a123

Ikke alle gleder seg til jul

Mens mange stresser med å rekke alt til jul, er det mange som står på utsiden av det hele. Frelsesarmeen møter mange.

Jula kan være både hyggelig og hektisk. Gaver skal kjøpes, all maten skal lages, det må vaskes og pyntes og romjula fylles kanskje med juleselskaper mens barna leker med nye leker. Men mange står utenfor det hele. De som ikke har råd til å kjøpe gaver, eller ikke har noen å kjøpe til. De som ikke er invitert noe sted i jula. De som knapt har penger til nok mat i hverdagen og ikke kan unne seg noe godt på julaften. Fattigdom, ensomhet og rusutfordringer er ofte skjult. Gavene i julegryta bidrar til at Frelsesarmeen over hele landet kan møte menneskers behov både i jula og resten av året.

Ikke alle gleder seg til jul
Ikke alle er travle i jula. Frelsesarmeen møter mange. Foto: Mette Randem

Ikke alle har noen å snakke med. Frelsesarmeen møter mange.
Frelsesarmeens bo- og servicesenter Ensjøtunet ligger i bydel Gamle Oslo. De har også et oppsøkende team med en sosionom, en sykepleier og en kapellan, som besøker hjemmeboende eldre i bydelen. De møter stor ensomhet og mange historier som gjør inntrykk.
– Vi sender ut brev til alle hjemmeboende fra rundt 80 år og oppover, hvor vi informerer om tilbudene våre og tilbyr hjemmebesøk. Hjemmetjenesten kontakter oss også ofte når de møter eldre som har behov for hjelp fra oss, forteller sosionom Wenche Bejer i Frelsesarmeens oppsøkende virksomhet.
Hun hjelper ofte til med praktiske problemer. For eksempel eldre som har vært på sykehus eller sykehjem over lengre tid, mens regningene har hopet seg opp postkassa hjemme og blitt sendt til både inkasso og namsmann. Andre trenger hjelp til å søke om hjelpemidler, eller til å få mer hjelp hjemme i hverdagen. Mange av dem hun besøker er svært ensomme, og har ingen pårørende som kan hjelpe til når det røyner på. – Det kan sitte veldig langt inne å innrømme at man er ensom, eller at man har så dårlig råd at man ikke kan delta på de tilbudene som finnes. En del er minstepensjonister og har ikke engang råd til å betale egenandel for å ta en taxi med TT-kort til et dagsenter. Dermed blir de sittende hjemme alene, forteller Wenche.
I en del av tilfellene er det en kombinasjon av rus og psykiatri som skaper store utfordringer for de eldre, gjerne i tillegg til dårlig økonomi.
– Typisk er det alkoholmisbruk over mange år som gjør at de har brent mange broer. De forteller at familien ikke lenger vil ha noe med dem å gjøre.
Wenche og de andre i oppsøkende virksomhet bistår med mange ulike ting, som å kontakte hjemmetjenesten, søke om verge der det er nødvendig, og hjelpe til med andre søknader for å bedre livskvaliteten. Noen ganger opplever hun at eldre finner på små problemer de vil ha hjelp med for å få besøk og noen å snakke med.
– Jeg har ikke mulighet til å gå mye på besøk bare for å prate, men når folk kontakter meg og trenger noen å snakke med, prøver jeg å stikke innom hvis jeg er i nærheten, forteller hun.
Ellers holder hun seg oppdatert på alle aktuelle tilbud i området, både i Frelsesarmeen og kommunale tilbud som kan være aktuelt for den enkelte bruker. Men det at et tilbud finnes, betyr ikke at det er enkelt for alle å benytte seg av det.
– Det er nok lett å tenke på eldre som én gruppe, men de er selvsagt like mye individer som alle andre, og ikke alle tilbud passer for alle. Mange sier også at de ikke tør å dra til nye steder, bare det å komme inn i den «indre sirkel» i en strikkegruppe kan føles vanskelig. De vegrer seg for å gå fordi de ikke kjenner noen der og «de andre sikkert kjenner hverandre godt». Det er jo ikke rart, mange kan nok kjenne seg igjen i den tankegangen. Da tilbyr vi oss å bli med den første gangen slik at de ikke må gå alene. Det føles ofte tryggere, sier sosionomen.
Hun har jobbet i oppsøkende virksomhet i to år, og har møtt mange historier som gjør sterkt inntrykk. Blant annet møter hun mange eksempler på sosial arv. For eksempel mennesker som sliter med rusavhengighet, slik at de ikke har klart å ta vare på verken seg selv eller barna sine. Det kan i sin tur gjøre at barna deres får lignende problemer som voksne, og rus og fattigdom kan gå i arv til barn og barnebarn.
– Jeg så bilder av en av dem jeg besøker som ung, hun så ut som en filmstjerne. Jeg har tenkt en del på hvordan livet kunne vært for henne og datteren hennes hvis hun ikke hadde opplevd noen veldig traumatiske ting som førte henne ut i rusavhengighet. Vi får høre mange slike historier, forteller Wenche.

