a123

Lokket til Lykkeland

Hva gjør det med et menneske når drømmen om arbeid i Norge blir et mareritt?

Lokket til Lykkeland
– Vi er ærlige mennesker, og vi ønsker å leve som ærlige og normale mennesker i Norge. Ikke som slaver, sa disse rumenske arbeiderne til Dagbladet. Lønna deres som steinleggere er 36 kroner timen. Foto: Agnete Brun/Dagbladet

– Vil dere jobbe i Norge? 7,5 timers arbeidsdag, tre måltider om dagen, god lønn og et sted å bo!

Spørsmålet ble stilt til to øst-europeiske menn bosatt i London. De skulle aldri ha takket ja.

Etter en lang biltur rundt i Europa kommer de endelig fram til Norge, arbeidsstedet og sitt nye hjem; en sliten campingvogn uten vann og toalett, parkert på en gård et øde sted på Østlandet. Mennene får ett måltid hver dag. På denne energien må de jobbe i tolv timer. Lønnen er ikke i nærheten av det de hadde blitt lovet. Om natten er gården strengt bevoktet, om dagen følger sjefen deres nøye med på hver eneste bevegelse. De er fanget.

Etter noen måneder klarer de ikke mer. De må vekk. Mennene tar sjansen på å rømme, til tross for at de vet at blir de tatt, er det fare for at de blir behandlet enda dårligere. Flukten gjennom skogen lykkes. De får hjelp til å komme seg til flyplassen og ringer til bekjente i London som setter dem i kontakt med Frelsesarmeen. Frelsesarmeen i Storbritannia ber en norsk frelsesoffiser om å reise til flyplassen og treffe mennene.

På flyplassen møter den kvinnelige offiseren to skitne, livredde menn. De forstår ikke norsk og svært lite engelsk. Blikkene deres og kroppsspråket sier likevel alt. De må komme i trygghet så fort som overhode mulig.

Kort tid senere står de med flybilletter i hendene. De kan reise hjem. Den ene mannen blir gjenforent med familien i Wales. Den andre får plass på et krisesenter Frelsesarmeen samarbeider med. Etter dette etterforsket politiet i England saken.

I 2011 underskrev Frelsesarmeen i England og Wales en kontrakt med justisdepartementet om å hjelpe ofre for menneskehandel. Oppgavene innebærer samarbeid med mange andre frivillige organisasjoner og krisesenter, i tillegg til transport av ofrene til trygge steder. På to år har mer enn tusen mennesker fått hjelp. 41 prosent av dem er menn som for det meste har blitt transportert fra Afrika og Øst-Europa. Flere har blitt utnyttet som arbeidskraft. Andre til organsalg.

 

Lokket til Lykkeland
Mona Rasmussen mener trafficking er et fattigdomsproblem. Foto: Heidi K.J. Goodreid

For framtidens skyld

– Menneskehandel er et fattigdomsproblem. Fattige mennesker gjør det de kan for å få en bedre tilværelse, men så får de det enda verre, sier Mona Rasmussen, leder for Frelsesarmeen i Norges anti-trafficking-arbeid.

Menneskehandel er bevisst utnytting av andre for å få stort utbytte eller profitt, uten at den andre får stort igjen for det. Det kan dreie seg om utnytting innen tigging, tyveri, narkotikasalg, krigstjeneste i fremmed land, fjerning av organer, og prostitusjon eller andre seksuelle formål.

– Statistisk sett er det flest ofre for menneskehandel innen prostitusjon, men det bygger på tall hjelpetiltakene får inn. I dag er det flest tiltak for prostituerte. Det mangler tiltak for menn, barn og unge.

Hun mener at mange mennesker utnyttes innen tvangsarbeid i Norge, og nevner rengjøringsbransjen og bygningsbransjen som eksempler.

– Når du er styrt og må jobbe unormalt lenge hver dag, og ikke får lønna du fortjener eller er lovet, er det jo menneskehandel. Du blir forledet og brukt til profitt. Om du ikke blir slått og holdt fengslet i en leilighet, er du likevel fratatt din egen selvbestemmelse og verdi.

