a123

Mellom høye fjell og dype daler

Musikken har kraft til å sprenge gjennom vanskeligheter, mener tvillingene i bandet Garness. Den nye plata deres tar lytterne ned i dypet og opp på toppene.

Mellom høye fjell og dype daler
Garness har spilt inn sine nye låter i et nedlagt bedehus utenfor Grimstad. De håper Canyons and mountaintops strekker seg mye lenger enn rundt bibelbeltet. Foto: Mette Randem

Tvillingene Hildegunn Garnes Reigstad og Ingelin Reigstad Norheim har vokst opp på scenen. De holdt takten i hver sin vippestol mens foreldrene framførte kristne sanger i bedehus og kirker. Bestemor Haldis Reigstad oppmuntret dem til å skrive melodier til hennes dikt, og allerede fem år gamle formulerte de sine egne sangtekster i små, blå notatbøker.

– Vi sang melodiene for pappa slik at han kunne finne akkordene. Vi hørte for oss hvordan de skulle være, men vi visste ikke hva de het, forteller Ingelin når vi møter duoen hjemme hos henne på Frekhaug utenfor Bergen, noen minutters kjøretur fra barndomshjemmet.

En av de første sangene de skrev heter «Kjære Far», og er med på den aller første cd-en de ga ut: To på ni slipper lovsangen fri. Da var de ni år gamle. Albumet hadde 18 spor.

– Hvordan var det å være så tydelige på tro da dere vokste opp, Ingelin?

– Det var veldig naturlig for oss, det var sånn vi ble oppdratt. Troen har alltid vært en naturlig del av hverdagslivet, ikke bare på gudstjenesten på søndager. Vi hadde bønn og lovsang og andakt hjemme. Vi stilte aldri spørsmål ved det. Det var jo det vi var opptatt av selv også, fortsetter Hildegunn og siterer en sang hun skrev på skoleveien da hun var elleve:

– «Eg føler meg så liten, Herre. Gjev meg ny kraft. Når eg føler at alle er imot meg, då må du gje meg styrke.» Jeg hadde sikkert møtt litt motbør den dagen.

 

Med i alt

Musikken har alltid hatt en stor plass i livene deres. Det har egentlig aldri vært noen tvil om at det er det de vil jobbe med. I tenårene var de med i vokalgruppa Nardus, som blant annet var fast husband i NRK-programmet Absolutt norsk. Duoen har også sunget på Beat for Beat, Kjempesjansen og Kronprinsparets julekonsert. De spilte tidligere i bandet til Sigvart Dagsland, og har blant annet samarbeidet med Odd Nordstoga, Elvira Nikolaisen og Oslo Gospel Choir. Men på toppen av prioriteringslista er alltid Garness, gruppa der de to står i spissen. I 2013 hadde de sin egen julekonsert på NRK, med låter fra deres populære jule-cd, Barnet i krybben.

28. april slapp Garness sin tredje plate, Canyons and mountaintops. En lystig berg- og dalbanetur med de to på vokal og gitar, harper, piano, orgel, perkusjon og annet musikalsk krydder om bord.

– Låtene handler om opp- og nedturer i livet. Kampene man må kjempe, motbakkene man må gå. Men så er det også noen åpenbaringer på fjelltoppene, de gode dagene, forklarer Ingelin.

Tekstene er ikke så uttalt kristne som barndommens forkynnende ord. Men budskapet ligger der. Om man oppdager det, kommer an på ørene som hører.

– I sangene vi skriver nå, kan vi legge stor vekt på det kristne budskapet hvis det er det folk helst vil ha. Så kan vi også vinkle det på en annen måte i andre settinger. Vi er aktive i lovsangsammenheng i menigheten, og det er fint. Men av og til er det godt å kunne uttrykke litt andre sider av livet, skrive om vanlige ting som alle kjenner seg igjen i og uttrykke musikk for musikken sin del, sier Ingelin.