 

Ikke alle gleder seg til jul
Ikke alle er lei av julemat. Vi møter mange. Foto: Mette Randem

Ikke alle blir invitert i juleselskap. Frelsesarmeen møter mange.
Jula er tid for å samle familien til fine stunder. Da er det ekstra vondt å være ensom og ikke bli invitert noe sted på julaften.På Frelsesarmeen i Måløy kan alle som av ulike grunner ikke har noen å feire med, komme til vakkert pyntet bord og spise julemiddag sammen.
– Vi arrangerte julemiddag for første gang i fjor, og det gikk over all forventning. Det kom 14 brukere og flere frivillige som hjalp til med alt fra matlaging til å kjøre og hente dem som trengte det, forteller administrasjonssekretær i Måløy korps (menighet), Inger Furnes.
Julemiddagen arrangeres på formiddagen på julaften, i samarbeid med Team for psykisk helse og rus i kommunen.
– Det er nok fortsatt skambelagt å trenge hjelp. Ikke minst i et lite og gjennomsiktig samfunn som vårt. Mange skjuler seg godt. Men helseteamet har god oversikt over behov, og det er veldig nyttig for oss å samarbeide med dem. Det samme gjelder helsestasjonen, som vi samarbeider med resten av året spesielt når det gjelder matutdeling, forteller hun.
Julegjestene i Måløy kommer til pyntede bord i Frelsesarmeens lokaler, med hvite duker, stettglass, julepynt og selvsagt juletre. Så serveres tradisjonell julemat fra området, pinnekjøtt og svineribbe. Til dessert får de riskrem, i fjor ble den laget av kommunens varaordfører, som gjerne ville bidra. Det var han ikke alene om:
– Vi måtte faktisk si nei til flere som ville være frivillige, ellers ville det vært flere frivillige enn brukere, smiler Inger. Etter middagen er det kaffe og kaker, og deretter julegudstjeneste på Frelsesarmeen for de som vil. Flere av gjestene i fjor valgte å bli med på den. Inger forteller at deltakerne hadde svært ulike grunner til å komme på julemiddagen. Blant gjestene var en liten barnefamilie som hadde all familie langt unna og ønsket flere å feire med. Andre var fra rusmiljøet. En av gjestene skulle egentlig besøke familie i Bergen, men hun rakk ikke båten. Det gikk ikke flere båter på julaften, og dermed satt hun plutselig hjemme alene uten verken julemiddag eller mat til de første juledagene når butikkene er stengt.
– Hun kom på julemiddagen og fikk med seg mat hjem til de neste dagene, hun var veldig takknemlig, smiler Inger.
Resten av året driver Frelsesarmeen fast matutdeling annenhver uke, og av og til utenom det når noen har spesielt behov for det. De har også nylig startet opp med gratis middager en gang i måneden. De fleste som deltar der er folk fra rusmiljøet, som setter stor pris på et godt og varmt måltid. I år blir det arrangert julemiddag på samme måte som i fjor.
– Vi får mye støtte fra næringslivet. De er flinke til å gi til julegryta, og flere har spesifisert at de ønsker at støtten skal gå til julemiddag. Vi har ikke offiserer i korpset, vi er to ansatte i halv stilling. Men heldigvis har vi frivillige som stiller opp, og vi klarer å gjennomføre både julemiddag og andre tiltak, forteller Inger.

