a123

Hvorfor heter vi Krigsropet?

Hvorfor heter vi Krigsropet?
Foto: Marianne Klæboe

«Hvorfor heter ikke Frelsesarmeens blad Fredsropet eller noe mer moderne?», spør noen. «Er det ikke nok krig i verden?», vil andre vite. Her får du svar på hvorfor vi heter Krigsropet.

Krigsropet, eller War Cry som magasinet heter på originalspråket, fikk navnet sitt siste del av 1800-tallet, da også Frelsesarmeen fikk navnet sitt. Frelsesarmeen ble navnet etter at bevegelsen i aviser og andre steder var blitt kalt «en hær av frivillige», mens Frelsesarmeens grunnlegger William Booth raskt rettet det til «Frelsesarmeen». Ut fra denne terminologien var det nærliggende å kalle bladet «Krigsropet», som Frelsesarmeens blad fremdeles heter på lokale språk over hele verden.
I Norge utkom Krigsropet første gang 19. mai 1888. Frelsesarmeens ukemagasinet løftet fram alle de sosiale utfordringene i samfunnet, de som ellers ble tidd i hjel, og ristet både menigmann og myndigheter ut av dvalen.

Sterk symbolikk
Sterk symbolikk i overført betydning var nok vanligere for 125 år siden enn i dag. Frelsesarmeen. Krigsropet. Men vi ser at også store aviser og blader i Norge beholder de gamle og tradisjonsrike navnene sine, selv om de isolert sett ser litt «gammelmodige ut» hvis vi analyserer dem. Med tiden blir det slik at et «bladhode» blir som et gjenkjennelig bilde som mest sier noe om tradisjon. Slik tror vi det er med Krigsropet også.
Vi tror også at de aller fleste i Norge vet at Frelsesarmeen er en «hær» eller armé i overført betydning, og med en helt annen symbolikk enn «krigføring» i vanlig forstand. Frelsesarmeen ønsker å kjempe for det gode mot det som er vondt i samfunnet og menneskelivet på mange plan, som for eksempel sosial urettferdighet og vanskelige forhold som mennesker lever under. Den kampen, som ikke minst drives med hjelp og omsorg, tror og håper vi at folk setter pris på. På samme måte ønsker Krigsropet å være en stemme for de stemmeløse og fronte virkeligheten, slik at viktige samfunnssaker kommer fram i lyset og at forholdene kan endres og bedres for mange som har det vanskelig. Vi ønsker å kjempe for de svakeste. Så er det opp til oss å fylle begrepet ”Krigsropet” med et godt og meningsfullt innhold som gir mening også i dag. Navnet er offensivt! Vi har noe viktig på hjertet! Det er mye å kjempe for i vår tid også, til menneskers beste.

Merkevarebygging
Krigsropet har kommet ut som ukemagasin i Norge helt siden 1888, og var for svært mange mennesker det aller første ukebladet de leste. Det var ikke mange ukeblader på den tiden, og Krigsropet ble solgt på døra også i de mest avsidesliggende strøkene av landet. Veldig mange fikk dermed et positivt forhold til bladet gjennom årene, og generasjonene, og visste hva det inneholdt. En slik kjennskap til et blad i befolkningen er viktig. Markedsundersøkelser viser at en høy andel av Norges befolkning vet hva Frelsesarmeens ukemagasin heter, og oppgir at de er positivt innstilt til å kjøpe det når de ser det. Når vi likevel gjennom årene iblant har drøftet om vi skal bytte navn på bladet vårt, er rådet også fra profesjonelle mediefolk at vi bør beholde det. Få blader har en så innarbeidet «standing» og kjennskap i befolkningen som Krigsropet. Det tar lang tid å innarbeide et nytt navn.

Ord som slår gnister
Fortsatt er Krigsropets hovedoppgave å evangelisere, informere, motivere, reflektere, og være en stemme for de stemmeløse. Hele tiden i utvikling, stadig redesignet for å være et blad som fungerer i sin samtid. Hvor mange sosiale endringer, debatter og prosesser Frelsesarmeens ukemagasin har fått bidra til gjennom historien, kan vi umulig vite alt om, men vi vet som et faktum at det er et stort antall. Hvor mange liv som er endret til det bedre på grunn av de sosiale kampene som er kjempet i spaltene, får vi aldri den fulle oversikten over, men vi forstår at det er mange. Hvor mange som har blitt engasjert, trøstet, inspirert, bevisstgjort, frelst, berørt eller kalt gjennom Krigsropet, kan vi aldri få et konkret tall på, men strømmen av tilbakemeldinger forteller at det er grunn til å feire. Krigsropet har i 125 år vært lastet med ord som slår gnister. Ord som kan endre alt. Nå som da.

 

hilde.dagfinrud.valen(a)frelsesarmeen.no

 

Talen

Så lenge kvinner gråter

som de gjør nå,

vil jeg kjempe.

Så lenge små barn går sultne

som de gjør nå,

vil jeg kjempe.

Så lenge mennesker går

inn og ut av fengsel,

som de gjør nå,

vil jeg kjempe.

Så lenge noen sliter

med avhengighet,

så lenge det finnes

en misbrukt kvinne,

så lenge det finnes en sjel

som lever uten Guds lys,

vil jeg kjempe.

Jeg vil kjempe til siste slutt.

 

William Booths tale 9. mai 1912 i Royal Albert Hall