a123

Litt av himmelen på jord

Siden 1901 har julegryta formidlet omsorg og nestekjærlighet. I Trondheim bidrar den til at små og store får litt ekstra både til jula og resten av året.

Det er advent og julegrytetid i Trondheim. Midt på torget står gryta blant et utall av ulike og fristende boder, beskjedent, men tydelig til stede. «Kom og kjøp!», ropes det fra bodene. Ved julegryta handler det ikke om å få, om å kjøpe, men om å gi noe til mennesker som har mindre enn en selv.
Helt siden 1901 har det norske folk lagt penger i gryta. Og summen som blir gitt, setter Frelsesarmeen i stand til å hjelpe mennesker som trenger litt ekstra. Det er lenge siden 1901, men fortsatt er det mange som faller utenfor velferdssamfunnets innsats.

Litt av himmelen på jord
– Jeg er ikke med i Frelsesarmeen, men jeg har sansen for det jeg opplever som viktig innenfor kristent arbeid: Å bry seg om og å ta vare på menneskene. Derfor står jeg julegrytevakt, sier Ragnar Holberg Nilsen. Foto: Ranveig Nordgaard


En av dem som bidrar med å stå julegrytevakter, er Ragnar Holberg Nilsen. Det er tredje året han står, og gleden over å få bidra, er fortsatt stor.
− Jeg er ikke med i Frelsesarmeen eller er kristen selv, men jeg har sansen for det jeg opplever som viktig innenfor kristent arbeid: Å bry seg om og å ta vare på menneskene. Der er Frelsesarmeen flinke.
Selv jobber han i Nav, i et prosjekt som heter «RBK Ung i Jobb». Ragnar vet noe om det å ikke klare seg så godt.
− Julegryta er en fantastisk måte å kommunisere på. Jeg møter mange som har lyst til å prate. Folk synes det er viktig å støtte Frelsesarmeens arbeid, og for mange er det en naturlig del av juleforberedelsene.
Holberg Nilsen synes det er spennende når noen av den gamle garde kommer og forteller ham hvor viktig Frelsesarmeen har vært i Trondheim igjennom nittenhundretallet.
−Jeg har fått høre fra flere sjømenn om Frelsesarmeens betydning i tiden etter krigen. En som ga et veldig raust beløp, kunne fortelle at mens andre kirkelige tilstelninger ikke slapp inn sjømenn som sleit, var de alltid velkomne på Frelsesarmeen, selv når de var fulle. Det glemte ikke den gavmilde giveren.

Mer enn gaver
Vi beveger oss opp til Frelsesarmeens lokaler i Prinsens gate. Det er her det virkelig skjer disse adventsdagene nå like før jul. Dagen før har det vært matutdeling, og det er satt ny rekord. Over 600 velfylte poser har blitt med hjem til mennesker som trenger noe ekstra i jula, ei høytid som har så stor plass i menneskers liv, men hvor ikke alle klarer å skape den gode opplevelsen som de ønsker.
Major Kjell Arne Falla, med 27 års fartstid som frelsesoffiser, er akkurat passe stressa denne dagen. Det yrer av folk i huset, av hjelpere og mottagere i skjønn forening.
Majoren menerat det er viktig å sette denne delen av arbeidet inn i en kontekst. Han forteller at man har endret navn på den sosiale delen av arbeidet fra Velferden til Omsorgssenteret. Korpset ønsket å formidle at det sosiale arbeidet også bestod av andre ting enn det rent materielle. Omsorg for hele mennesket handler også om den åndelige delen.