 

Ikke alle gleder seg til jul
Ikke alle barn er lei av myke pakker. Vi møter mange. Foto: Mette Randem

Ikke alle skal ut og bytte gaver i romjula. Frelsesarmeen møter mange. 
Hva ønsker du deg til jul? Det er det store spørsmålet til mange barn i førjulstiden. Men ikke alle foreldre har råd til å kjøpe noe fra barnas ønskeliste. Frelsesarmeen i Drammen er blant mange korps (menigheter) som sørger for at det ligger gaver til alle barn under juletreet. I fjor kunne 780 barn pakke opp noe fint på julaften som foreldrene hadde fått i gaveutdelingen.
– Vi er i regelmessig kontakt med rundt 250 familier, mange av dem kommer også til å søke om julehjelp. I tillegg er det alltid en del som ber om hjelp bare i jula. Vi regner med å dele ut gaver og Kiwi-kort til opptil 400 familier i år, sier daglig leder for Frelsesarmeens omsorgssenter, Lill Torunn Løwe.
I Drammen samarbeider Frelsesarmeen med God jul, lille venn, et privat initiativ for innsamling av julegaver til barn. Det finnes også flere steder i landet. Her kan de som vil bidra med gaver melde seg på, og få en melding om hvilket kjønn og alder de skal kjøpe til. Gavene blir levert i Drammens teater, som en fin førjulstradisjon for mange. Frelsesarmeen og andre organisasjoner leverer en bestilling på gaver til barn i ulik alder basert på tidligere års erfaring.
– Vi er veldig takknemlige for alle som gir. God jul lille venn ønsker å ha tradisjonen med at gavene leveres ferdig pakket inn, det er koselig for mange av barna som leverer gaver. Men vi er helt tydelige på at vi pakker dem opp igjen før vi deler dem ut. Det handler om verdighet, som er kjempeviktig for oss. Gavene skal ikke være fra Frelsesarmeen, de skal være fra mamma og pappa. Foreldrene pakker inn gavene selv, og vet hva barna får.
Hun opplever at terskelen for å be om hjelp kan være veldig høy. Mange kjenner på at det er vanskelig å måtte be om å få mat eller ting til barna. Det er nok også noe av grunnen til at en del bare ber om hjelp i jula og ikke resten av året, tror hun.
– Mange prøver nok å klare seg på det de har, men i jula er det ekstra merkbart å ha lite. Da føles det kanskje litt mer legitimt å be om hjelp. Når de har vært her en gang og blitt tatt godt imot, er det kanskje også litt lettere å be om hjelp igjen neste jul.
Alt er lagt opp for at alle skal føle seg godt mottatt, både under utdeling av julehjelp og resten av året. Utdeling av gaver og Kiwi-kort til jul fordeles på fire forskjellige dager, for at ingen skal måtte stå i kø. Lokalet folk møter er pent, det serveres kaffe og kaker, det skal være en følelse av varme, ro og verdighet.
– Vi har heldigvis veldig flinke og omsorgsfulle frivillige som er med på utdeling av mat og andre ting hele året, forteller hun.
For det er langt fra bare i jula at mange trenger hjelp. Frelsesarmeen i Drammen har matutdeling gjennom hele året. I tillegg deler de ut rekvisisjoner til Fretex til familier som ikke har råd til å kjøpe det de trenger av klær og sko. Omsorgssenteret driver også andre tiltak, blant annet prosjektet Inn i aktivitet, som hjelper barn å bli med i organiserte fritidsaktiviteter. Familier med lav inntekt får klær og utstyr som trengs til aktiviteten, og hjelp til å søke om støtte eller fritak fra kontingent.
Lill Torunn opplever at behovet for hjelp stadig øker. Samtidig er hun opptatt av at hjelp fra Frelsesarmeen bare skal være et supplement til blant annet Nav.
– Vi tar oss god tid til samtale med de som kommer, og får ofte vite mye om deres situasjon. I en del tilfeller ser vi at noen vil være kvalifisert til å søke Nav om ekstra støtte til julehjelp eller til andre ting som vinterklær til barna. Da hjelper vi dem med det. I andre tilfeller er det mennesker som ikke har andre muligheter, noen er i akutt krise eller under gjeldsordning. Enkelte har minimalt å leve for og ingen penger til ekstra utgifter. De som kommer hit, skal gå ut igjen med en følelse av at de har fått en hjelp som virkelig betyr noe, sier Lill Torunn Løwe. 

 

«Ikke alle ...»
«Ikke alle» er den viktige påminnelsen i Frelsesarmeens julekampanje i år. Gjennom en rekke informasjonskanaler, ikke minst på digitale plattformer, rettes fokuset mot viktige samfunnsutfordringer Frelsesarmeen ser på nært hold gjennom arbeidet sitt.
Julekampanjen «Ikke alle» tar utgangspunkt i det vanlige som mange snakker om i forbindelse med jul og juleforberedelser, som gaver, travelhet, venner, mat, familie, selskap og hygge. Ikke alle har det slik. Frelsesarmeen kjenner mange. Kampanjen er dermed også er oppfordring til oss alle om å se medmennesker rundt oss og bidra positivt til at flere får en god jul og en god hverdag.