a123

Jul på Karl Johan

Karl Johans gate er Frelsesarmeens gate. Julegrana, Julegryta og hornmusikken har vært der i rundt hundre år.

Jul på Karl Johan
Frelsesarmeens julegryte har stått på Universitetsplassen i 113 år. Her er det major Anne Lise Undersrud som har grytevakt og tar i mot barnehagene som besøker gryta. Foto: Kai-Otto Melau

Et tog av boblebukser og tjukke vinterstøvler dukker opp i lyset fra gatelyktene ved Nationaltheateret stasjon. Følget har bæreposer i hendene, forventning i øynene, og sikter seg inn mot det store juletreet på Universitetsplassen. Omtrent samtidig som de setter det første beinet på fortauskanten, rekker de ivrig fram gavene mot frelsesoffiseren ved juletreet. Givergleden er stor hos andreklassingene på Lysejordet skole. Alle har med sin egen pakke som de skal levere til Frelsesarmeen.

– Jeg skal gi en lilla kjole som er for liten til meg, forteller Helene Hellesjø.

Aleksandra har pakket inn Postmann Pat-film, og Edgar skal gi bort en prinsessebok som lillesøsteren hans ikke bruker lenger.

– Vi var her i fjor også, sier Aleksandra, og venninnen hennes forteller hvorfor de gir bort så mye fint til Frelsesarmeen.

– Fordi vi har lyst til å hjelpe andre som ikke har så masse ting, forteller sidemannen. Alle får legge sin pakke i plastsekken som major Anne Lise Undersrud holder fram.

– Kommer du med gaver til oss? smiler Anne Lise og takker en gutt som putter pakken sin forsvarlig langt ned i sekken hennes. Majoren takker én og én av dem, og ønsker alle en veldig fin jul.

– Det er jo helt eventyrlig hvor mange som kommer, utbryter hun og betrakter køen av barn langs hele Universitetsplassen.

 

Nye rekorder

Frelsesarmeen har stått for tenningen av julegrana på Universitetsplassen i 95 år. Men Julegryta til Frelsesarmeen var der først. I år settes den ut for 113. gang. I desember er Frelsesarmeens julegryter satt ut på 170 ulike steder i Norge. Inntektene fra Julegryta finansierer mange av Frelsesarmeens sosiale tiltak. De går til mat, klær og fyringsved, men også økonomisk hjelp året gjennom. I fjor var det tredje året med ny innsamlingsrekord, hele 28 millioner kroner for hele landet.

Hjelpen rettes blant annet mot barnefamilier, minstepensjonister, ensomme eldre og rusavhengige. Noen barn får ferie sammen med familien sin, andre får en gave på julaften. Det blir arrangert trivsels- og velferdstiltak for forskjellige grupper gjennom hele året.

Endelig har barna fra Skillebekk barnehage kommet fram til gryta over de høye beina. Før de leverer gavene sine, utfordrer Anne Lise Undersrud dem til å synge På låven sitter nissen. Hun var veldig heldig med ønsket sitt, for ganske snart er det et helt barnekor som smiler og truer «med sin store skje».

For andreklassingene på Lysejordet skole, har Julegryta fungert som en julekalender. De siste par ukene før turen hit, har en eller to elever hatt med en gave til skolen og fortalt hverandre hva de har pakket inn og hvorfor.

– Jeg har inntrykk av at både foreldrene og elevene synes dette er en veldig hyggelig opplevelse for alle, sier læreren deres, Sivert Liedl.

 

Kjærkomment avbrekk

På Stortinget strekker Stortingsdirektør Ida Børretsen hånden ut mot musikantene fra hun får øye på dem innerst i gangen. I vestibylen trykker hun hver av dem fast i hånden, ønsker alle hjertelig velkommen, og viser dem vei til Vandrehallen i andre etasje. Der venter et glitrende og kjempehøyt juletre midt på gulvet. Frelsesarmé-musikantene rigger seg til på samme bit av parketten som i fjor og mange år før der, mens politikere og ansatte siger inn i salen. Noen godt kjente fjes, andre helt ukjente.

Direktøren har inntrykk av at juletregangen betyr mye for mange som holder til på Stortinget til daglig.

– Jeg ser at det er stor entusiasme når juletreet blir satt opp. Her på huset markerer det også avslutningen på en veldig intens arbeidsperiode, og de ansatte verdsetter denne måten å markere et kjærkomment avbrekk på, sier Børretsen.

Snart knytter hun sammen høyreog venstrepolitikere, konsulenter og sekretærer i to ringer. Fra sidelinjen ønsker stortingsprest Per Arne Dahl velkommen til den tradisjonelle juletregangen.

– Velkommen til denne «O, hellige jul», som Rolv Wesenlund sa. Det var vår kjære Wesenlunds sterkeste kraftuttrykk, sier han og snur seg mot musikantene.