Mona vil oppfordre privatpersoner til å tenke seg om hvis noen tilbyr dem å utføre en stor arbeidsoppgave svart til en pris langt under markedspris.

– Samme uke som en av våre ansatte hjalp de to øst-europeiske arbeiderne med å komme seg hjem, fikk sosialsjefen noen på døra som ville legge fliser for en billig penge. Da hun spurte hva firmaet het og om hun kunne lese om dem på nettet, sa de: «Neeei, vi har akkurat startet et nytt firma, men vi kommer tilbake til deg og forteller mer.» De kom aldri.

Mange aktører slår firmaet sitt konkurs, for så å starte et nytt, slik at det svarte arbeidet ikke kan spores tilbake til dem.

 

Merket for livet

Frelsesarmeens anti-trafficking-arbeid i Norge handler mye om å spre informasjon til mulige ofre for menneskehandel. Informasjon om at det er mulig å komme seg ut av bakmennenes klør, og at det at du skylder penger for transport til Norge ikke er grunn nok til at andre kan ta kontroll over livet ditt. I tillegg deles informasjonen med andre i Armeen som kan møte personer som er styrt av bakmenn, som for eksempel til de som jobber med matutdeling på slumstasjonene.

I norske fengsler har Mona møtt flere kvinner som har vært utsatt for systematisk utnyttelse. De aller fleste av disse sitter inne på grunn av falske papirer og vinningsforbrytelser.

– De soner korte dommer, så jeg har ikke mye tid til å bli kjent med dem. Det er heller ikke alle som forteller meg historien sin når jeg prater med dem, og da er det vanskelig å få hjulpet dem.

På fire år har Mona helt konkret hjulpet 16 ofre for menneskehandel med å komme på krisesenter, henvise til andre hjelpetiltak og å få kontakt med bistandsadvokat, slik at de kan få beskyttelse og hjelp til å føre en eventuell sak mot utnytterne. I tillegg har mange fått informasjon fra brosjyrene og kortene hun deler ut i fengslene, slik at de selv kan ta kontakt med hjelpe-apparatet.

Det å lese teksten i brosjyren kan være det som gjør at noen åpner seg og ber om en hjelpende hånd. Brosjyren bekrefter det de kanskje har mistenkt, det er ikke rett at noen behandler dem som slaver.

– En afrikansk kvinne viste meg brennmerkene sine, sier Mona og streker seg oppover låret.

– Bakmennene hadde stemplet henne med dette, for å vise at hvis du bryter ut, er du forbannet. De har jo stor tro på voodoo i Afrika.

Når Mona snakker med de innsatte er det ulike ting som kan få varsellampene til å blinke. Har personen blitt fratatt passet og papirene sine, tør hun ikke å svare på spørsmål om arbeidsoppgavene. Har hun ikke kontroll på egen økonomi, har hun gjeld til andre. Har hun arbeidet flere steder i Europa før hun kom hit, har hun hatt lite tilgang på mat og delt et lite rom med andre, kan personen være offer for menneskehandel.

– Nigerianere med falske papirer, som har arbeidet i Italia eller Spania og blitt ført hit av andre, er et eksempel. De har kanskje blitt lovet jobb som hushjelp eller i butikk, satt seg i stor gjeld til bakmenn for å bli ført til Norge, men så viser det seg at de blir tvunget ut i prostitusjon for å betale tilbake det de skylder.

Mona mener også at mange øst-europeere kan være ofre for menneskehandel.

– Det finnes for eksempel romfolk som blir styrt av andre. Mye av pengene de får ved å tigge, som skal gå til huset de vil bygge i landsbyen sin, går til bakmenn.

