a123

Klimakameratene

- FNs bærekraftsmål ble ikke funnet opp av FN, men av Frelsesarmeen, slo Dagfinn Høybråten fast da han gjestet Frelsesarmeens kongress i sommer.

Klimakameratene
Frelsesarmeen har alltid løftet fram respekten for menneskeverdet og hatt det i bunnen for alt den gjør. Arbeidet for bærekraftsmålene handler om å virkeliggjøre Frelsesarmeens verdier, sier Dagfinn Høybråten. Foto: Kristianne Marøy

– I min tid som politiker var jeg medvirkende til åpningen av både Frelsesarmeens Gatehospital og arbeidstreningstilbudet Jobben. Derfor er det en spesiell glede for meg å få samarbeide med dere om FNs bærekraftsmål også, innleder Dagfinn Høybråten.
I sommer skapte han stort engasjement da han talte på Frelsesarmeens kongress. Lokalene i Grønland korps var overfylte da generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp innledet til samtale om FNs 17 bærekraftsmål.
Fra talerstolen forteller han først hvorfor han føler han har kommet til sine egne.
– Frelsesarmeen er et viktig medlem av Kirkens Nødhjelp. Dessuten er Frelsesarmeens leder for Internasjonal utvikling, Bo Christoffer Brekke, medlem av styret i Kirkens Nødhjelp.
Derfra fortsetter gjesten med å gi en uforbeholden honnør til Frelsesarmeen:
– Det er ikke FN som har funnet opp bærekraftsmålene. De ble funnet opp av Frelsesarmeen for mer enn 150 år siden. Den har arbeidet for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer siden den startet opp. Frelsesarmeen har alltid løftet fram respekten for menneskeverdet og hatt det i bunnen for alt den gjør. Arbeidet for bærekraftsmålene handler om å virkeliggjøre Frelsesarmeens verdier. Innholdet i bærekraftsmålene likner jo også på et slagord som Frelsesarmeens har hatt i årevis, Omsorg for hele mennesket. Bærekraftsmålene er en del av Frelsesarmeens DNA.

Alarmen har gått
Selv om mange ulike aktører må arbeide for bærekraftsmålene, mener Høybråten at kristne kirkesamfunn har et særlig ansvar for å holde denne fanen høyt.
– Én grunn er at kirken taler med stor tyngde i mange land. Det ligger masse kraft i kirken for å nå ut til folket, og i de fleste land har kirken en mye større moralsk autoritet enn i Norge. I tillegg har både lokale kirker og aktører som Kirkens Nødhjelp og Frelsesarmeen lang erfaring i å hjelpe og forebygge.
For norske kirkesamfunn tror han at miljøsaken kan komme tydeligere fram i flere sammenhenger, både i gudstjenestene, konfirmantundervisningen og gjennom aksjoner.
– Alarmen har gått, og jeg tenker at arbeidet for klimaet står øverst på prioriteringslista for Frelsesarmeen og kirken verden over. Forskernes funn har en direkte link til fattigdom som vi er nødt til å forholde oss til. Tre firedeler av regningen for klimaproblemene går til de fattige. Bare det faktumet er nok til å heise fanen for klimaet. Vi kristne må tale med profetisk kraft til samfunn og myndigheter. Si et rungende nei til overforbruk. Det er et rungende ja til menneskeverdet.

Må tale tydelig
Frelsesarmeens leder for Norge, Island og Færøyene, kommandør William Cochrane var selv i til stede i FN da Frelsesarmeens general skrev under på å arbeide for å nå bærekraftsmålene i løpet av 15 år.

Klimakameratene
Dagfinn Høybråten og Frelsesarmeens leder, kommandør William Cochrane er enige om at FNs bærekraftsmål ligner på Frelsesarmeens slagord «Omsorg for hele mennesket». Foto: Kristianne Marøy


