a123

Jo mere vi er sammen!

Leoul Mekonen arbeider for at nordmenn og innvandrere skal leve godt sammen i Norge. – Både politikere, nordmenn og innvandrere må ta ansvar, sier han.

Jo mere vi er sammen!
– Alt som er viktig for integrering, finner du innenfor den kristne solidariteten, sier Leoul Mekonen. Sosinomen har selv kjent integreringens utfordringer på kroppen. Foto: Silje Eide

– «Se på meg! Se på meg! Jeg ser at du lyver!».

Politimannen slo irritert neven i bordet. Overfor ham satt Leoul Mekonen som med nød og neppe hadde overlevd flukten fra hjemlandet Etiopia. Under inntakssamtalen som asylsøker til Norge, så han i gulvet som et tegn på respekt for politiet. Det ble ikke forstått. I Norge viser man respekt ved å se folk i øynene.

Nå har Leoul Mekonen bodd 20 år her i landet. Han er utdannet sosionom, arbeider som studieleder ved regionsenter for barn og unges psykiske helse (Rbup) og leder den frivillige organisasjonen Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk (MIR). Han brenner for økt forståelse mellom kulturer, både i fagmiljø og i innvandrermiljø. Selv har han kjent på kroppen mange av utfordringene innvandrere sliter med når livet endres over natten. På et øyeblikk gikk han fra å være akademiker til å bli «ingenting». Han måtte flykte fra Etiopia fordi han oppfordret folk til protest mot den etniske gruppa som hadde tatt makten i landet.

– Jeg er heldig sammenlignet med mange studenter som ble drept eller fengslet. Likevel kjenner jeg en sterk skyldfølelse fordi jeg overlevde. Den overlevelsesskylden er det mange innvandrere som har.

I to år satt han på asylmottak sam-men med andre traumatiserte. Han hadde ingen innflytelse på eget liv og fikk lite norskopplæring. Da Leoul fikk opphold, forventet samfunnet at han fungerte på lik linje med andre. I dag bruker Leoul sin egen erfaring i arbeidet med å øke folks kultursensitivitet, og han tror vi kommer langt med en god dialog og humor.

– Jeg har mange traumer fra Etiopia, men ingenting har traumatisert meg mer enn det norske klimaet, spøker Leoul.

Han har akkurat vært hovedtaler på Frelsesarmeens integreringskonferanse, der ulike deler av Frelsesarmeens integreringsarbeid ble presentert. Leoul snakket om viktigheten av kulturell kompetanse og kulturell sensitivitet.

– Når folk ser navnet mitt, tror de fleste at jeg er finsk, derfor blir de overrasket over å se at det er en kjekk, brun mann som skal holde foredrag, smiler han. – Hvilke forventninger man har til personen bare ved å se et navn, handler også om kultursensitivitet.

 

Forstå seg selv

– Hvordan vil du definere kulturkompetanse og kultursensitivitet?

– Mange aspekter inngår i begrepene. Den vanlige tenkningen er at kulturkompetanse handler om å ha kjennskap til den andres kultur. Jeg tror det viktigste er å først være bevisst på egen kultur og etnisitet.

Leoul tror vi må forstå oss selv for å kunne forstå andre, og at det er nyttig å tenke over spørsmål som: «Hva har formet mine tanker, væremåter og handlinger?» «Hvor har jeg fått alle de kulturelle kodene, skikkene og tradisjonene fra?»

– Etterpå kan man gå et skritt videre, og spørre: «Hvordan skal jeg forholde meg til andre mennesker fra andre kulturer?», og «Hvordan vil jeg at andre skal forholde seg til meg og oppfatte min norske kultur?» Det aller viktigste er å spørre: «Hva er den akseptable og tilpassede måten å forholde seg til andre på?» Det skjer ikke automatisk, det krever tid, vilje og innsats.

Leoul mener at det i hele den vestlige verden er spenninger mellom minoriteter og majoriteter fordi det er majoritetene som har definisjonsmakten på hva som er riktig og galt, ønsket og uønsket. Lovene blir laget på majoritetenes premisser.

