a123

Jakten på vennligheten

NRK-journalist Kjetil Lillesæter reiser Norge rundt og leter etter hverdagsgodhet. Finner han noe?

Jakten på vennligheten
− En god handling er en god handling, uansett om den er motivert av plikt eller lyst, sier radiojournalist Kjetil Lillesæter. Foto: Ida Louise Johansen/NRK

Året er 2010. Radiojournalist Kjetil Lillesæter er på Gazastripen. Israels blokade gjør livet vanskelig for pale-stinerne. Ikke kan de reise fra området. Ikke får de varer inn. Som nordmann forventer han skepsis fordi Norge er alliert med USA som støtter blokaden. Når han skal kjøpe et måltid, er han forberedt på å bli fralurt penger.

− Men så får jeg ikke lov til å betale. Grunnen er at jeg er gjest, forteller journalisten.

Senere på dagen møter han samme raushet. Han skal kjøpe brød, men det er utsolgt. Straks sender kjøpmannen sønnen hjem etter brød, og heller ikke nå får reporteren betale: «Nei, nei, du er vår gjest.»

 

Limet i samfunnet

Tilbake i Norge legger han merke til at vennligheten ikke er like framtredende. Det er ingen vennlige smil å få fra medpassasjerer på buss, tog eller fly. Prøver han å snakke med sidemannen, blir han avspist med enstavelsesord og «trolig oppfattet som et alvorlig psykisk tilfelle».

Men reporteren i morgenmagasinet God Helg på NRK P1 gir seg ikke. Han legger like godt ut på norgesturné for å lete etter hverdagsgodheten. Kjente og ukjente, drosjesjåfører og artister, får servert de tilsynelatende enkle spørsmålene: «Hva er godhet for deg?» «Kan du fortelle om et ukjent menneske som har vist deg godhet?»

De fleste må ha betenkningstid.

− Men etter en dag eller to kommer ofte de gode, varme historiene, sier Lillesæter.

Godheten følges av over 350 000 morgenfugler som lytter til programmet God Helg lørdag og søndag fra sju til åtte.

De gode gjerningene kan handle om en bestemor som planter epletre til ære for det nye barnebarnet, eller en som forteller om julefesten han ble bedt på to dager etter han flyttet til Norge. Andre ganger snakkes det om livreddende godhet, som når Mona Levin takker en norsk grenselos for livet. Hun var bare tre år da hun måtte rømme til Sverige fra Norge sammen med sin jødiske mor. Andre ganger handler godheten om å våge. Tv­-reporter Tomm Kristiansen forteller om hvor glad han er for at han våget å oppfordre den unge, dødssyke sør-afrikanske jenta til å trosse tabuet og hiv-teste seg. Seks år senere lever hun fortsatt fordi hun fulgte oppfordringen og får medisiner.

Selv om han måtte lete litt etter den, må Kjetil Lillesæter konstatere at den norske hverdagsgodheten finnes.­

− Godheten er limet i samfunnet vårt. Det er den som gjør at vi fungerer såpass godt som nasjon. For det finnes mer godhet enn ondskap, egoisme og likegyldighet. ­

− Hva er godhet? ­

− Ekte godhet gjøres i det stille uten at man forventer noe tilbake: Fotballtreneren som gir ekstra oppmerksomhet til tiåringen som har det vanskelig hjemme. Bussjåføren som lar meg sitte på selv om jeg har glemt kontantene. Sykepleieren som prater med den ensomme selv om hun egentlig ikke har tid.

 

Inviterte seg selv

Godheten som gjorde ekstra inntrykk på reporteren, er en fortelling om å våge å bry seg. Fotograf Peder Otto Dybvik fikk høre at en bekjent han hadde stor respekt for, Olav Rønneberg, hadde fått sosial angst. I stedet for å trekke seg unna, tok Peder Otto kontakt med ham. Begge var gjester i studio hos Lillesæter. Olav fortalte at veien ut av mørket startet da Peder Otto inviterte seg inn i livet hans. Olav følte seg som ingenting, men at et medmenneske ville ha kontakt, ble vendepunktet. Samtaler om felles interesser som musikk og foto erstattet noe av det vonde.­ ­

− Det er et eksempel på hva jeg ønsker å formidle gjennom serien om godhet. Selv om ingen av oss kan forandre verden, kan hver enkelt utgjøre en viktig forskjell i andre menneskers liv. Det skal veldig lite til. Et vennlig ord, et varmt smil, sier Lillesæter.

Og ja, han vet det kan høres klisjéfylt ut, men han vet også hvilken kraft som kan ligge i disse små, vennlige handlingene. Utallige intervjuobjekter har fortalt at de gode ordene som ble sagt av en lærer eller en nabo var nok til at man orket å leve videre i en vanskelig barndom og oppvekst.

Reporteren vil gjenta den enkle oppfordringen til dikter Hans Børli:

«Hva med et vennlig ord ved postkassa?» ­

− Ordene kan bety mer enn vi aner. Og så er de jammen gratis!

 

Dette er et utdrag av en artikkel i Krigsropet nr. 33, 2012, du finner flere smakebiter her. Liker du magasin bedre på papir? Fyller du ut dette skjemaet sender vi deg et gratis prøvenummer i posten. Du kan også gi prøvenummeret til en venn.