a123

Hva nå, gode menneske?

– Det gode mennesket er det mennesket som utfører sin plikt og krever sin rett, sier forfatter Edvard Hoem.

Hva nå, gode menneske?
– Den menneskelige forpliktelsen til å ta ansvar, er selve grunnvilkåret for å være menneske, sier forfatter Edvard Hoem. Foto: Heidi K. J. Goodreid

I teaterstykket Det gode mennesket frå Sezuan stiger tre guder ned fra det høye på leting etter eventuelle gode mennesker. De famler seg frem til den eneste i byen som er villig til å gi dem husly, en prostituert kvinne. Som takk for gjestfriheten gir gudene henne en sum penger som den prostituerte vil bruke til å skaffe seg et annet levebrød. Hun starter en tobakksbutikk, men opplever fort at de gode hensiktene hennes blir forhindret av andre. Byens fattige tar seg til rette og tråkker over både den tidligere prostituertes eiendomsgrenser og personlige grenser.

Den prostituerte på scenen på Det Norske Teatret synes rett og slett ikke det er så enkelt å være et godt menneske som hun trodde. Hun tyr til vonde handlinger i det godes tjeneste.

 

Bibel-Brecht

Den tyske kommunisten og ateisten Bertolt Brecht har skrevet, og Edvard Hoem har oversatt, stykket som vises på Det Norske Teatret i Oslo i vinter. Hoem forteller at samtidig som Brecht var ateist var han godt kjent med Bibelen, og at språket i Bibelen spilte en viktig rolle i Brechts forfatterskap.

– I dette stykket bruker Brecht en urmyte som vi kjenner igjen i 3 Mose-bok kapittel 18 og 19, en myte om at rettferdigheten har trange kår, sier han.

Kapitlene forteller om Abraham som fikk besøk av Gud i skikkelse av tre menn. Gud fortalte at han var på vei til Sodoma for å sjekke om det var så mye synd der som klageropene derfra tydet på. Da Abraham fikk høre dette, ba han Gud om å spare byen hvis det var så mye som femti rettferdige mennesker der. Dette gikk Gud med på, men Abraham forhandlet med Gud til Gud gikk med på å spare byen om det bare var ti rettferdige der. Da de tre mennene kom til Sodoma, møtte de Lot, Abrahams sønn, som tok dem imot som sine gjester. Innbyggerne i byen reagerte med sinne og vold på at Lot inviterte Gud og ikke dem. De tre mennene reddet Lot, konene og døtrene hans unna de opprørske innbyggerne, og Gud lot Sodoma gå opp i aske. Ingen andre i byen ble reddet. Fant ikke Gud så mange som ti rettferdige i Sodoma?

 

Overflatekultur

På teateret erfarer den prostituerte at for å være god, må hun også gjøre vonde gjerninger. Hoem er av samme oppfatning.

– Som i den første kristne menigheten der de delte alt de eide, måtte Paulus etter en tid samle inn midler til disse fordi denne utopismen ikke fungerte. Den grenseløse kjærligheten har dessverre dårlige kår, sier Hoem.

Teateret har satt opp ekstraforestillinger med stykket. Hoem tror at suksessen skyldes at publikum kjenner seg igjen i vår egen forbrukerkultur. De tjukke, griske og selvsentrerte skikkelser på scenen gir lett assosiasjoner til nordmenn som spiser seg hjertesyke på usunn mat. Til folket som kaster tonnevis med mat og skifter sofa hvert fjerde år.

– Det er åpenlyst at stykket har sin berettigelse i vårt samfunn der det eneste viktige er å handle til egen fordel. Det er suksess, rikdom, penger, ære og utseende som teller. Vi lever i en overflatekultur, hevder han.

Med mildere røst minner Hoem om at den kjente pendelen svinger.

– Det har vært bedre tider for barmhjertighet, og den dukker sikkert opp igjen, men nå mener jeg den har dårlige kår. Det er for eksempel tøft å være fattig i Norge i dag. Det er veldig tøft, presiserer han.

Hoem lysner i blikket og nyanserer konklusjonen sin.

– Det finnes masse godhet blant folk, men godhet er ikke den gjeldende og fremholdte holdningen i dagens samfunn, påpeker han.

Om Hoem deler én oppfatning med Brecht, har han et viktig ankepunkt mot Brechts guder.

– Gudene vi ser hos Brecht overlater menneskene til seg selv, mens jeg tror på en Gud som bryr seg om hvordan menneskene har det, presiserer han.

Riktignok håper Hoem at det finnes en himmel, men han poengterer at troen hans først og fremst betyr mye for livet her på jorda.

 

Dette er et utdrag av en artikkel i Krigsropet nr 11, 2012, du finner flere smakebiter her. Liker du magasin bedre på papir? Fyller du ut dette skjemaet sender vi deg et gratis prøvenummer i posten. Du kan også gi prøvenummeret til en venn.