a123

Mannen med svovelstikkene

I eventyret tenner den fattige piken svovelstikker for å se inn i stuene til de rike. Thor-Erik Fjellvang arrangerer svovelprekener for å tenne en gnist av rettferdighet i vår tid.

I en tid der rappere, artister og presidenter uttaler seg kjapt og med utropstegn om viktige spørsmål, trenger vi lange resonnementer, sier Thor-Erik Fjellvang.
Frelsessoldaten og programansvarlig i Kulturkirken Jakob ønsker velkommen til den andre i rekken av foredragskonseptet «Svovelprekener» i Jakob kirke denne vinteren. I dag er det Ayesha Wolasmal som skal levere sitt lange resonnement. Hun vokste opp i Norge, har vært norsk soldat i Afghanistan, og jobber for tiden i Verdens Helseorganisasjon (WHO) i Jordan. I fjor var hun en av skuespillerne i tv-serien Nobel. Nå skal hun holde en svovelpreken i kulturkirken i Oslo om Norges militære deltakelse i utlandet.

Mannen med svovelstikkene
Thor-Erik Fjellvang vokste opp i Frelsesarmeen. – Nå skjønner jeg at den tilliten som ble vist meg den tiden har betydd veldig mye for meg, både musikalsk og personlig, sier musikeren. Foto: Mette Randem

Fikk tidlig ansvar
Thor-Erik har vært kulturarbeider i en mannsalder allerede. Et par dager etter det første foredraget under svovelprekenvignetten, forteller han at foreldrene hans var offiserer i Frelsesarmeen.
− Jeg flyttet elleve ganger på elleve år og byttet skole fire ganger. Overalt hvor de var stasjonert hang jeg med på det som var av aktiviteter. Faren min er musiker, og sånn ble musikken en naturlig del av livet mitt helt fra jeg var liten. Jeg begynte tidlig å spille og fikk ansvar og opplæring fra jeg var ganske liten, sånn som man gjorde både i TenSing og i Frelsesarmeen, sier han og legger til en erfaring fra det norske artistmiljøet. *
− Det er ikke tilfeldig at så mange artister har bakgrunn fra kristne sammenhenger, sier han før han presiserer at han ikke bare «var med» foreldrene, men var veldig aktiv selv også.
− Det var absolutt mitt eget valg å være med der, og Frelsesarmeen er fremdeles mitt åndelige hjem. Han knytter sammen den ene hånda, holder den mot munnen og demper et lite kremt.
− Men det skal pappa ha; han var raus og ga meg tillit. Når han så at jeg var klar til å ta ansvar, trakk han seg ut av ting og overlot det til meg. Sånn ble jeg for eksempel leder av ungdomskoret i Frelsesarmeen i Skien da jeg var 14.

Møtt med raushet
Da Thor-Erik hadde blitt 23 år, fikk han farens plass som konsertmester i Oslo konserthus på Frelsesarmeens tv-overførte julekonsert på NRK.
− Jeg slapp tidlig til. Nå skjønner jeg at den tilliten som ble vist meg den tiden, har betydd veldig mye for meg, både musikalsk og personlig. I ettertid har jeg lært å sette stor pris på den rausheten både pappa og andre i Frelsesarmeen møtte meg med. Det gjelder ikke bare musikalsk, men også menneskelig, sier 37-åringen.
Thor-Erik leverer raust av ferdighetene sine fra Frelsesarmeen. Han har spilt med Carola, Madcon og Espen Lind, med KORK og på Nobelkonserter, og har vært musikalsk ansvarlig på Norges mest sette program, Kvelden før kvelden på NRK lille-julaften, tre år på rad. Samtidig har han gått ut og inn av musikalske oppdrag i Frelsesarmeen. Han har blant annet vært ungdomsarbeider i Templet korps i Oslo, staret en åpen musikkskole på samme sted, og var sivilarbeider i Frelsesarmeens Barn og unge (FAbU).
− Jeg har vært med på produksjoner av Frelsesarmeens cd-er til bruk på kurs i babysang og småbarnsang, Bom chicka bom og Dirridam, som er brukt av menigheter og helsestasjoner Norge rundt.
Og selv om Thor-Erik har akkompagnert både popsangerinnen Colbie Callait og jazzpianisten Herbie Hancock, så synes han Frelsesarmeens ungdomskongress i Praha i 2005 er et av de morsomste oppdragene han har vært med på.
− Det var utrolig gøy å få være en del av den musikalske ledelsen sammen med musikere og sangere fra Frelsesarmeen i hele Europa.

