når vi gjør noe bra, supplerer spiller Cathrine.

Men det kan også gå litt hett for seg under kampene, og jentene får ingen særbehandling.

– Det går ikke på kjønn i taklingene, plutselig hører du noen grynt bak deg og så går de på, ler Cathrine.

Hun spilte fotball fram til hun var 13. Etter noen år der livet ikke gikk som det skulle, ble hun med på Askers lag i fjor høst.

– Det er fint å komme i god form igjen, og jeg trives veldig godt med bingefotball. Banene er mindre og det gjør at det blir veldig intensivt, det skjer noe hele tiden, forteller hun, før hun må løpe for å rekke en kamp for Oslos lag. I gatefotball er det nemlig ingen smålighet å spore, hvis et lag mangler en spiller til en kamp, får de låne en av noen andre.

– Vi lånte en spiller fra Fredrikstad i stad. Hun syntes det var kjempefint å spille på vårt lag fordi det er så mye smil og latter under våre kamper, forteller Silje. Hun stortrives som trener.

– Jeg har spilt fotball i 23 år, og synes det er kanonkult å få lære bort noe jeg elsker å drive med! Dessuten er det veldig fint å se hvordan folk vokser, hvor mye det betyr for spillerne. Kanskje blir det også lettere for flere jenter å bli med når de ser at flere lag har kvinnelige trenere. Her tar vi hensyn til alle, uansett om de har spilt fotball hele livet eller aldri har spilt før, sier hun.

 

Riktig trening

Jenter som ser etter noen gode fotballforbilder, trenger dessuten ikke se lenger enn til fysioterapiteltet. Under ledelse av førsteamanuensis Hilde Sylliaas fra Høyskolen i Oslo og Akershus, står fysioterapistudenter klare til gi hjelp for stive muskler. Og de er ikke hvem som helst. Blant studentene er Marita Skammelsrud Lund og Ingrid Moe Wold fra Norges landslag i vanlig fotball.

– Det er veldig inspirerende å være med i NM. Spillerne viser masse engasjement og gir virkelig alt for å vinne. Samtidig er de gode venner etter kampene. Der tror jeg vi andre har noe å lære, sier Marita.

Høyskolen har et fast samarbeid med rusomsorgen. To ganger i uka er det trening der, både for fotballspillere og deltakere i andre prosjekter.

– Vi har jobbet blant annet med oppvarming, for å lære spillerne hvordan de lettere kan holde seg skadefrie. I tillegg driver vi mye med styrketrening. Det er viktig med riktig trening, disse spillerne har et annet utgangspunkt enn mange andre, de må bygge opp kroppen sakte, forklarer Marita.

– Det er veldig flotte folk å jobbe med, supplerer Ingrid.

– De har tatt så godt imot oss og er veldig ivrige etter å lære.

Marita synes absolutt ikke jentene står noe tilbake for gutta på banen i NM-kampene.

– Jeg synes de har mer trøkk i kampene enn gutta jeg!

 

Holder mål
Stavanger og Oslo gatefotball jubler etter herrenes finale. Foto: Kai-Otto Melau

Viktige trenere

Gatefotballen er en del av rusomsorgens aktivitetstilbud.

– Det er kanskje dristig å kalle det et behandlingsopplegg, men det er i alle fall et veldig viktig verktøy for å hjelpe den enkelte ut av rus, sier Erik Meinseth, prosjektleder for gatefotball og aktivitetsprogram i Frelsesarmeens rusomsorg Øst. Det er to ting som er sentrale i gatefotballopplegget. Det ene er faste, forutsigbare treninger, uavhengig av hvor mange som møter opp. Det andre er å ha små og store mål å jobbe mot.

Erik berømmer alle trenerne for helt uvurderlig innsats.

– De stiller virkelig opp, og gjør at hver spiller føler seg sett. Det kan bety enormt mye at trenerne sender ut tekstmeldinger som «Husk kampen i morgen, vi trenger deg på laget!». Det kan være lenge siden de følte at de var viktige, at noen trenger dem, sier han.

VM er en viktig del av gatefotballopplegget. Det viktigste når landslagstroppen velges ut, er hvem som er motivert og kan bruke dette som en viktig del av sin behandling. Og det er ikke hvem som helst som kan bli med til VM. For mange er det en knallhard kamp å klare det, fordi de må være helt rusfrie i flere måneder.

– Noen går faktisk så langt som til å legge seg inn til avrusing og behandling for å nå målet om VM. Ord blir fattige når jeg skal beskrive det disse menneskene klarer, det er bare å bøye seg i beundring over alt det de takler for å nå sine mål. Samtidig blir de som klarer det veldig viktige forbilder for andre rundt seg, forteller Meinseth.

 

Vil ha jentene med

Rusomsorgen jobber nå aktivt med å få jentene med, på fotballbanen og på andre treningstilbud.

– Det er kjempeviktig for oss. Vi ser at de ofte har en annen tilnærming til å bli med på aktiviteter, så vi prøver å tilpasse oss og gjøre ting på måter som passer dem, forteller han.

Et mål for gatefotballen i Oslo var å stille damelag under årets NM, og det klarte de. Nå jobber de med å få laget mer etablert, holde på dem som ble med og få med flere. Samtidig er det ikke alle jenter som synes fotball er livet. Derfor holder rusomsorgen på med å starte opp andre tilbud. Det viktige er at de drives på samme måte som gatefotballen, med faste, forutsigbare treninger og mål å jobbe mot.

– Aktivitetene varierer ulike steder. Her i Oslo er vi godt i gang med faste sykkeltreninger. I løpet av høsten håper vi også å begynne med klatring, med faste treninger og fjellturer innimellom. På sikt håper vi å få til en tur til Kilimanjaro. Da kreves det at de som skal være med trener mye på forhånd, og dermed kan det bli et viktig verktøy for å komme ut av rusen, på samme måte som VM i gatefotball.

Fra høsten av er planen også å ha faste treninger bare for jenter som del av samarbeidet med Høyskolen i Oslo og Akershus. Kanskje kan det senke terskelen for å bli med.

– Det er mange jenter som sier de har lyst til å trene på treningssenter, så da starter vi med det. Så kan deltakerne selv være med å planlegge aktivitetene videre, slik at vi kan starte treningstilbud som de er interessert i, forklarer Erik.

Han får stadig bekreftelser på hvor mye gatefotballen betyr.

– Jeg snakket akkurat med en av jentene som er tatt ut til årets landslagstropp. Da hun ringte hjem og fortalte det til foreldrene sine, sa de for første gang på 20 år at de var stolte av henne. Tenk hvor mye det betyr! Jeg sa at nå blir du også et forbilde for andre, og hun svarte at det visste hun. «Det er allerede flere på laget som har sagt at når de ser at jeg har fått det til, så skal jammen de også legge seg i selen», fortalte hun. Slike historier er noe av grunnen til at vi sier at gatefotball er så mye mer enn fotball, smiler Erik Meinseth.

 

stine.frimann(a)frelsesarmeen.no


Denne artikkelen står i Krigsropet nr 34 2014, du finner flere smakebiter her. Ønsker du å abonnere på Krigsropet, klikk her. Der kan du også bestille gratis prøvenummer. Følg gjerne Krigsropet på Facebook!