a123

I Guds house

Når dj-kollektivet Jesus Loves Electro inviterer til raveparty, er det Gud de feirer.

I Guds house
– Vi ville få folk til å danse til ære for Gud. Vi måtte bare prøve, forteller Kjetil Bergerud Larssen (midten). Foto: Torkild Groven

Du trenger ikke å være myndig for å danse fletta av deg. I alle fall ikke hvis Jesus Loves Electro er i nærheten.

– Vi er så glad i denne musikkstilen og Jesus. Derfor ville vi finne ut om det var mulig å kombinere det og lage fest med mening. Kunne vi være et positivt, oppbyggende alternativ til mye annet? sier Kjetil Bergerud Larssen, en av dj-ene.

– Vi ville få folk til å danse til ære for Gud. Vi måtte bare prøve.

For fem år siden dundret danserytmene ut fra kjelleren i pinsemenighet-en Filadelfia i Oslo. Kjetil og to av de andre lederne i ungdomsarbeidet hadde funnet ut at de som var yngre enn 18 år ikke hadde noe sted å danse. Derfor arrangerte de rusfrie klubbkvelder med den beste elektroniske musikken.

– Første gang gikk det kjempebra. Andre gang hang røykmaskinen seg opp tre ganger og brannalarmen gikk. Ingen så noe som helst. Men vi fortsatte å kjøre på.

Nå består Jesus Loves Electro av Kjetil og fem andre unge gutter som går eller har gått i Filadelfia. For noen måneder siden ga de ut ep-en Burning Love, og nå er de på turné med verdensrommet som tema. 20. februar spilte de på Skjærgårds live winter i Ål.

– Vi tilfredsstiller et behov mange har hatt lenge, tror produsent Arnfinn Baar.

– Tradisjonelt har du måttet dra på byen for å få danse og feste.

Kjetil mener at mange liker å slippe seg løs i trygge rammer.

– De har så mye energi innabords som de får pøsa ut, sier han.

Både publikum og gutta selv tar godt i de to timene settene varer. Det blir som en treningsøkt med andakt i midten.

– I starten gikk jeg ned to kilo etter hver konsert, flirer Asgeir Nicolai Krogh, en av de som har som jobb å dra med seg publikum.

– Jeg er hauser, showmann og evangelist på scenen, en stor del av det jeg gjør er å prate i mikrofonen og rette oppmerksomheten mot Gud.

Akkurat slik deres selvskrevne, synthpregede og energiske låter gjør. Igjen og igjen proklamerer sporet «Our God»: You are greater than all, you are God. Our God.

 

Tydelig standpunkt

«Elsker Jesus electro?» spurte p3 for noen år tilbake og Dagbladet Fredag skrev en lang reportasje. Da Natt&Dag anmeldte et av eventene, skrev utelivsblekkas utsendte blant annet at de hadde hatt «de to muligens beste timene av våre liv med nesteårskonfirmanter fra Filadelfia».

Kanskje er det navnet og konseptet som fikk noen av de mest kjente ungdomskultur-mediene til å bli nysgjerrige på dem, akkurat som mange andre.

– Klubbkulturen er ikke alltid forbundet med åndens frukter. For at vi skulle være troverdige, måtte vi være tydelige, derfor tok vi Jesus med i navnet vårt. Det skaper noe i nesten alle som hører det, er det seriøst eller ironisk ment? Det gir oss en mulighet til å snakke om Jesus og det vi gjør, sier Kjetil.

Selv om elektronika ikke fantes på Jesu tid, er guttegjengen overbevist om at han elsker sjangeren.

– Navnet vårt kan sikkert provosere noen, men Gud har skapt musikken og dansen, sier Kjetil før Arnfinn legger til:

– Tenker du på innholdet i det vi er og gjør, så liker Jesus elektro.

Helt siden starten har salme 150 fulgt dem. Sangen der David oppfordrer til å lovsynge Gud og love ham med gjallende horn, harpe og lyre, trommer og dans, strengespill og fløyte, tonende og rungende symbaler.

– For oss er det et bilde på alle lydene i musikken vi lager. David og hans måte å tilbe på er viktig for oss, han danser og er en mann etter Guds hjerte, forteller Kjetil.

Dans er en måte å ære Gud på, uavhengig av om man har talent for dans eller ei.

– Det er en takk for at man er skapt og har muligheten til å danse og holde på med musikk. For meg er dans det ultimate uttrykket for glede, og er man glad, kan man feire.

Men hva med de dagene man ikke føler for å juble, hvordan er det å stå foran flere hundre mennesker og hoppe opp og ned med henda i været?

– Vi vet at vi er med på noe stort, det er ikke nødvendigvis avhengig av oss for å skje, sier Asgeir som ser på gjengen som budbringere.

– Budskapet vi har med oss er så viktig at det kan ikke bli påvirket av om vi har en dårlig dag, det må fortsatt ut.

Dj-kollektivet er nesten som en bibelgruppe. De deler gleder og utfordringer med hverandre og gir dem til Gud før de løper inn på scenen og pumper showet i gang. Etter hvert hopper en av dem ut i publikum i en gummibåt og surfer på hendene deres.

– Hvordan passer dere på at det ikke blir idolisering av dere?

– Helt siden starten har det vært viktig å legge konseptet i Guds hender så det ikke blir vår greie, men hans. Så lenge vi får til det, vil det gå bra, sier Kjetil.