Vafler, gatefest og liturgi
I 2012 fikk han jobben som kulturleder i den norske sjømannskirken i New York.
− Sjømannskirken driver et veldig utstrakt kulturarbeid blant nordmenn der, og jeg synes vi fikk til veldig mye morsomt, sier Thor-Erik.
Blant annet var han med på å dra 17. mai-feiringen til nye høyder. Til da hadde den pleid å samle bortimot 400 gjester innendørs, men i 2014 satset Thor-Erik og resten av staben mer ambisiøst. Han fikk flydd over de norskeste av de norske, Odd Nordstoga, Ingebjørg Bratland og deLillos.
– Den siste 17. mai-en vår deltok 4000 nordmenn og norskamerikanere på en gedigen gatefest. Helt vilt, gliser han.
− I tillegg til dette var det stas å være galleridirektør for Sjømannskirkens utrolig fine gallerivirksomhet, pluss at jeg fikk spilt litt selv også på en og annen klubb, sier han og trommer fornøyd med høyrehånda på låret.
− Hva lærte du de fem årene?
− Å bli mindre skvetten, svarer han kjapt og legger fort til at han lenge hadde hatt lyst til å dra utenlands for en periode, men ikke funnet anledningen.
− Det kan høres fritt og fint ut å jobbe frilans, sånn som jeg hadde gjort, men man bør være tilgjengelig for oppdrag hele tiden og ikke ta sånne avbrekk som dette.
I tillegg kjente frelsessoldaten at gudstjenestene i Sjømannskirken fikk ham til å bli glad i liturgier.
− Sjømannskirken er opptatt av tradisjoner, både når det gjelder vafler, men også liturgi og norske salmer. Jeg oppdaget at når man har en fast liturgi, så gjelder det å finne en måte å fornye disse tradisjonene på, sånn at det blir mest mulig friskt og fint. Jeg har sikkert vært med på å planlegge flere hundre gudstjenester i Frelsesarmeen der spørsmålene har vært hvordan rekkefølgen på de forskjellige delene skal være. I kirken er dette fastlagt, og da kan man bruke mer energi på å gjøre innholdet i hvert av leddene best mulig.
I tillegg ser han at liturgien har en viktig gjenkjennelsesverdi.
− Jeg tror mange av Frelsesarmeens folk kan si seg enige i den betydningen. For eksempel er det jo sånn for en som hører til Frelsesarmeen, men ikke har vært der på lenge, at man gjerne går dit det er hornmusikk eller annet som skaper gode minner og tilhørighet.
− Hvorfor valgte du nettopp New York?
− Den nærheten med verdens sentrum som er der, var utrolig tiltrekkende. New York er på en måte verdens hovedstad for idrett, kultur og så mye mer, og det var veldig spesielt å leve så tett på store begivenheter, sier han.
Kulturarbeideren forteller om en artig episode da han var tilbake i Norge med kone og to barn i vår.
− Vi hadde bodd i samme nabolag som Donald Trump. Den eldste sønnen vår gikk også på skole der, på en skole med elever fra 76 forskjellige nasjoner. Da vi satt hjemme i Norge igjen og så Trump avga stemmen sin på tv, så var jo det på akkurat den skolen. Plutselig ser vi på skjermen at bestekompisen til sønnen vår solgte cookies til Trump. Han fikk til og med en high five av ham. Det var jo litt artig.

Mannen med svovelstikkene
Frelsessoldat Thor-Erik Fjellvang leder en serie taler om sosiale tema, kalt «Svovelprekener», i Jakobs kirke. – Å være kristen medfører et sosialt engasjement, sier han. Foto: Mette Randem

Politikk og nestekjærlighet
Det var i løpet av de siste par månedene i USA at Thor-Erik fikk ideen til «svovelprekenene» i Jakob kirke.
− Både kona mi og jeg er kulturarbeidere, og i New York var det tid for å finne ut hva vi ønsket å bidra med når vi kom tilbake til Norge. For min del landet jeg på at verden står overfor så mange alvorlige spørsmål som det er viktig å skape debatt om. Det er mye å være sint for, smiler han.
− Man kan føle på avmakt overfor flere bevegelser i samfunnet, og det har ikke blitt mindre alvorlig etter presidentvalget i USA, mener han.
Thor-Erik har applaudert og takket Ayesha Wolasmal for bidraget. Senere skal han blant annet ta imot Ola Grytten, professor på Handelshøyskolen og leder for Frelsesarmeens korps (menighet) i Solheimsviken.
− Hans tema er frivillighet i skvis mellom marked og sosialdemokrati. Videre skal vi ha en svovelpreken mot økologisk mat. Det blir gøy, gliser han fornøyd.
Deretter avviser han tvert at talene kan oppfattes som partipolitiske innlegg. Han berømmer Kirkelig Kulturverksted for at de alltid har inspirert kristne til å engasjere seg i samfunnsspørsmål.
− Troen og samfunnsansvar henger sammen. For en kristen er det for eksempel ikke noe valg om en skal ta imot flyktninger eller ikke. Biskopen av Jerusalem siterte i et nylig hyrdebrev Matteusevangeliet 25,25, hvor Jesus gjorde det klart at når vi tar imot en fremmed i vårt hus, så er det ikke en fremmed, men Jesus vi tar imot.
Thor-Erik slår det fast én gang til: Å være kristen er også å ha et sosialt engasjement.
− For Frelsesarmeen er det helt vesentlig. William Booth brukte hele tiden reformatorer og progressive tenkere som alliansepartnere for å oppnå sine egne politiske mål. Thor-Erik mener at det er umulig å være apolitisk.
− Alle offentlige handlinger er politiske. Det kan selvsagt være motivert av nestekjærlighet, tro eller hva som helst annet, men vil alltid ha politiske overtoner og i alle fall tolkninger. Også når Frelsesarmeen uttaler seg om anbudspolitikk i barnevernet, støtteordninger til barne- og ungdomsarbeidet vårt, eller behandlingstilbud for rusavhengige. Frelsesarmeen, Sjømannskirken eller Kirkelig Kulturverksted, uansett siterer Thor-Erik gjerne Paulus: − Kristi kjærlighet tvinger oss til handlinger.

 

Denne artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 12, 2017.