a123

Lyset fra en stjerne

Som kristen barnestjerne solgte Lisa Børud 120.000 cd-er. Nå briljerer hun med sang og dans i «Stjernekamp» på NRK.

Lyset fra en stjerne
– Jeg vil være et lys der jeg er, sier Lisa Børud. Det lever hun etter i de intense ukene med «Stjernekamp» også. Foto: Kristianne Marøy

– Hei Lisa, godt å seg deg, lyder hilsenene som etterfølges av bamseklemmer når artisten kommer inn i den store hallen, rett under det gamle flytårnet på Fornebu.

Her samles deltakere og de som jobber med å produsere programmet Stjernekamp, som så langt har gitt NRK gode seertall i hele høst.

Etter at hun har fått i seg litt salat, er det klart for sang – og flere klemmer.

– Her i Stjernekamp blir vi som en stor familie, sier hun.

Én av klemmerne er programleder Kåre Magnus Bergh, som også ønsker litt informasjon før lørdagens sending. En trapp og to dører senere går praten lett.

– Mona (Riise, dommer) sa at din opptreden sist var den beste danseprestasjonen noen gang i programmets historie, og dette er sjette sesong, sier Kåre Magnus.

Lisa smiler og forteller om ukas øvelse med Bjøro Håland.

– Han sa han ble imponert, men ga meg tips om å synge tydeligere, få med ordene. Det går fort, samtidig som jeg skal danse, sier hun.

– Vi har hatt folk som har danset tidligere, og de har blitt andpustne, men det ble ikke du, selv om du sang, repliserer programlederen som vil vite hva slags forhold hun har til countrymusikk.

 

Barnestjerne

– Under oppveksten i Grimstad, bodde vi i nærheten av Countryklubben. Men det er ikke noe familien har hørt mye på. Produsenten og jeg fant sangen «All Jacked Up» sammen. Jeg synes den passer bra til stemmen min, og den er god å danse til.

– Du er klar over at «Jacked Up» er en whisky?

– Er det dét ja?

Avholdskvinnen Lisa ler godt. For dette var hun ikke klar over. Men det går greit.

Kåre Magnus lurer på hvordan uka har vært: – Du fikk jo så mye ros. Har du blitt gjenkjent på gata?

– Det var ei på trikken som sa Lisa. Men det er ikke så mye. Vi er jo i Oslo. Jeg har ikke vært hjemme på Sørlandet etter at dette begynte. Der vil det nok bli annerledes.

De gir hverandre en «High five» før Lisa skal på scenen. Hun får på seg mikrofon og snakker litt med musikerne. Kremter. Så er det full guffe. Danserne entrer scenen sammen med henne. I kulissene står folk og smiler og vrikker. Men Lisa er ikke helt fornøyd etter første gjennomkjøring. Etter noen små forandringer er det greit.

Lisa (21) har vært artist helt fra hun var liten. Børud-familien er nær legendarisk i det kristne musikk-landskapet.

– Jeg har brukt barndommen til å synge. Vi – mamma og pappa og etter hvert søsteren min Sofie – holdt gjerne tre konserter i måneden, konsentrert til én helg. Det var gøy, bortsett fra at jeg ikke fikk vært på klubben i kirken når vi var ute og sang.

Da hun ble 16–17 ble det slutt på konsertene.

– Hvorfor?

– Grunnene var ulike. Jeg hadde vært barneartist i mange år, og publikum ble stadig yngre. Derfor måtte jeg hele tiden synge de eldste sangene. Det ble kjedelig. I tillegg slet jeg litt med stemmen. Så det passet greit å slutte.

– Du solgte 120.000 cd-er i løpet av disse årene. Hva gjorde det med deg?

– Jeg tror ikke jeg hadde noe begrep om hvor mye det var, og hvor stort det var. Det var en helt annen industri den gangen, sier 21-åringen.

Den siste av mange plater kom i 2010.

– På tide med en ny, kanskje?

– Ja, det var dét, sier hun og smiler før hun fortsetter:

– Det kommer an på hvilken vei jeg vil gå. Nå er jeg på TV, men for meg er det fortsatt viktig med budskapet, og jeg må finne en balanse, om jeg vil gå kommersielt, eller gjøre begge deler, resonnerer hun.

Lisa har tatt tøffe avgjørelser i sin tidlige karriere. Da hun var elleve år, ville Disney ha henne i sin stall.

– Først syntes jeg det var spennende. Det var som en drøm. Jeg snakket med mamma og pappa. De forklarte hva som kom til å skje. De sa at hvis jeg dro til USA ville Disney bruke meg for alt jeg var verdt. Foreldrene mine rådet meg til ikke å gjøre det, og jeg syntes det virket skummelt. Ingen sa til meg at avgjørelsen var dum når jeg forklarte hvorfor. Jeg er veldig glad for at jeg sa nei.

 

Lyset fra en stjerne
Lisa Børud har fått mye dommerros for både sangen og dansen under Stjernekamp. Scenen er et kjent sted for henne. – Jeg har brukt barndommen til å synge, sier hun. Foto: Kristianne Marøy

Menighet

Lisa har vokst opp i en kristen familie og har fått den kristne troen inn med morsmelka. Hun har hatt sterk menighetstilhørighet hele livet, de fleste av årene i Sørlandskirken i Arendal.