 

Brennende kjærlighet

I Guds house
Arnfinn Baar er mest fornøyd med den nyeste singelen, Burning Love. Foto: Kristoffer Skjæringrud

Gutta har hatt ulike veier inn i den elektroniske dansemusikken. Kjetil fikk smaken på techno og house fordi søstrene likte det, Asgeir ble hekta på remix-låta «Operation Blade», mens Arnfinn digga musikken til Justice, selv om «profilen deres i kristen sammenheng kanskje er litt uheldig». I gruppa er det dj-ene Kjetil og Ole José Norum som setter sammen andres låter til en set-list.

– Den sammensettingen som har overrasket folk mest, er da vi mikset inn Hillsong-låta «With Everything» da vi spilte på U-festivalen. Da fikk vi et brekk med ren lovsang, forteller Kjetil.

Arnfinn produserer de nye låtene.

– Jeg er mest fornøyd med den nyeste singelen som er på ep-en som heter Burning Love. Vi har lagd et par låter før det, det var gøy å høre at ting er annerledes, sier Arnfinn.

Akkurat som den hjerteformede logoen framhever låta den store kjærligheten.

You make me feel alive, and I know the reason why. It’s a burning love, it’s a burning love that draws me close to you. Can you feel it?

Kameratgjengen driver Jesus Loves Electro som band, misjonsprosjekt og bedrift. De er ikke på noe plateselskap, men får delt musikken med fansen i uavhengige distribusjonskanaler.

– Vi har godt med streaminger på Spotify. Vi får lite betalt for det, men vi får musikken ut til folk. For oss er det viktigst, sier Kjetil.

For mange artister er steget etter ep å jobbe med et album, men ikke for Jesus Loves Electro.

– Det blir så lang tid for fansen å vente på nye låter. Jeg synes det er bedre å gi ut ep-er og singler oftere, sier Arnfinn.

Kort tid etter at de startet oppdaget Jesus Loves Electro at selv om de var alene om konseptet i Norge, så hadde flere startet med det samme omtrent samtidig rundt om i verden.

– Vi har hatt en positiv, backende stemning. Det er gøy å følge hverandre, sier Kjetil og forteller at edm, electronic dance music, kom inn på hit-listene for fullt for fem år siden.

– Det var samtidig med at vi og de andre kristne dj-kollektivene startet. Vi surfet på en bølge. Tiden var inne for at Gud ville gjøre noe innen elektronika over hele verden, siden det var så mange som startet samtidig, tror han.

Inspirasjonen kommer ikke bare foran miksepulten eller med andre produsenter og artister på øret.

– Vi blir ofte inspirert i bønn sammen. Den hellige ånd er med og gir oss tanker og drømmer. Vi er en fargerik gjeng av selvstendige folk med et virr-varr av ideer, smiler han.

 

I Guds house
Det er overraskende å se eldre fra alle kirkesamfunn, men gjerne pinsevenner, som har hatt et anstrengt forhold til musikk og dans, som liker det vi gjør, sier Asgeir Nicolai Krogh. Foto: Jesus Loves Electro

Tilbe ufiltrert

Jesus Loves Electro bruker egne låter, andres sanger, appell, video og grafikk for å rette fokus oppover. Med Space Tour peker de på Gud som den kreative skaperen. «Vi ønsker å utvide hori-sonten på vårt syn på Gud, og peke på stjernene, planetene og galaksene som vitnesbyrd på hvor fantastisk Han er – og på Hans kreativitet og storhet», står det i visjonen for turneen.

– Vi har lyst til å åpne opp hjertene til de som kommer. Det er Gud som forandrer, men vi kan lage en arena der folk kan tilbe ufiltrert. I tillegg bruker vi sosiale medier aktivt i hverdagen for å dele evangeliet og oppbyggelig innhold, forteller Kjetil.

Å være med i kollektivet gjør også noe med gutta selv. Det opprettholder kontakten med Skaperen.

– En periode var Jesus Loves Electro-konsertene min eneste kilde inn til Gud, sier Asgeir og forteller at han ofte kjenner Guds nærvær på scenen.

– Samtidig er det ikke avhengig av følelser. Han er der uansett.

Selv om hovedfansen er i alderen 13 til 25, så hender det fortsatt at eldre mennesker tar turen på ravepartyene deres.

– I Bergen for noen helger siden stod jeg plutselig og danset med en skalla kar med hvitt skjegg. Han var helt på, sier Asgeir.

Da mannen kom opp etter konserten fortalte han at han var 70 år, følte seg ung og ville være med de unge.

– Han ba for oss og sa: «Jeg bare takker deg Herre for denne gjengen.» Det er overraskende å se eldre fra alle kirkesamfunn, men gjerne pinsevenner, som har hatt et anstrengt forhold til musikk og dans, som liker det vi gjør.

– Vi trodde vi ville møte mer motstand fra egne rekker, legger Kjetil til.

En av de beste konsertopplevelsene Asgeir har hatt, er fra da de spilte i Salem i Sandefjord. Salen var nyoppusset og Jesus Loves Electro var de første som brukte lokalet.

– Det var ikke så mange der, men det var så mye energi og nærvær. Alle i publikum kom opp på scena for å danse. Jeg stod nede i salen og så på dem. «Det her er så bra», tenkte jeg. Lydmannen skrudde av all lyden bortsett fra monitorene, forteller Asgeir.

– Men det holdt. Det var så tydelig at det ikke bare var musikken som betydde noe, det var noe mer.

heidi.goodreid(a)frelsesarmeen.no

Denne artikkelen står i Krigsropet nr 9 2014, du finner flere smakebiter fra Krigsropet her. Krigsropets Facebook-side finner du her. Bestill abonnement eller prøvenummer her.