a123

Julegrytens mor

Othilie Tonning stumpet sigaren da en ny glød ble tent.

Julegrytens mor
Julegryten er ute på gatene for 110. gang i år. Inntektene går til Frelsesarmeens sosiale arbeid gjennom hele året. (Ill: Forside på Krigsropet i 1958) Foto: Arkiv

Julen 1901 ble de første julegrytene satt ut i Kristiania. Ideen kom fra daværende leder for Frelsesarmeens sosialarbeid, Othilie Tonning. Ved julegrytene kunne mennesker som hadde penger eller klær å avse, komme med sine gaver til de trengende. På den måten ble slumsøstrene med sine julegryter en formidlingssentral for slumstasjonene.

Det første året innbrakte julegryten 2066 kroner. Sammen med en gave fra Christiania Glasmagasins juleutlodning fikk Tonning penger til å gi 400 fattige en lysere jul. I år er julegrytene ute på gatene landet over for 110. gang, og setter stadig nye rekorder i innsamlede midler. Rekorden i fjor var på over 24 millioner kroner til Frelsesarmeens sosiale arbeid blant marginaliserte grupper som fattige, rusmiddelavhengige og innvandrere.

Men hvem var julegrytens mor?

 

Julegrytens mor
«Det praktiske greb som Frelsesarmeen har vist at besidde, ved at omdanne den bekjendende kristendom til en hjælpende, sonende kraft i hjem og samfund, har bundet mig til dens rækker.» Othilie Tonning (1865-1931), frelsesoffiser og sosialreformator Foto: Arkiv
Fritenkeren Tonning

Anna Othilie Tonning ble født i Stavanger i 1865. Som barn var hun påvirket av foreldrenes holdning til kristen-dommen. 

– Hun vokste opp med en pietistisk kristendom og fikk fort avsmak for den, sier oberstløytnant Odd Berg. I 1996 skrev han hovedfagsoppgave ved Det teologiske Menighetsfakultet om oberst Othilie Tonning.

Som 17-åring begynte Tonning å lese til middelskoleeksamen, noe som ikke var vanlig for kvinner på den tiden. Begynnelsen av 1880-årene var en brytningstid hvor fritenkeriet fikk stor makt i litteraturen. Da Tonning var 18 år, skilte hun seg av med barnetroen og leste i stedet Darwin og Hegel. Av hele sin vilje søkte hun en ny livsanskuelse. For å bevise sin selvstendighet røkte hun sigarer, klippet håret kort og deltok i kvinnekampen med stor styrke.

I byen Tonning studerte, åpnet Frelsesarmeen sin menighet, Stavanger korps, i april 1890. Sammen med noen venninner stakk Tonning en kveld inn-om et møte for å holde litt moro. I stedet opplevde hun å bli dypt grepet. De to unge kvinnene som ledet korpset, forkynte et enkelt budskap om Jesus, blottet for innviklet teologi og påbud slik Tonning var vant med.

– Frelsesarmeens budskap var å forkynne evangeliet på søndag og sette det ut i praksis på mandag, sier Berg.

Men Tonning hoppet ikke ukritisk på. Hun gikk på møter i Frelsesarmeen i ni måneder før hun bøyde kne. Da ble også omvendelsen radikal, og snart bar hun frelsesuniformen med stor frimodighet. Hun la bort sigaren, men det kortklipte håret beholdt hun hele livet. Hun tok også med seg kampen for kvinnenes stemmerett og likestilling mellom kjønnene. I så måte passet Frelsesarmeen henne godt, siden kvinner helt fra oppstarten i 1865 fikk lov til å forkynne på lik linje med menn.

torill.helene.landaasen(a)frelsesarmeen.no

Dette er et utdrag av en artikkel fra Krigsropets julenummer 2011. Du finner flere smakebiter her.

Vil du støtte Frelsesarmeens arbeid? Grytene står ute nå, evt kan du gi i nettgryta

Vil du vite mer om julegryta? Gå inn på julegryta.no.