– Gud har skapt oss til å være hele mennesker, han er med i alt og vi kan ære ham med å være de menneskene vi er skapt til å være, legger Hildegunn til og forteller at de er opptatt av å foredle de gavene og talentene de har fått.

– Vi er heldige som får holde på med dette!

 

Mellom høye fjell og dype daler
-Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i at vi hele tiden vurderer oss selv utfra hvordan vi tror andre ser på oss, sier Ingelin. Foto: Mette Randem

Oppgjør med prestasjonsjaget

Et av temaene de tar opp i flere av sangene, er selvtillit. Følelsen av å ikke være bra nok eller å ikke strekke til.

– Det er satt litt på spissen, men jeg tror mange kan kjenne seg igjen i at vi hele tiden vurderer oss selv utfra hvordan vi tror andre ser på oss, sier Ingelin.

– Det har vi selv tidligere brukt for mye energi på. Det kan komme igjen ved senere faser i livet, hvis man ikke er oppmerksom og arresterer de tankene, legger Hildegunn til.

De synes det er godt å ha bikket 30 for et par år siden.

– Man blir litt mer trygg på hvem man er og hva man kan klare. Man tør kanskje litt mer. Kanskje kan vi ha visdom og råd å gi til tenåringer, vi har jo vært der selv, sier Ingelin.

For et par år siden kjøpte Hildegunn og mannen Torjus Vierli et bedehus utenfor Grimstad. Nå er det omgjort til studio og oppbevaringsrom for alle instrumentene deres. Et stort trekors henger fortsatt på veggen.

– Hele bandet var samlet der i fjor vår og spilte inn grunnkompene. Etterpå har vi brukt utallige timer for å legge på flere spor og jobbe med detaljer. Jeg er nok aller mest utholdende med finpussen, innrømmer Hildegunn.

– Hun klassifiserer nok til å bli kalt lydnerd, smiler Ingelin. Men det viktigste for begge er at musikken berører. Da miksen av Come down skulle godkjennes, fikk Hildegunn en melding av Ingelins mann, Arne: «Er det et godt tegn at kona griner?»

Selv blir hun også rørt av den låta.

– Den har en sterk apell: Vær deg selv, vær naturlig. Vekk fra prestasjonsjaget. Musikken underbygger det budskapet. 

 

I can’t remember your face anymore

It got lost on my expedition

to reach the sky

I’ve been working my way up

the stairs of glass

escaping the dust of unexceptional

 

Here

at the top of the world

there’s a cold wind blowing

and I can’t remember your face

 

«Come down

just be yourself

rest with me for a while

on the dusty ground

 

Come down

take a deep breath

you don’t have to spell your name

you don’t have to deserve

come down»

 

Mellom høye fjell og dype daler
– Låtene handler om kampene man må kjempe, motbakkene man må gå. Men så er det også noen åpenbaringer på fjelltoppene, de gode dagene, forklarer Ingelin Reigstad Norheim (t.h.) og søsteren Hildegunn Garnes Reigstad. Foto: Mette Randem

Ubetinget kjærlighet

Tvillingene er opptatt av at et møte med Guds kjærlighet kan forandre menneskers liv. Det er Second grace et godt eksempel på.

– Han kan gjøre noe nytt i oss til enhver tid.

– Det er livsforvandlende å bli elsket også når en føler en ikke fortjener det. Slik er Guds kjærlighet. Mange mennesker føler at kristentroa henger veldig høyt, de føler at de aldri når helt opp, men poenget er at vi når jo ikke opp. Essensen av evangeliet er å innse at en trenger nåde og tilgivelse, og ta imot dette som en gave, sier Hildegunn. Ingelin tilføyer:

– Det er så lett å fokusere på å få til ting, også som kristen. Ideelt sett burde kristne miljøer være en motvekt til samfunnets press.

Sistelåta på Canyons and mountaintops, er «Love you right», en sang om å snakke om det man bærer på, i stedet for å holde det for seg selv.