 

Lokket til Lykkeland
Da Valerie (16) fra Burkina Faso var 8 år ble hun sendt til sin tante for å hjelpe til i huset. Det bor 18 mennesker der. Hun jobber fra fem om morgenen til elleve om kvelden, og blir slått om tanta ikke er fornøyd. Foto: Getty Images

Razzia i forstaden

Menneskehandlerne bryr seg ikke om alder. De siste 30 årene har 30 millioner barn mistet barndommen sin ved at de blir utnyttet seksuelt, ifølge Unicef. Annethvert minutt blir et barn tvunget til å tilfredsstille en voksen, melder FN.

Hvert år selges hele 1,2 millioner barn på verdensbasis, til blant annet seksuell utnyttelse, stjeling og tigging.

– I England satte politiet inn mye ressurser på å se på hvorfor lommetyveriene hadde økt de senere årene. Etter omfattende spaning, stormet de et bolighus i en av Londons forsteder. Der fant de 28 barn helt ned i 3-årsalderen. Barna hadde blitt opplært til å stjele og var spesialisert på ulike varegrupper, forteller Mona.

– Noen av barna hadde brennmerker fra sigaretter. Ingen av barna tilhørte de voksne de bodde med.

Dette er ikke eneste gangen politiet i England har utført en slik aksjon.

Det finnes også eksempler på at ungdommer har blitt unyttet til tyveri i Norge. I 2012 ble to litauiske menn dømt for å ha tatt med seg ungdommer til Norge og tvunget dem til å stjele for seg.

– Ungdommene sov i bilen. De ble utstyrt med spesialvesker som sørget for at butikkalarmene ikke ville gå, måtte stjele hele dagen, og fikk ikke noe utbytte. De måtte til og med stjele sin egen mat.

Skillet mellom offer og kriminell er ikke alltid så enkelt å trekke. En ung gutt som har blitt tvunget inn i narkotikahandelen, velger kanskje etter hvert å lure andre inn i det samme, for å komme høyere opp i systemet.

– Tanken om at du bare er et offer, er ikke noe god. Mange av disse er sterke, kampdyktige damer og menn som gjør alt de kan for å komme videre selv. I tillegg drar de gjerne på seg et rusproblem. De er unge, uten nettverk og støtte. Det er en komplisert problematikk. De må få verdighet og hjelp til å hjelpe seg selv.

Mona etterlyser flere tiltak for menn som er utsatt for menneskehandel.

– Lovverket må legges til rette for at bakmennene tas. I dag har politiet kommet lenger i å ta bakmennene enn tidligere, men det er fortsatt en del igjen.

Generelt sett synes Mona at Norge har kommet langt på menneskehandelfeltet.

– Men systemet stemmer ikke alltid overens med lovverket. Hjelpeapparatet møter på mange hindre fordi det ikke er godt nok samarbeid. Myndighetene har en vilje og et ønske om å hjelpe, men det fungerer ikke alltid i praksis.

 

Lokket til Lykkeland
– Får du først en person inn i dette, og får brutt vedkommende nok ned, har du en vare du kan selge lenge, sier Petra Kjellén Brooke. Foto: Heidi K.J. Goodreid

Profitt, profitt, profitt

I januar var Mona Rasmussen og Petra Kjellén Brooke, fagkonsulent ved seksjon for Velferd og Utvikling, på en internasjonal konferanse om menneskehandel. I forsamlingen på 40 var 6 representanter fra Norge.

– Det kan tyde på at menneskehandel har blitt et stort problem i Norge, mener Petra.

En advokat fra det amerikanske justisdepartementet fortalte at kriminelle gjenger i blant annet Washington, stadig oftere går fra å selge narkotika til å selge mennesker. «Du kan bare selge et narkotikum én gang, et menneske kan du selge opp til tjue ganger per døgn», sa han.

– Får du først en person inn i dette, og får brutt vedkommende nok ned, har du en vare du kan selge lenge. I dag blir menneskehandlerne mer og mer kyniske. De er mer åpne om hva de rekrutterer folk inn i, men på grunn av nøden de er i, velger folk likevel å ta imot tilbudet. I tillegg får de sende noe penger hjem til familien, som da blir avhengig av dem og systemet de er i.

