a123

Livsgledessprederen

Katrine Bråtane ble lam fra nakken og ned da hun var 11 år.
– Livsglede er ingen selvfølge, men må arbeides frem, sa hun på kvinnefrokosten på årets Frelsesarmé-kongress.

Livsgledessprederen
– Jeg fant ut at verdiene mine handlet om hjertets bagasje, sier Katrine Bråtane som er sykehusprest på Sunaas sykehus Foto: Irene Gulseth

– Før jeg kunne fortsette å leve etter ulykken, var jeg nødt til å finne ut av hva slags verdier jeg faktisk hadde for mitt liv, sier 33 år gamle Katrine Bråtane.

Til daglig er hun sykehusprest på Sunaas sykehus på Nesodden, Norges største sykehus innen rehabilitering. Denne dagen snakker hun om livsglede på Frelsesarmeens kvinnefrokost.

Katrine var bare 12-13 år da hun måtte spørre seg selv om hva som fremdeles gjorde livet verdt å leve. Hadde livet hennes verdi selv om hun ikke kunne bruke bena eller armene? For før hun og hesten hennes ble meid ned av en bil, var det nettopp det hun elsket; å klatre i trærne, å danse og å løpe sekstimeter. Risørjenta elsket å ri, kaste seg ut i badevannet og være med i slåttonna sammen med familien.

– Etter jeg ble lam fra nakken og ned, forstod jeg at jeg måtte konfrontere både fortid og nåtid og selvfølgelig gjøre noen små justeringer, som å droppe de største fysiske utskeielsene, smiler hun.

– Videre fant jeg ut at verdiene mine handlet om hjertets bagasje.

 

Bygg hverandre!

22 år etter ulykken har Katrine fått mer enn 11 millioner kroner i erstatning etter en langvarig kamp mot forsikringsselskapet sitt, blitt kåret til Årets navn i 2002 og utdannet seg til prest.

Fra rullestolen på Radisson Blu i Oslo lister hun opp ord som er i nærheten av å definere livsglede: Positivitet, en indre ro i sinnet, eller rett og slett en glede over å være til.

– Andre viktige ting er god helse, godt familieliv, gode venner, interessant og meningsfullt arbeid, grei økonomi og positiv fritid, sier hun foran 150 Frelsesarmé-kvinner.

– Og for mange er trua viktig au, slik som for meg, sier hun på risørsk idet hun vipper første ark i manuskriptet til side med en pinne hun styrer fra munnen. Katrine har alltid trodd på Gud, men hun har aldri klandret ham for at han ikke hindret ulykken. Tvert i mot føler hun at Gud har støttet henne hele veien, så når odelsjenta skal overta hjemgården om noen år, regner hun med at Gud er med henne da også.

Presten forteller forsamlingen om en pasient på Sunaas.

– Hans situasjon har utfordret meg til å spørre hva livsglede er for meg, og om hvordan vi alle kan bidra til livsglede for hverandre, sier hun.

Presten forteller om en godt voksen mann som har levd med en skade i mange år. Nå hadde en lege fortalt ham at han måtte amputere det ene benet. Mannen hadde hovedomsorgen for barna sine og var selvsagt fortvilet. Hvis de skulle kappe kroppsdeler av ham, ville han heller dø. Han var bitter fordi legene som skulle hjelpe ham i stedet var årsaken til at han hadde fått sårene som gjorde at han måtte amputere. Mannen hadde mistet tilliten til dem han hadde hatt tillit til. Men det verste for ham var tanken på barna sine.

– Etter denne samtalen har jeg tenkt mye på livsglede og på mannen som hadde mistet så mye. Jeg har tenkt på den samaritanske kvinnen som møtte Jesus. Hun hadde heller ingen tro på seg selv og heller ikke rett på det samme som andre. Men Jesus så henne og ga henne god oppmerksomhet. Jeg tror at når vi ser hverandre slik Jesus gjorde, så bygger vi hverandre opp og får frem livsgleden hos hverandre, sier hun.

 

Bevar ditt hjerte!

Katrine vender tilbake til pasienten sin.

– Var det noen glede igjen i hans liv sett fra hans perspektiv? Jeg merket meg at han alltid viste følelser når han snakket om barna sine. Det var én ting hjertet hans banket for, nemlig barna. Det minnet meg om det som står i Ordspråkene 4, 23: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det», sier hun.

Katrine minner om at vi forsikrer hus, biler og annet som er viktig for oss.

– Men noe vi virkelig trenger å sikre, er hjertet vårt. Hjertet er personlighetssenteret i mennesket; det er stedet for tankene, følelsene og viljeslivet. Hjertet er så viktig at det kan rett og slett bety menneske. I Ordspråkene 23,7a står det: «For som han tenker i sin sjel, slik er han», fortsetter hun.

Men hvordan bevarer en sitt hjerte? Katrine finner et svar i Paulus sitt brev til filipperne:

– Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det, leser hun.

Katrine kaster et blikk mot assistenten sin og får straks løftet vannglasset til munnen. I neste øyeblikk presiserer Katrine at hun ikke vil snakke lettvint om livet. Hun er bare en av veldig mange som har fått drømmene sine knust. En av dem som livet har blitt så annerledes for enn de hadde planlagt og ønsket.

– Vi lever alle under skiftende livsforhold og livsfaser. Vi opplever mye gjennom et helt liv og noe trekker opp, noe drar ned. Det er også forskjellen på oss som individer, vår tålegrense for å takle sykdom og problemer er ulik, også vår evne til å fokusere på gode eller dårlige faktorer i livet. Vi går inn i dagen med bagasje fra dagen i går. For å ruste oss for dagen i dag, må vi våge å utsette oss for fortida. Livsglede er ingen selvfølge, men må arbeides frem, sier hun.

Dette er et utdrag av en artikkel i Krigsropet nr. 37, 2012, du finner flere smakebiter her. Liker du magasin bedre på papir? Fyller du ut dette skjemaet sender vi deg et gratis prøvenummer i posten. Du kan også gi prøvenummeret til en venn.