– Hvis minoritetene klager på noe, blir de møtt med: «Take it or leave it. My way, or the highway». Majoritetens utfordring i hele verden når det gjelder å inkludere dem som er annerledes, er en forståelse av inkluderings- og ekskluderingsfaktorer. Fremdeles er det ofte hudfarge og religiøs og etnisk bakgrunn som danner grunnlaget for hvem vi inkluderer og ekskluderer.

 

Jo mere vi er sammen!
Frelsesarmeens mor-barn-treff i Molde samler innvandrerkvinner med små barn til hyggelig og nyttig samvær annenhver uke. Foto: Kristianne Marøy

Ærlig dialog

Leoul tror det er viktig å faktisk lytte til hvilke opplevelser, erfaringer og ressurser asylsøkerne har.

– På asylmottaket kan det være 40 somaliere. Er det ikke spennende for lokalbefolkningen å få høre hvordan folk egentlig lever i Somalia?

Selv synes han den største utfordringen ved å komme til Norge, var å få gode venner.

– Det er ikke nok å møte mennesker som man snakker overfladisk med. Vi trenger alle noen som er fortrolige og som har et ekte engasjement i livene våre. Noen som kan erstatte de menneskene vi har tapt i hjemlandet.

– Vi lever i et mer multikulturelt samfunn enn noen gang. Vi reiser mer, og kunnskap om andre er lett tilgjengelig, likevel er det mye skepsis mot innvandrere.

– Hvorfor er det slik?

– Vi må anerkjenne at noen er skeptiske mot folk fra bestemte kulturer. Det er ikke nødvendigvis hat, men har sin forklaring i det man ser på tv. Der ser vi ikke så ofte positive bilder. Hvilket grunnlag har jeg for å stole på en person som kommer fra Syria når jeg bare har sett syrere som dreper andre?

Han forteller at mange afghanere kvier seg for å si hvor de kommer fra, fordi mange nordmenn assosierer dem med Taliban.

– Resultatet er at mange innvandrere holder seg for seg selv. De er fysisk til stede i Norge, men føler seg ikke som en del av storsamfunnet.

 

Alle har ansvar

Leoul mener at både nordmenn, innvandrere og politikere må ta ansvar når det gjelder å få til en bedre integrering. Han har møtt mange innvandrere som ikke har reflektert nok over sitt eget ansvar for å tilpasse seg. Det kan være at de fokuserer mer på fortiden og det de har tapt, enn på fremtiden og mulighetene i Norge. En vanlig utfordring i innvandrerfamilier er at menn ikke er vant til å gjøre husarbeid, fordi det i hjemlandet var kvinnene i storfamilien som tok seg av dette. Leoul kommer ofte med en enkel kommentar som setter fokus på hva som menes med tilpasning:

– «Ja vel, men du er heller ikke vant til å gå med boblejakke og gensere som veier mange kilo. Så da må du jo gå i sommerklær her også, året rundt», kan jeg si. Da protesterer de, og sier at de ikke hadde overlevd. Det er nettopp det som er poenget: Du overlever ikke om du ikke tilpasser deg. Og kjører du bil og ser mer i bakspeilet enn i frontruta, da krasjer du til slutt.

Leoul mener også at den generelle politikken i Europa har litt av ansvaret for mistilliten mellom kulturer.

– Mange politikere forvalter ikke ressursene riktig. Det er lett å tenke at arbeidsledigheten skyldes innvandrerne, mens den egentlig skyldes dem som styrer ressursene. Det er forståelig at folk som har mistet jobben sin blir irriterte når de ser at innvandrere får sosialleiligheter mens de selv mister sin økonomiske trygghet. Likevel er det synd at det går ut over flyktningene som bare tenker på å overleve.

 

Jo mere vi er sammen!
Daniel Baroute jobber som frivillig i Frelses- armeen i Kristiansand. – Alle Frelsesarmé-folka her viser hvordan kristne bør ha kontakt med folk fra andre kulturer og religioner, sier han. Foto: Kai-Otto Melau

Det norske akvariet

I møte med andre kulturer, tror Leoul det er lett å ta antakelser for sannhet.