Frelsesarmeen internasjonalt har nettopp startet et verdensomspennende nettverk som skal samarbeide om å forhindre at mennesker blir lurt inn i destruktive, uverdige arbeidsforhold, samt hjelpe ofre for menneskehandel.

– Det er en kjerneoppgave for Frelsesarmeen å engasjere seg i dette. William Booth var jo tidlig ute med å kjempe mot sex-trafficking og prostitusjon av tenåringer. I tillegg opprettet Frelsesarmeen allerede i 1884 et redningshjem for kvinner som hadde rømt fra prostitusjonsarbeid.

I anti-traffickingnettverket sitter mennesker fra avsender-, overførings- og mottakerland, som alle har ulike erfaringer og utfordringer i arbeidet. Med et tettere samarbeid vil det bli enklere å spore opp mennesker og gi dem den hjelpen de trenger.

– Vi må også styrke hverandre i det forebyggende arbeidet, og løfte mennesker ut av fattigdom. Det er jo fattige personer som lures inn i dette.

 

Lokket til Lykkeland
I Jessore i Bangladesh har Frelsesarmeens Others-prosjekt arbeid blant prostiturte kvinner, mange av dem har vært utsatt for menneskehandel. Foto: Clement Aasmann Størksen

Lukk opp din munn

29. september inviterer Frelsesarmeens menigheter verden over til bønnedag for ofre for trafficking. Med budskap fra Salomos ordspråk oppfordrer Armeen: «Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær bukker under.»

– Jeg håper denne dagen kan føre til at menneskehandel får mer oppmerksomhet i Armeen, sier Petra.

Dessverre tror hun at vi vil se ofre for menneskehandel også utenfor Oslo.

– Et Frelsesarmé-korps på et lite sted kan plutselig få en sak om slavearbeid på en gård i fanget, og da er det viktig å vite hva man skal gjøre, sier hun og forteller om at det nå utarbeides en arbeidsprosedyre rundt dette, blant annet med utgangspunkt i Koordineringsenheten for ofre for menneskehandels identifiseringslister.

Petra er opptatt av at ofre for menneskehandel blir tatt godt i mot i menighetene og på institusjonene.

– Vi har tiltak som slumstasjoner, nettverksgrupper og barne- og ungdomsvirksomheter som gjør at vi knytter til oss mennesker som kan ha vært borti denne problematikken. Det er ikke sikkert at de forteller det, men vi må lage strukturer og tiltak og ha en væremåte slik at de føler at det er åpent for dem, til tross for at de går med en stor skyld- og skamfølelse i kroppen.

Mange av ofrene kan ikke returnere til hjemlandet, blant annet av sikkerhetshensyn. Da blir det viktig å hjelpe dem å få en god hverdag og et positivt nettverk i Norge, mener Petra.

– De har kanskje med seg en ekstra bagasje og traumer på lik linje med de som kommer fra krigsherjede land. Så skal de klare seg selv, og skal ut i arbeidslivet og lære seg norsk. Da kan vi tilby et sted der de kan komme som de er og bli akseptert.

Den ytterste formen for å frata noen menneskeverdet, er å utnytte dem i menneskehandel.

– Menneskeverd betyr ulike ting i ulike kulturer, men i Frelsesarmeen har vi det universelle kristne budskapet om at alle er skapt i Guds bilde, sier Petra.

– Menneskeverdet forlater deg aldri, du er et Guds barn uansett hva som skjer.

heidi.goodreid(a)frelsesarmeen.no

Artikkelen står i Krigsropet nr 40 2013, som kom ut dagen før Frelsesarmeens  internasjonale bønnedag for trafficking-ofre. Du finner flere smakebiter fra magasinet på krigsropet.no. Les også et tidligere intervju med Mona her: Fikk ikke sove om natten. Materiell som ble brukt på bønnedagen finner du her.