Litt av himmelen på jord
– Desember er en hektisk, men fantastisk måned, sier leder for Frelsesarmeen i Trondheim, major Kjell Arne Falla. Han bruker advent til å knytte nye kontakter. Foto: Ranveig Nordgaard

− Derfor samler vi alle sammen oppe i korpsets lokale og forteller om arbeidet vårt, forklarer at Frelsesarmeen er en kirke, og at vi ønsker å formidle et budskap. Vi har en andakt, selv om det ikke er noen svær sak, og så spiller vi noen julesanger. Deretter går man ned gruppevis og får det en trenger.
Kjell Arne kan fortelle om en hektisk desember for Frelsesarmeen i Trondheim med julegryter tre steder i byen, en rekke julekonserter med dde som det naturlige høydepunktet. Over 100 frivillige bidrar til å få julehjulene til å gå rundt.
I dag er det gaveutdeling som står på programmet. Løytnant Noomi Silfwerin har ansvaret for at det skal fungere. Hun forteller at her får foreldre med barn under 18 år komme og velge gaver. Stort sett er det nye gaver. Det er viktig. For hvem ønsker vel å gi bort brukte julegaver? Likevel står det også brukte leker i et hjørne av rommet. Og det plukkes med stor glede også fra dette bordet. I tillegg er det en enorm haug av bamser som bare venter på klemmer og omfavnelser fra små nye eiere. 
Noomi, som opprinnelig er svensk, liker dette arbeidet. Hun betrakter seg selv som sosialoffiser og brenner for å møte mennesker. Kommunisere og bli kjent.
− Det er gøy! Men det er også viktig for meg at vi blir mer enn bare utdelere. I høst har vi lagt vekt på å snu denne trenden med at folk bare kommer, får posen og går igjen. Vi har i større grad enn før lagt vekt på at folk skal sette seg ned, prate, ta en kopp kaffe. Det har flere og flere gjort, og vi har fått mange gode samtaler. Blant annet har vi invitert mennesker til å se filmen The Bible sammen med oss. I adventstiden har vi blitt kjent med hvordan Maria ble gravid, og mange muslimer som går her, har stilt nysgjerrige spørsmål. Det har gitt oss anledning til å formidle troen.
Resten av pengene som kommer inn i julegryta, brukes ikke bare i forbindelse med jula. De spres utover hele året. En av dem som har ansvaret for det, er Britt Marit Sundberg.
− Pengene går jevnt ut. Vi deler ut mat og gir rekvisisjoner på klær hos Fretex. Samtidig har vi satt av en pott med penger som vi bruker i forbindelse med barns fritidsinteresser. Vi ser at mange barn faller utenfor og ikke kan gå på fritidsaktiviteter. Dette gjelder særlig små barn, og vi betaler da treningsavgifter og musikkskoleavgifter. I tillegg kan vi også betale for spesielle enkeltstående hendelser om det er nødvendig.
Britt Marit forteller også at barnefamilier har fått hjelp til å reise på sommerleirer. Til slutt trekker hun fram vedutkjøringen som julegrytepengene også gir et godt bidrag til.
− Det er et arbeid som varer fra oktober til april. Vi får ved gratis fra entreprenørfirmaet hent. Den blir levert til Trondheim fengsel hvor den hogges opp og blir lagt i store sekker. Etter det fraktes den videre til Furulund hvor den pakkes i mindre sekker. Fretex kjører til slutt sekkene videre ut til de som trenger det – rundt 100 sekker totalt.

60 år med grytevakt
For Berit Westby Aaberg blir det ikke jul uten å ha stått julegrytevakt. I 60 år har frelsessoldaten stått sine vakter.
− Den første vakta jeg hadde, var hjemme i Porsgrunn. Da var jeg 15 år, nettopp innvidd til soldat og med på alt som skjedde. Den gangen var det skole på lørdagene slik at jeg ikke fikk stått vakt før lille julaften. Da var det ikke skole. Jeg hadde bare bonett, og det var for kaldt, slik at jeg fikk låne skinnlua til kapteinen. Jeg var så stolt. Ikke flau i det hele tatt. 
Siden den gang har Berit så godt som hvert år stått julegrytevakter rundt om i det ganske land. På steder som Trysil, Eidsvoll og Oslo.
− Det var grusomt kaldt å stå på Universitetsplassen i Oslo, men vi pakket oss inn med avispapir på innsiden av klærne. Det gikk på et vis, selv om vi stod med skjørt. Siden 1978 har Berit bodd i Trondheim, og kan fortelle om en veldig endring siden den gang. 

