a123

Kom inn i varmen

Kom inn i varmen
Bjørg og daglig leder Unni Thorbjørnsen (t.h.) i lattermild dialog på Varmestua. Foto: Silje Eide

Varmestua i Sandvika holder åpent nesten hver dag. Her serveres store porsjoner mat, kaffe og håp.

Frostrøyken fra elva, snøen på hustakene og solstrålene som har kjempet seg gjennom tåka, gjør at hele Sandvika viser seg i sin fineste vinterprakt. Men det er kaldt, og det er godt å komme inn i varmen.
– Er det ikke fin utsikt her, hva? spør fungerende daglig leder av Frelsesarmeens Varmestue i Sandvika, Unni Thorbjørnsen, og slår ut med armen.
Hun er strålende fornøyd med de nye lokalene.
– Det er jo rene terapien å sitte ved vinduet her, sier Unni, som tror mange brukere tidligere følte de ble beglodd fra folk på kafeen vis–à–vis den gamle Varmestua.
– Disse lokalene ligger mer skjermet, og jeg merker at folk blir rettere i ryggen. Dessuten er det bedre tilrettelagt med flere toaletter, dusj og vaskerom. Det er mer verdige forhold for alle, sier hun.
Vi er en tjue minutters togtur unna hovedstaden. Det er like før lunsjen skal serveres, og det er ventet rundt femti mennesker. Felles for mange er at de strever eller har strevd med rusavhengighet. På kjøkkenet er forberedelsene i full gang.

Kom inn i varmen
Bjørg trives med jobben på kjøkkenet på Varmestua i Sandvika. - Jeg har flyttet tre ganger sammen med Varmestua, forteller hun. Foto: Silje Eide


– Vanligvis serverer vi skikkelig kraftig middag, sier Bjørg, som har vært bruker av Varmestua i mange år, og som nå jobber på kjøkkenet flere dager uka.
– Men det er bare suppe i dag fordi det var så mye festmat forrige uke i anledning åpningen av lokalet. Det var kanapeer og bløtkake hver dag, sier hun.
– Ja, da skjønner jeg at vi må stramme inn litt, smiler Unni og viser vei inn på kontoret.
Hun forteller at Varmestua har åpent alle dager bortsett fra lørdag. Her er det også Jobben-tiltak fire dager i uka. Brukerne kan arbeide de timene de klarer, blant annet på redesignverksted og med renhold av gater. Varmestua har også sin egen båt, og om sommeren brukes den både til turer og til Skjærgårdstjeneste der sjøen blir ryddet for søppel.
– Da drar de opp mange sykler, handletraller og annet rask, kommer det fra Jon som sitter ved pc-en innerst på kontoret.

Varmt nettverk
Varmestua er også tilknyttet Stedet som er et rusfritt tilbud, åpent to ganger i uka. Her får man bygget nettverk. Brukerne drar blant annet på kafébesøk, turer, ser film og lager middag sammen.
– Både ordfører, politikere og kommunen synes at Varmestua er en nødvendighet her i Sandvika, sier Unni.
Blant annet har kommunen bevilget penger til Jobben i fem år framover. Stedet har også fått støtte, og det er nå inne en ny søknad om støtte slik at tiltaket kan fortsette.
– Varmestua har blitt så populær at vi nå har begynt å ha åpent på søndager. Det å ha noe å gå til, en grunn til å stå opp om morgenen, betyr mye. Å få en tilnærmet normal rytme og struktur, gjør at mennesker begynner å tenke på en litt annen måte, sier Unni.
For noen betyr det at de får orden på livet, men for alle betyr det økt livskvalitet.
– Her kan brukerne være trygge. Her kan de gråte, være sinte, treffe andre, og de kan ha samtaler med ansatte. Vi kan hjelpe dem til å finne håpet.
– Hvordan gjør man det?
– Vi bygger opp relasjoner i og med at vi ser folk nesten hver dag. Vi bryr oss om dem som er her, og prøver å lose dem riktig vei. Vi gir dem en klem og sier og at det er hyggelig å se dem, alle de små tingene som gjør at man føler seg som et menneske, ikke en rusavhengig, sier Unni.
Hun tror at ekte omsorg også innebærer å sette grenser, og legger ikke skjul på at nettopp det ikke alltid er så populært.
– Men det står vi i. Ikke sant, Jon? roper hun, og får et «jo’a» til svar.

Kom inn i varmen
- Mange som sitter mye alene, blomstrer opp når de kommer på Varmestua, sier fungerende daglig leder, Unni Thorbjørnsen. Foto: Silje Eide

Bygger opp
Selv om samarbeidet med andre instanser innen rusfeltet er godt, synes lederen av Varmestua det er utfordrende å se at noen av brukerne må vente lenge på å få den hjelpen de selv ber om å få.
– Det fører dessverre ofte til at noen går nedover i stedet for oppover i denne venteperioden, sier Unni.
Men det er mye å glede seg over. Det er noen som har blitt rusfrie. De har brukt Jobben som rehabilitering. De har fått tilbake førerkort, kjøpt bil og bor i egen leilighet.
– Det er også gledelig at mange av brukerne her hjelper hverandre og bygger hverandre opp. At vi får menneskene her til å bry seg om hverandre, er et mål i seg selv, sier Unni og nevner også at forholdet mellom romfolket og de rusavhengige har blitt mye bedre.
Bjørg har fått noen til å røre i suppa, slik at hun også kan komme og fortelle om hvordan dagene er her.
– Puh, det var så varmt på kjøkkenet at jeg måtte kaste forkleet, sier hun og stryker over en usynlig flekk.
– Varmestua har flyttet tre ganger, og jeg har flyttet med. Det er fint å være her, og det ser ut som at det er mange andre som liker seg her også. Vi ser jo at mange av de samme kommer tilbake, sier Bjørg.
Også når hun ikke jobber, trives hun med å sitte her med kaffekoppen, selv om hun egentlig ikke er så glad i steder med mye folk og skravling.
– Noen ganger bare later jeg som jeg ikke hører, så går det fint. Jeg slapper av her. Jeg er ikke ensom, for jeg har mye familie rundt meg, likevel er jeg ofte her, sier Bjørg som har et veldig godt forhold til de andre ansatte.
– I fjor jul snakket jeg om hvor lyst jeg hadde til å begynne å jobbe på kjøkkenet, og nå er jeg her, og jeg stortrives, sier Bjørg som jobber minst tre dager i uka.

Kom inn i varmen
I Sandvika er det også Jobben-tiltak fire dager i uka. Brukerne kan arbeide de timene de klarer, blant annet på redesignverksted og med renhold av gater. Foto: Silje Eide

 

Dette er et utdrag fra en av sakene i Krisgropet nr. 7, 2015. Ønsker du å lese flere smakebiter, gå inn her. Ønsker du å abonnere på Krigsropet, klikk her.