– Og selv med alle sine feil, så er FN likevel det eneste vi har som kan lede dette arbeidet, sier kommandøren etter Høybråtens innlegg.
– Frelsesarmeens utfordring i dette er fremdeles å se våre egne relasjoner og holdninger nært og fjernt og elske vår neste! Det handler om å følge Booths mantra om å ikke gi mennesket en hånd med mat, men en hånd som reiser vedkommende opp. Slik kan de få et liv slik Gud vil de skal ha, sier han og følger fort opp med å si at han synes han har sett framgang på dette i de sammenhengene der enkelteindividet er i fokus.
Kommandøren forteller at han har besøkt 35 territorier i sin tid som offiser. I Uganda så han hvordan midler fra Norge gjorde at folk fikk arbeid gjennom å plante trær. De anla lokalsamfunn ved å bygge hjem, fikk rent vann og kunne dyrke grønnsaker til seg selv og for salg. Mennesker fikk selvstendighet. Barn kom til skoler og fikk nye venner.
– Dette er eksempler på det nytestamentlige prinsipp om å dele med andre, sa Cochrane.
Kommandørens utfordring til sine er derfor at Frelsesarmeen ikke må gjemme seg bak Fretex og et visst antall grønne menigheter i arbeidet for klima, men at hele Frelsesarmeen må gjennomsyres av bærekraftsmålene.
– Vi må være tro mot det vi har forpliktet oss på i alle arbeidsgrener, for eksempel gjennom innkjøpspraksisen vår. Vi er politiske enten vi vil eller ikke, og vår jobb er å influere på alle nivåer. Vi behøver ikke å skrike, men tale tydelig. Snakke til folks hjerter og ikke til hjernen. Ta standpunkt og ikke være redde.

Tiden er moden
Høybråten minner også om bibelske referanser til temaet. Han forteller om inntrykk fra Kongo der han nylig så noe av arbeidet til den kristne legen Denis Mukwege, vinneren av Nobels Fredspris i fjor. 
– Han leder ett av mange arbeider som er knyttet til en kirke. Kvinner som er hardt skadet etter voldtekt blir operert og restituert. I tillegg er flere med på bibelundervisning der voldtekstofrene både får aksept for hvilken urett overgrepene er, og blir restituert fysisk og psykisk. Jeg har sett kvinner som både er stygt skadet etter voldtekt og i tillegg utstøtt av familien. Én av kvinnene hadde likevel gitt barnet sitt navnet Victory. Det forteller hvordan kirkelig arbeid er med på å gi håp.
Det er femten år siden Høybråten fikk innført «Røykeloven», og aner at de fleste tilhørerne forbinder ham med den idet han runder av:
– Jeg fikk mye hard kritikk for den loven, men allerede dagen etter at den ble vedtatt, så folk en helt annen kvalitet i den. Nå tror jeg folk er klare for klimatiltak. Jeg tror tiden er moden. Vi ser at ungdom går foran ved å marsjere i gatene, så det vi trenger nå, er politiske timing og mot. Det som Frelsesarmeen har vist i 150 år. Den har alltid hatt en samfunnsstemme som er politisk, og det er det mulig for flere av oss å få.

Bærekraft gjennom Armeen
For Frelsesarmeen var det selvsagt å slutte seg til FNs bærekraftsmål. Da de ble vedtatt, hadde Armeen allerede arbeidet for dem i mer enn hundre land.
«Frelsesarmeens business er å skape himmel på jord», sa William Booth da han startet Frelsesarmeen.

Klimakameratene
Jobben gir arbeidstrening til mennesker som er eller har vært i aktiv rus. Foto: Frelsesarmeen


For å komme dit, mente han det var nødvendig å kjempe mot nøden, og den kampen måtte begynne med nødens årsaker. Siden da har Frelsesarmeen i 150 år arbeidet mot sult og fattigdom gjennom å skaffe anstendig arbeid og sørge for mindre ulikheter.
I 2015 utarbeidet Frelsesarmeens Internasjonale kommisjon for sosial rettferdighet dokumentet «Go and do something». Det oppfordrer alle Frelsesarmeens ressurser i alle de 131 land de arbeider i, til å bidra i den globale dugnaden for FNs bærekraftsmål. Her arbeider Frelsesarmeen ut fra kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer. 
Over hele verden er Frelsesarmeen opptatt av å være tett på lokalsamfunn. Den arbeider for bærekraftig utvikling gjennom mer enn 14000 menigheter, nesten 300 helsestasjoner og sykehus, rundt 2600 skoler og barnehager og like mange utviklingsprosjekt.

Lønn som fortjent
– Hver gang jeg syr en Others-tag på et produkt, minner det meg på betydningen av dette ordet.

Klimakameratene
Others gir arbeid til fattige i Bangladesh. Foto: Others/Frelsesarmeen


Frelsesarmeens senter er ikke bare en arbeidsplass eller et opplæringssted. Her har jeg lært hvilken verdi arbeidet mitt har, og jeg har lært hvordan jeg kan klare meg selv i livet, sier Minoti på Others i Bangladesh.
Det er norske Seksjon for Internasjonal Utvikling som leder Minotis arbeidsplass i hovedstaden. Der syr hun blant annet forklær, duker og julehjerter. For henne og en rekke andre prostituerte i landet er Others den første arbeidsplassen på vei ut av ekstrem fattigdom.
Gjennom Others har både kvinner og menn i Bangladesh og Kenya arbeid med å produsere nytteartikler som eggeglass, trefjøler og gryteunderlag for vestlige land, alt laget av lokale ressurser. De får lønn etter evne, slik at personer med funksjonsnedsettelser, eller andre i vanskelige situasjoner, også får en anstendig lønn. 