– Et spesielt velkommen til Frelsesarmeen som stiller trofast opp år etter år. Du, Jan Harald Hagen, har vært med her omtrent siden Jesus ble født, smiler presten.

 

Det aller beste treet

Ingjerd Schou trippe-danser og «henger opp vårt tøy, tidlig en onsdags morgen.»

– I vår familie er denne sangen fast tradisjon første juledag. Jeg er litt barnslig, og synes det er veldig moro å gå rundt juletreet. I tillegg er det fint å få med det kristne budskapet og en del av kulturarven vår. Dessuten er det moro at jeg er så gammel at jeg husker tekstene fra den gang vi pugget dem på skolen, sier hun etter siste vers i siste sang.

– Dessuten er jeg litt stolt av at juletreet er hentet i skogen der jeg pleier å gå tur i Spydeberg. Hvert år går vaktmesteren på Stortinget flere runder der og setter rød sløyfe på noen aktuelle trær før han velger ut det aller beste, forteller Schou.

Etter juletregangen navigerer ti, tolv mennesker seg gjennom de underjordiske gangene som fører til Stortingets kapell. Der holder Per Arne Dahl andakt for politikere og ansatte på Stortinget hver uke. Den siste gangen før jul hvert år, er det Frelsesarmeens folk som står for musikken og andakten her.

I dag åpner oberst Jan Peder Fosen med en tankevekker han fikk da han gikk ut døren fra Frelsesarmeens hovedkvarter for en time siden. Idet han trakk pelslua ned over ørene og dro vinterfrakken godt opp i nakken, snakket en person til ham fra pappeskene på fortauet.

– En av rusmisbrukerne som ofte sover der om nettene, spurte meg, jeg som kom ut fra varmen, om hvordan det stod til med meg i dag, sier Fosen.

 

Julemusikantene

Like sikkert som på Universitetsplassen, er Julegryta på plass på Egertorget. Topplokket på Karl Johans gate er også stedet for musikk med Frelsesarmeen og for Frelsesarmeen. Hver eneste dag i de siste tre ukene før jul, ruller hornmusikk med tradisjonsrike julesanger fra torget og inn i sidegatene. Oberstløytnant John Bjartveit har spilt tuba her hvert år siden på 70-tallet. Han er overbevist om at folk setter stor pris på musikken deres.

– Det merker vi på Julegryta, for ved opptelling ser vi at det kommer inn mye mer penger den tiden vi står der, smiler han tilfreds.

Freiaklokka over gullsmed Thune har sklidd over fire. Mørket og kulda har seget inn over Egertorget. Menneskene er flere og raser fortere av gårde enn tidligere i dag. Mange kikker likevel opp fra jakkekragene, senker tempoet litt og ser seg spørrende rundt. De hører Stay with me fra en basstemme like ved.

– Det er Steinar Albrigtsen, sier de til hverandre.

Riktig, i dag er det Steinar Albrigtsen og Monika Nordli som er Julemusikanter.

For 18 år siden dro Dagbladet i gang konseptet Julemusikantene der kjente artister spiller på Egertorget. a1, Kaisers Orchestra, Marit Larsen og mange andre toppartister har spilt for horder med fans, mens Dagbladet og Frelsesarmeen har samlet inn penger til Frelsesarmeens arbeid.

I dag ber Albrigtsen publikum om å grave dypt ned i lommene.

– Finn fram 200-lappene, oppfordrer han, og travle mennesker stopper opp og finner fram lommeboka.

Lydløst slipper de gaven sin i bøssa. Som dagen før og dagen før der, ser de yngste tilhørerne ut til å være minst like glade givere som generasjonen over dem. I hvert fall har de bedre tid og hører ferdig sangen til Steinar Albrigtsen.

Vi treng de åpne hender

Vi treng de gode ord

Vi treng en arm å holde i

når motgangen blir førr stor

Vi treng de varme hjertan

som godtar oss slik vi er

Førr jula skal vise mennesket

at himmel´n e ganske nær

 

Herberge i en buss

Et døgn senere kimer kirkeklokker over Karl Johan. Menneskemylderet er borte på Egertorget. Det er julaften og julefred på Karl Johan.

Klokka ti på kvelden kjører Frelsesarmeens mobile varmestue stille inn på torget. Resten av året står den ved Sentralbanestasjonen tre netter i uken der den serverer bostedsløse varm suppe i en varm buss. Noen av de samme kommer hit, men ikke på langt nær så mange. I natt får de varme beina sine, får litt julemarsipan og noen timers julefeiring sammen med andre.

Og når Frelsesarmé-bussen kjører vekk fra Egertorget, er det første juledag. For buss-gjestene er den vanskeligste dagen i året over.

sissel.svendsen@frelsesarmeen.no

 

Dette er en artikkel fra Krigsropets julenummer 2013. Du finner flere smakebiter her. Bestill abonnement eller prøvenummer her. Krigsropets Facebook-side finner du her.