– Både Ingelin og jeg har opplevd at en skikkelig god, lang prat løser mye i et forhold. Ta seg god tid, legge alle kortene på bordet og å si akkurat hvordan man har det, sier Hildegunn og forteller at hun har opplevd «ubetinget kjærlighet på jord» gjennom ektefellen Torjus.

– Han er så enormt tilgivende og flink til å komme meg i møte. Jeg er mer langsint og kan være avvisende om jeg føler meg såra. Det er alltid han som kommer først. De gangene jeg virkelig har vært nede, så har han vært enormt generøs med kjærlighet.

Både Hildegunn og Ingelins hjem er fylt med toner og instrumenter. De synger mye hjemme. Eldstemann hos Ingelin, Jakob, fikk trommesett til jul og femåringen elsker å spille på det.

– Han har det oppe på rommet sitt, ofte må vi være med opp og spille. Jeg på gitar, og mannen min på bass. Jakob kaller det storsamling, det er navnet på en familiegudstjeneste i kirken vår, smiler hun.

Søstrene behersker forskjellige instrumenter. Mens Ingelin er en kløpper på akkorder og spiller piano, gitar og mandolin, er Hildegunn veldig opptatt av melodiføring og rytme. Hun spiller trommer, autoharpe, harpeleik, marxophone, omnichord og klokkespill, for å nevne noe.

– Det er spennende for publikum å se på. Hun har én rytme i den ene hånda, en i den andre og så synger hun samtidig, forklarer Ingelin.

– Har dere fått et kall til å holde på med musikk?

– Jeg vet ikke hvordan det føles med kall, jeg, men det er kanskje det det er. Foreldrene våre har alltid brukt sterke ord som visjon og kall. Det kan godt hende det er det det er. Vi står jo på år etter år, og føler at det er det vi skal gjøre, sier Ingelin.

Tvillingene har brukt tre år på å lage denne plata. Det har blitt mange timer på Facetime til å jobbe med sanger, men også planlegging. I tillegg møtes de hos hverandre. Aller helst ville de ha bodd i samme by.

– Er det et stort savn?

– Ja, men heldigvis har vi det bra der vi bor, med familie, venner og menighet. Og forholdet vårt tåler at vi ikke sees så ofte, sier Hildegunn.

Hun beskriver Ingelin som en ledertype som er dyktig i alt hun gjør.

– Du lærte alt før meg, sier Hildegunn og ser lurt på søsteren, som ble født først.

– Krabbe, gå, sykle, svømme, ta lappen, kjæreste, gifte seg, få barn… Jeg tror nok jeg har utviklet meg som leder etter at jeg flyttet, jeg kan ikke lenger gjemme meg bak deg.

Ingelin mener at Hildegunn er en god motivator.

– Du har alltid gode innspill å komme med og er positiv når jeg er negativ. Du setter skapet på plass om jeg begynner å tvile på det vi har laget, sier Ingelin.

Vårt Lands anmelder, Olav Solvang, har skrevet at han ikke forstår hvorfor Garness ikke slo igjennom med sin forrige plate. Han mener at «hvis pop-verdenen er det minste rettferdig», vil den nye plata «gi Garness det gjennombruddet som The Good or Better Side of Things fra 2008 av uforståelige grunner ikke ga dem.»

– Man er avhengig av å komme ut til de rette folkene. Internett gir nye muligheter. Du kan kommunisere med hele verden, bare du trykker på de rette knappene, sier Hildegunn.

Garness ønsker å begeistre og berøre de som hører på.

– Vi ønsker også å lette tunge sinn. Det kan virkelig musikken gjøre i kombinasjon med tekst som treffer. Da har den sprengkraft.

 

heidi.goodreid(a)frelsesarmeen.no

 

Denne artikkelen står i Krigsropet nr 19 2017, du finner flere smakebiter på krigsropet.no. Hvis du ønsker å abonnere på Krigsropet eller bestille et gratis prøvenummer, klikk her. Følg oss gjerne på Facebook-siden vår

Mellom høye fjell og dype daler
Søstrene bor på hver sin kant av landet, men får likevel jobbet mye med musikk sammen. Foto: Mette Randem