Klimakameratene
Minoti syr julepynt, forklær og duker på Frelsesarmeens systue i Bangladesh. Foto: Others/Frelsesarmeen


En annen mulighet er arbeid med å rehabilitere utarmet jord før de dyrker grønnsaker for salg. I Myanmar er 265 husholdninger med på det gjennom Frelsesarmeen. I Bangladesh driver Frelsesarmeen også et rehabiliteringssenter for kvinner med en fortid fra prostitusjon eller menneskehandel.
Others gjør at verden kommer nærmere flere mål; målene om ansvarlig forbruk og produksjon, å utrydde fattigdom og skape anstendig arbeid, økonomisk vekst og likestilling mellom kjønnene.

Anstendig arbeid
– Det beste med denne jobben er at jeg klarer å stå opp om morgenen og

Klimakameratene
–Jobben er helt topp for meg. Etter at jeg begynte på Jobben i Oslo har jeg klart å stå opp om morgenen og komme meg ut av huset, sier Torstein Lie. Foto: Frelsesarmeen

komme meg ut av huset, sier Torstein Lie (63).
Klokka er ti over ni når han går fra Frelsesarmeen Jobben med tralle og annet utstyr for å plukke søppel i oslogatene. Noen ganger alene og andre ganger to og to.
Jobben er et arbeidstreningstilbud for folk som er eller har vært i aktiv rus. Denne type tilbud finnes fem steder i Norge. Alle steder kan de jobbe uten noe minstekrav til antall timer i uka.
På Jobben i Oslo møter det i snitt opp 60 personer hver dag. De får frokost før de rydder i gatene eller skjærgården, eller jobber med redesign av møbler. De syr, strikker, støper lys og arbeider med bier og honningproduksjon. I tillegg kan de få hjelp i forhold til Nav eller andre offentlige instanser.

Klimakameratene
Kalle får meningsfulle hverdager på Jobben. Foto: Frelsesarmeen


Da han var yngre, jobbet Torgeir for det meste som hjelpemann på lastebil, men etter at arbeidsforholdet skar seg, ble det mye alkohol og lite trivelige dager.
– Da var jeg mye deprimert. Nå har jeg holdt på med dette siden 2005 og trives veldig godt. Det hender ofte at folk sier at de setter pris på det vi gjør, og det er jo hyggelig, smiler veteranen og setter kursen for Grønlandsleiret.

Fikk ny familie
– Både jeg og barna mine trives så godt på Sammen at vi er her som regel en eller to ganger i uka. Da vi gikk forbi her i sommerferien, stoppet en av dem og kikket inn gjennom vinduet i døra for å se om det var noen her. Hun ventet så veldig på at det skulle starte opp igjen etter ferien, forteller Yasmin Bilisumaa.
Sammen er en del av Frelsesarmeen Grønland i Oslo. Der får voksne og barn gode opplevelser gjennom 16 ulike aktiviteter, som norskkurs, babysang, barnekoret Sambaland, Kompis for menn og Dirridam for småbarnsfamilier.
En stund etter at Yasmin hadde kommet til Norge, fikk den etiopiske firebarnsmoren først hjelp fra familiestøtteprogrammet Home Start via Frelsesarmeen. Det førte til at hun en gang i uka fikk besøk av en frivillig voksen som kunne gi henne råd og hjelp i forhold til barna, alt etter hvilke behov Yasmin hadde.
– Det var hun som fortalte meg om Sammen, og nå har Sammen blitt familien min. Hvis det er noe jeg lurer på om det norske samfunnet, kan jeg spørre her. For eksempel hjalp en ansatt meg med å bestille skolemelk til barna mine. En annen ting er at jeg er muslim og opplært til å bare være sammen med muslimer, men her har jeg lært at muslimer og kristne kan være sammen. Nå har jeg bestemt meg for at barna mine skal få velge hva de vil være.
Lenge trodde hun også at alle norske barn gikk på Mc Donalds hver lørdag, men på Sammen fikk hun avkreftet det.
– Og så har jeg også skjønt at mange nordmenn kjøper brukte klær til barna sine. I Etiopia gjorde vi ikke det, så etter at jeg lærte det, har jeg spart masse penger. Det var her jeg lærte å bake sjokoladekake også, så da slipper jeg å kjøpe kaker når barna har bursdag, smiler Yasmin.

Klimakameratene
–De andre på Sammen er som familie for oss, sier etiopiske Yasmin Bilisumaa (nr tre fra venstre). Foto: Frelsesarmeen