a123

Lys i mørketida

– Det er jul når jeg ikke trenger å være aleine, sier Winnie. Hun er en av stemmene i Frelsesarmeens lille julefilmsnutt som forteller hvordan mennesker har fått avgjørende hjelp til å endre livene sine.


Lys i mørketida
- Det er jul når jeg er varm, sier André Olsen i Frelsesarmeens julekampanje. Selv var han rusavhengig i 30 år. Nå jobber han for Frelsesarmeen som miljøarbeider for å hjelpe Oslos rusavhengige. Foto: Mette Randem

Samtidig som skumringen siger inn over gatene, dirrer det av spenning i Frelsesarmeens lokaler på Grønland i Oslo. Et spleiselag av Frelsesarmeens folk og samarbeidspartnere har samlet seg til filminnspilling. Det er folk fra Stedet, Sammen og Ensjøtunet, samt soldater, offiserer og frivillige fra ulike steder. Jobben har stilt opp med rekvisitter, suppebussen står klar til bruk og Heimen har laget mat. Fretex kler opp de som skal foran kamera. Others har stilt med juletrepynt som skal henges på et tre forært av Mester Grønn.

Lys i mørketida
Ansatte, frivillige og brukere er i Frelsesarmeens julekampanje 2018. Foto: Mette Randem


Om en times tid skal Anna Stawikowska, begge barna og resten av forsamlingen debutere foran filmkamera. Filmen om Frelsesarmeen og Julegryta som skal publiseres i flere medier rundt jul.
«Sammen» er ett av tilbudene i Frelsesarmeen som er representert i kafeen. På Sammen jobber de for å skape gode opplevelser og nettverksbygging på tvers av nasjonalitet og sosial tilhørighet.
Anna Stawikowska går her med de to barna sine, Hanna og lille Nina på fem måneder. I likhet med alle de andre som er her i kveld, gjør hun det fordi Frelsesarmeen har vært med på å gi livet en god retning. Tobarnsmoren er fra Polen og fast deltaker på «Sammen» i akkurat disse lokalene.
− Jeg begynte på gratis norskkurs her, og fordi jeg hadde blitt kjent med noen av lederne og likte meg så godt, så fortsatte jeg som medhjelper etter kurset. Barna mine gleder seg til hver gang, så selv om vi har flyttet ut av byen, prioriterer vi å komme hit hver uke, sier hun.

Snekkeren fra Ensjø
Frelsesarmeens første julegryte ble satt ut i 1901. «Frelsesarmeen her i byen vil i år på en ny og original måte forsøke å samle inn penger til hjelp for fattige til julen», skrev bladet Norske Intelligenssedler i november 1901. Den gangen var målet å få inn 200 kroner for å kunne gi 400 fattige familier en jul med nok mat og brensel. På nyåret kunne Frelsesarmeens slumsøstre dele ut matposer og kull til 420 av hovedstadens fattige familier.
I år vil Julegryta stå på mer enn 200 steder i Norge i løpet av desember. I fjor fikk 13 000 personer økonomisk hjelp før jul, mange av dem med forsørgeransvar for barn, og 2000 personer spiste julemiddag hos Frelsesarmeen. Pengene som samles inn, går til sosialt arbeid lokalt i Norge året gjennom. De går blant annet til utdeling av mat og klær, til støtte i rusomsorgen, ettervern og arbeid med integrering og inkludering. Torgeir Vange er 87 år og en ivrig bruker av snekkerboden på Frelsesarmeens eldresenter Ensjø+ i Oslo. Der reparerer han saker og ting for beboerne og huset ellers, og lager gyngehester og dukkesenger som blir til julepresanger.
− Den muligheten gjør at jeg får bekreftelse på at jeg fortsatt er til nytte og kan bidra. «At jeg fortsatt får være med i hjulet», som snekkerkameraten min pleier å si, smiler han, og blar seg gjennom en mange meter lang garderobestang med klær fra Fretex.
Valget faller på en romslig, varm og hjemmestrikket ullgenser, perfekt til en variant av snekker Andersen.

Lys i mørketida
Til vanlig er Winnie og Jon Are deltakere på Frelsesarmeens Stedet Sagene. Her er de med på filminnspilling under Vaterlandsbrua. Ikke langt unna der Frelsesarmeen startet sitt arbeid i 1888. Foto: Mette Randem

«Stedet» gir trygghet
Winnie er en av dem som har fått forandret livet sitt gjennom Frelsesarmeen. Hun er fast gjest hos «Stedet Sagene», et rusfritt kom-og-bidra-tilbud i Oslo. I løpet av en uke er 120 mennesker innom dette tilbudet. Fra to om ettermiddagen til åtte om kvelden står dørene åpne. Aktiviteter og turer er alltid på ukeplanen. Noen får arbeidstrening i kulturkafeen like ved. Musikkterapi, jam, låtskriving og gatefotball er noen av aktivitetene.
‒ «Stedet» gir meg noe fast å gå til i hverdagen. Når jeg kommer dit, føler jeg en godhet. «Stedet» betyr trygghet for meg, sier Winnie etter at hun har fortalt at hun var blitt voksen da hun fikk diagnosen ADHD, riktige medisiner og et roligere liv.
− Så jeg har hatt noen utfordringer de siste årene, men aldri siden jeg begynte på Stedet, sier hun og forteller om reduserte konsentrasjonsvansker og at hun har våget å ta opp igjen skolegangen. Nå vil hun fullføre matematikk på ungdomsskoletrinnet og bli barne- og ungdomsarbeider.
‒ Jeg drømmer også om å fortsette med musikken. Jeg visste ikke at jeg var så musikalsk før jeg begynte på Stedet, ler hun.
Det har blitt mørkt ute når det vandrer et Frelsesarmé-tog over Akerselva og videre under Vaterlandsbrua. Et steinkast fra stedet der Frelsesarmeen etablerte seg i Norge i 1888 stopper følget opp ved juletreet som er gitt av Mester Grønn. Nå skal de frivillige medarbeiderne, hornmusikantene, soldatene, offiserene og brukerne i Frelsesarmeen pynte juletreet. Og når Nina har klatret forsiktig opp på gardintrappa og festet stjerna i toppen, da er det snart jul.
− Og jul for meg,  det er når jeg får et varmt måltid mat, sier André Olsen.
− For meg er jul når jeg ikke trenger å være ensom, sier Winnie.
I år trenger hun ikke det. Winnie gleder seg til en god jul.

Lys i mørketida
- Det er jul når jeg vet at vi kan hjelpe mennesker i året som kommer, sier Elin Herikstad, leder for Frelsesarmeens seksjon Velferd og utvikling. Foto: Mette Randem