Litt av himmelen på jord
I seksti år har Berit Westby Aaberg stått julegrytevakt. Gleden over å kunne bidra, gjør at julegryta er en naturlig del av Berits egne adventsforberedelser. Foto: Ranveig Nordgaard


− Da var det flere som sov ute. Vi gikk blant annet med mat til folk under brua. På 80-tallet var jeg mer enn én gang på besøk under bybrua i forbindelse med jul. En av dem som lå ute, gikk mye på Frelsesarmeen. Alt han hadde rundt seg var kasser og pappesker. Det var så kaldt at vi hentet ekstra ulltepper og varm kaffe til ham. Vi opplevde også i den tiden at flere generasjoner fra samme familie kunne komme og be om hjelp. Fattigdommen gikk i arv.
Berit forteller med glede om møtene med mennesker som gir gaver i julegryta.
− En gang kom en eldre, fin mann og takket meg for at hans far hadde fått bo på institusjonen vår, Furulund. Jeg fortalte ham at jeg hadde vært leder der. Da kunne han fortelle at faren hadde fått hjelp til å kvitte seg med alkoholen og de to hadde fått et veldig godt forhold. Så takket han og ga på gryta.

 

Julegryte siden 1901
Den legendariske frelsesoffiseren, Othilie Tonning, hentet i sin tid ideen om julegryta fra USA. I Krigsropet nr. 2, 1920 leser vi følgende reportasje fra slumsøstrenes arbeid i adventstiden 1919: Saa var da listen færdig, navnene oppskrevet og meddelelsen sendt ut til de paagjældende om at møte til nærmere fastsat tid.
Den 3-aarige middelskoles gymnastiksal i Akersgaten var stillet til disposition for slumsøstrenes utdeling. Vi avla et besøk der et par dage før jul. Den store sal lignet et provianteringsraads lager under rationeringsperioden. Langs væggene laa opstablet sækker med risengryn, havregryn, kaffe etc. Kasse paa kasse stod de der merket: Amerikansk bacon, Norske melkefabrikkers condensert melk, smør o.s.v. en vældig stabel brød og vørterkaker, sirlig indpakket i hver sin pose, rak langt frem paa gulvet – og alle disse sække og kassers indhold skulde nu slumofficerene veie opp i portioner dækkende hver enkeltes behov – i sandhed et vældigt arbeide…
Vi tok en os en tur opp til stedet om formiddagen, mens utdelingen paagik. Den første vi møtte var en «glad gut» med en av melkefabrikkens kasser toppende fuld av varer paa hodet; ved siden av gikk den lykkelige mor – tænkende hun kanskje paa hvor glad de skulde bli alle der hjemme.
En gammel kone hadde meget stræv, kurven var fuld og endda hadde hun en stor pose i den anden arme, og glat var det og koldt var det. «Sæt a paa kjælka mi, saa ka´æ gaa opp den vei,» sa en mand der hadde været saa forsynlig og tat «kjøretøi» med. De fornuftige syntes at være dem som hadde tat en sækkepose med, for de bar det hele paa ryggen.