– I hele den vestlige verden er det en overrepresentasjon av innvandrerbarn i barnevernet og innvandrerkvinner på krisesentre. Noen vil konkludere med at det skyldes at minoriteter ikke makter barneoppdragelsen og er voldelig mot sin familie. Men vi må huske på at det er store problemer som oppstår i flyktningfamilier på grunn av migrasjon, ikke i kraft av hvem vi er, eller hvilken kulturell bakgrunn vi har. Migrasjon i seg selv gjør folk sårbare. Det er mye som forandrer seg for hele familien.

Leoul har en etiopisk venn som har studert ulike fiskearter ved universitetet i Tromsø. Selv om studiet til kameraten handler om fisk, ga det Leoul et perspektiv på migrasjon.

– Han viste meg egenskapene hos ulike fisker. De fiskene som vanligvis svømmer raskt i det opprinnelige havet, svømmer saktere i akvariet, fordi ingenting i det konstruerte kan bli likt oppvekstmiljøet.

På samme måte mener Leoul at innvandrere lever i et norsk «akvarium».

– Ofte er det slik at verken fattigdom, å droppe ut av skolen, vold eller andre problemer som innvandrere kan slite med i «akvariet», var så vanlig i havet. For å forstå «fisken», må vi forstå den opprinnelige adferden den hadde i havet, og hva «akvariets» miljø gjør med denne adferden.

 

Kulturelle misforståelser

Selv om Leoul mener innvandrere må tilpasse seg det norske samfunnet, mener han også at Ola og Kari Nordmann må øve seg på å forstå at folk fra andre kulturer tenker annerledes enn dem, og at tilpasning er en prosess som tar tid.

– Mange innvandrere kommer fra et kollektivistisk samfunn der de er vant til å gjøre som de får beskjed om, og lander her, i det norske deltakersamfunnet. Det er vanskelig.

For eksempel tror Leoul at mange nordmenn legger merke til at det er få innvandrerforeldre som kommer på foreldremøtene, og antar at fraværet kun handler om manglende språkkunnskaper. De har kanskje aldri stilt seg spørsmålet om fraværet skyldes kulturell bakgrunn.

– I et kollektivistisk samfunn stoler foreldrene på at lærerne tar seg av undervisningen, og de blander seg ikke inn i det som skjer på skolen. I Etiopia blir ikke foreldrene kalt inn til skolen med mindre barnet har gjort noe galt! Norske lærere bør være mer bevisst på dette, og informere om hva som forventes.

Leoul tror også at det oppstår mange misforståelser fordi nordmenn ikke tenker nok over hvor mange områder kulturen vår faktisk påvirker.

– Kultur influerer på alt, blant annet oppdragelse, tro, helse, atferd og kommunikasjon. De kulturelle misforståelsene er til stede i mange barnevernssaker, fordi barn ikke har det samspillet med foreldrene som er forventet. Samspill og kommunikasjon er kulturelt definert. Det vi opplever som krenkelse i Norge, er ikke nødvendigvis det i et annet land, og motsatt. Det man i Norge, og da spesielt Nord-Norge, kan kalle et annet menneske, ville man i mange andre land blitt saksøkt for.

 

Korset var noe kjent

Frelsesarmeen har et mangfoldig arbeid blant asylsøkere og innvandrere. Leoul påpeker at de ansatte og frivillige ikke kan være eksperter på alles kulturer, men at det er viljen til å møte andre, og den strategien man bruker, som er viktigst.

– For eksempel trenger ikke kulturkveld bare handle om overfladiske ting som mat og musikk, men bli en arena der vi kan snakke om våre hjemland og hva vi har opplevd.

– Hva kan de kristne organisasjonene bidra med i integreringen av innvandrere?

– Enormt mye, på mange måter. For det første er den kirkelige aktiviteten viktig i seg selv. Den har en kjempestor integreringsverdi, fordi mange innvandrere er religiøse, sier Leoul.

Han har skrevet masteroppgave om hvordan trossamfunn og religiøse ledere kan bidra til bedre psykisk helse ved å kjempe mot stigma og isolasjon. Kirken var det første stedet han selv besøkte som ensom nyinnflytter til Narvik.

– Jeg kjente meg hjemme i kirken. Jeg kjente ikke folket, men jeg kjente korset.

Leoul mener kirkene må inkludere innvandrere slik at de får utøve sin spiritualitet.

– Deretter ligger det jo til rette for fellesskap, solidaritet. Alt det som er viktig for integrering, finner du innenfor den kristne solidariteten.