– Hva har du opplevd der?

– Hele barndommen min, svarer hun kjapt.

– Alle mine kristne venner er der. Jeg ble døpt som 13-åring, og har bygd en personlig kristen tro derfra, blant annet gjennom lovsang.

– Har livet og kristenlivet bare vært en glede?

– Nei, vi har en del sanger som handler om noe alvorlig. Man tenker ikke alltid over sangene når man synger dem hele tiden, men når de har hvilt en stund og man tar dem fram, får de noen ganger en forsterket mening. Jeg har ikke vært med på de mest tragiske tingene, så jeg vet ikke hva livet bringer. Men livet går jo opp og ned, og da er det fantastisk å ha Jesus.

– Hvordan er Jesus med deg i hverdagen?

– Jeg snakker med ham hver dag, og avslutter dagen med å lese Bibelen. Når jeg er her i dette miljøet er det bra å ha en dypere mening og kunne være et lys for folk rundt meg. Det er mye press. Og troen hjelper meg i det jeg gjør. Under min første opptreden i Stjernekamp merket jeg at jeg ble løftet, fordi jeg visste at det var folk som ba for meg. Jeg ba sjøl også før jeg gikk på scenen.

– Hva ber du om?

– Styrke. At stemmen skal bli bevart. At Gud må skinne gjennom meg! Uavhengig av tekstene jeg synger på scenen, vil jeg at folk skal se at jeg har noe ekstra som er Jesus. Ingen har bedt meg tone det ned når jeg nå er med i Stjernekamp.

– Har du noen gang blitt ertet på grunn av troen?

– Nei, aldri. Det er sikkert fordi mange han hørt meg synge siden jeg var liten. Dessuten har vi alltid vært tydelig på tro i vår storfamilie.

– Hva med tvil?

– Jeg har jo opplevd perioder der det har vært tungt, og Gud har kommet litt på avstand. Av og til kan jeg også føle at kristenlivet er litt dødt. Men han er der allikevel, understreker artisten.

Etter at hun flyttet til Oslo for å gå Hip Hop-linja på Bårdar Akademiet, har Filadelfia blitt hennes menighet. Akkurat nå har hun permisjon fra lovsangsteamet hun er med i.

– Hva betyr lovsang for deg?

– Det ligger hjertet mitt nær og er min måte å tilbe Gud på. Det kommer veldig naturlig med flotte tekster. Det er en lett måte å hengi seg til Gud på.

– Du hadde gitt deg med sangen. Allikevel er du nå med i en sangkonkurranse. Hva skjedde?

– Jeg var på Bårdar. Der ble jeg hentet til kontoret – det var telefon til meg. Bårdar har samarbeidet med Stjernekamp tidligere. Nå ville de ha tak i meg. Jeg trodde selvsagt det handlet om dans. Men de ville ha meg med i Stjernekamp.

– Hva svarte du?

– Wow. Tusen takk. Det er kult og gøy, men jeg må tenke på det. Så snakket jeg med mamma og pappa som rådet meg til å bli med hvis jeg var helt sikker på at det var det jeg ville. Nå synes de det er kjempestas.

 

Lyset fra en stjerne
– Den første uka var jeg veldig nervøs på generalprøven. Ikke for scenen, der har jeg stått ofte, men for at stemmen ikke skulle holde, sier Lisa Børud. Foto: Kristianne Marøy

storfamilien heier

Lisas fire besteforeldre er også veldig stolte og ivrige supportere og publikummere. De har heiet henne fram fra salen i flere av sendingene.

– Hvilke råd har bestefar Arnold (Børud) gitt deg?

– Han understreker hvor viktig det er at jeg finner riktig toneart til det jeg skal synge. Men hele slekta oppmuntrer meg og heier meg fram.

Ungjenta synes den første uka var nervepirrende.

– Da følte jeg ikke at jeg fikk det til, og jeg var veldig nervøs på generalprøven. Ikke for scenen, der har jeg stått ofte, men for at stemmen ikke skulle holde. I forkant av dette har jeg vært noen timer hos en sangpedagog.

Nå er målet hennes finalen 28. oktober, på farfar Arnolds 70-års dag.

– Det blir en utfordring, for han skal ha konsert i Sarpsborg den kvelden, og hele familien skal egentlig være til stede.

Lisa tror det vil komme spørsmål og tilbud etter Stjernekamp. Det har allerede kommet noen.

– Det er veldig vanskelig, for jeg ønsker ikke å være en i rekka av norske jenteartister, selv om jeg er venn med mange av dem. Skal jeg gjøre noe sånt, må jeg ha noe dypere bak, og det er vanskelig å være midt i mellom å være kjent artist og kristen artist. Det siste har jeg vært. Nå får jeg innpass i denne bransjen. Hvis jeg er klar og tydelig på hva jeg tror på fra starten, håper jeg å kunne bety noe. Jeg prøver å finne ut om jeg skal synge og danse, bare synge, eller bare danse. Jeg trenger jo ikke å synge om Jesus hele tiden, men jeg vil være et lys der jeg er, understreker Lisa Børud.

 

krigsropet(a)frelsesarmeen.no

 

Denne artikkelen står i Krigsropet nr 41, 2017.