26 år senere, advent 1945, er det også en svært vanskelig tid for mange. I Krigsropets nr. 43 får sosialsekretæren, Thora Isaksen, god spalteplass for å understreke behovet og alvoret i årets julegryteaksjon: … når en vet litt om de uendelig mange, ville en gjerne nå så langt som mulig, men egentlig kan hverken slumsøstrene, eller jeg avgjøre det. Det beror jo på evnen til å hjelpe. Den bestemmer det. Når julegrytene igjen henges ut på de vante steder er det for deres skyld som trenger vår hjelp. Noen behøver kontanter, andre klær, for ikke å snakke om skotøy og mange, mange andre ting. Men hvorfor regne opp alle disse ting? Vi har ikke gjennomlevd fem krigsår uten å merke hva det betyr, men ikke alle har det like vanskelig, det vet vi. For disse som kjenner det tyngst, henges julegrytene ut. Legg en pengegave i gryten og en pakke ved stativet, så slumsøstrene i denne julehelg må nå rikelig langt med hjelp! For vi vet at det er virkelig synd på mange i år.

Omsorg hele året
De tre grytene som Frelsesarmeen har ute i Trondheim by, samler inn i overkant av en million kroner. Av dette beløpet kan Lisbeth Kleveland som er regionleder for Frelsesarmeens rusarbeid i region nord, fortelle at sosialarbeidet på Hveita får et tilskudd på 250 000 kroner til sin virksomhet.
− For oss kommer pengene fra julegryta veldig godt med. De går inn i den daglige driften slik at vi får opprettholdt et godt tilbud til våre brukere. Lisbeth trekker fram et mangfoldig tilbud som møter de som kommer.
− De får mat, melk, kaffe og te hver dag. På onsdager er det andakt, og da serverer vi varm «andaktssuppe». Brukerne får daglig anledning til å vaske klær og dusje hos oss, og vi har mulighet til, med midler fra fylkeskommunen, å bemanne et tannlegekontor på Hveita en dag i uka. Dette er vi alene om i hele landet.
I løpet av en dag er i gjennomsnitt 85 personer innom, og Hveita er et sted fritt for dealing av stoff og pengetransaksjoner.
− Det er et sted hvor brukerne skal få være trygge og være seg selv, understreker regionlederen.

Flott å stå julegrytevakt
Vi er tilbake til start. Ved julegryta på torget i Trondheim. Den er tung og full av mynter og sedler i ulike valører. Den siste timen er det ikke hvem som helst som har stått grytevakt, det er den tidligere vinneren av Miss Universe, Mona Grudt.
Hun er rett og slett strålende fornøyd.
− Det er første gangen jeg har stått julegrytevakt, og det ga mersmak. Dette vil jeg gjerne gjøre igjen! Mona Grudt understreker at det var en veldig flott opplevelse å få stå nå like før jul, og at det var utrolig koselig å møte så mange mennesker med giverglede.
− Det som overrasket meg mest, var kanskje den store givergleden. Folk ga mer enn jeg trodde. Jeg merket også at folk hadde engasjement og brant for saken. Mange stoppet opp og pratet litt. Det var ikke så travelt som jeg hadde trodd på forhånd.
− Hva sa folk?
− Egentlig bare at det er et flott tiltak og at det er hyggelig å få gi. Folk opplever at Frelsesarmeens er en viktig organisasjon som bidrar med ekstra omsorg til mennesker som trenger det.
− Det betyr at du kan tenke deg å stå en annen gang også?
− Ja, absolutt. Selv om det er travelt med tre barn og jobb i en adventstid, er det bare å spørre. Jeg stiller opp. På «Sangen om julegryta» med tekst av Jan Vincents Johannessen og melodi av Svein Gundersen, synger Steinar Albrigtsen: Førr julegryta rommer litt, av himmelen på jord.
Ingen som har hatt noe med julegryta å gjøre, vil benekte det. Den svarte gryta merket med Frelsesarmeens emblem er for mange mennesker en av adventstidens viktigste markører av omsorg og nestekjærlighet.
God jul!

Litt av himmelen på jord
Det som overrasket Mona Grudt (t.h.) mest som julegrytevakt, var den store givergleden og at folk hadde tid til å slå av en prat. Foto: Eigil Kirknes

 

Denne artikkelen er hentet fra Krigsropets julenummer 2015. Ønsker du å abonnere på Krigsropet? Klikk her.