 

Jo mere vi er sammen!
– Målet er nettopp å få flest mulig engasjert i integrerings- arbeidet, forebygge fremmedfrykt og rive ned veggene som skiller nordmenn og innvandrere, sier Linn Tomasdotter Foto: Mette Randem

Den flerkulturelle Frelsesarmeen

Under Frelsesarmeens viktige og inspirerende integreringskonferanse nylig, ble rapporten «Lokalt flyktning- og integreringsarbeid i Frelsesarmeen og Fretex» presentert. Rapporten tar utgangspunkt i 84 besvarelser fra Frelsesarmeens menigheter og sosiale tiltak i Norge, Island og Færøyene. De ansatte i Frelsesarmeen har svart på spørsmål om aktiviteter, finansiering, samarbeid, videreutvikling og behov for faglig støtte.

Rapporten viser at Frelsesarmeen har en rekke ulike tiltak for flyktninger. Det er flerkulturell kvinnegruppe i Drammen, språkkafeer i Kristiansand, Flekkefjord og Egersund, gitarkurs i Mo i Rana, gatefotball i Tønsberg og mye mer.

– Med rapporten ville vi dokumentere hva som blir gjort, og se på hva man kan gjøre sentralt for å støtte opp om det lokale arbeidet, sier flyktningkonsulent Linn Tomasdotter, som var en av ildsjelene bak konferansen.

– Hva fungerer og hva kunne vært bedre?

– Generelt er det et positivt bilde som kommer fram i rapporten. Ofte er det slik at Frelsesarmeen lokalt ser et behov, og så møter det. Men flere ga uttrykk for at man i større grad ønsker å dele erfaringer og kompetanse, og ha en dialog med andre som har lignende arbeid. Tanken bak integreringskonferansen var nettopp å skape en arena der man kan dele erfaringer og få kunnskap, sier Linn.

Mange menigheter har inkludert immigranter i det arbeidet man allerede har, som sanggrupper, speider og fotball. Likevel er det noen utfordringer som er spesielt for immigranter, som språkvansker, mangel på norsk samfunnskunnskap og nettverk.

– Det er derfor Frelsesarmeen mange steder har startet egne aktiviteter for flyktninger, som språkkafeer, der man både får språkopplæring og blir godt kjent med folk i lokalmiljøet.

Linn ser også at det mangler like rutiner for evaluering av innvandrerarbeidet, men håper rapporten kan være en god begynnelse.

– På hvilken måte bruker Frelsesarmeen etablerte innvandrere i arbeidet?

– Frelsesarmeen har alltid brukt innvandrere som en ressurs i arbeidet, og ikke bare de etablerte. Noen flyktninger snakker godt engelsk eller lærer seg veldig fort norsk. De blir en bro mellom innvandrere og nordmenn.

Noen innvandreres første kontakt med Frelsesarmeen er gjennom hjelpearbeidet. Flere av dem trenger økonomisk bistand i lang tid, men Linn poengterer at en som er mottaker av hjelp, samtidig kan være bidragsyter som frivillig.

– Vi kan også bli flinkere til å spørre om den som kommer for å få en matpose egentlig kommer for å oppsøke et sosialt fellesskap. Det kunne vi nok gjort mer systematisk.

Linn mener at det er mye nytenkning innen Frelsesarmeens integreringsarbeid. Fretex Øst har fått støtte fra Oslo kommune til et nytt arbeidstreningsprosjekt der innvandrere kan få opplæring innen varehandel samtidig som de får norskundervisning. Slike prosjekter har direktoratet lenge etterlyst. Sandnessjøen har fått midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for å arrangere en stor konferanse i desember, der alle i lokalsamfunnet, inkludert representanter fra offentlig sektor, samt mange flyktninger, skal snakke sammen om hva som er god integrering.

– Målet er nettopp å få flest mulig engasjert i integreringsarbeidet, forebygge fremmedfrykt og rive ned veggene som skiller nordmenn og innvandrere, sier Linn Tomasdotter.

 

randi.bjelland(a)frelsesarmeen.no

Denne artikkelen står i Krigsropet nr 32, 2017. Du finner flere smakebiter på krigsropet.no. Her kan du bestille abonnement og gratis prøvenummer.