a123

Mye vil ha mer

– De fleste av oss har huset ganske fullt, men enda føler vi at vi trenger mer. Hvorfor? Er det noen vi skal imponere eller er det et tomrom vi skal fylle? lurer Marit Byre Myklebust.

Mye vil ha mer
Maria Sundbys kunstverk Chinasaur er laget av plastikkleker som i hovedsak produseres i milliontall i Kina hvert år. Lekene er brannfarlige og ikke nedbrytbare. – Spørsmålet er om de virkelig har verdi for oss, eller om det er en overproduksjon av fullstendig ubrukelige og nytteløse ting, sier kunstneren. Foto: Ranveig Nordgaard

Hver nordmann kaster 51 kilo mat i året. En kilo mat hver eneste uke. I tillegg kommer tonnevis med mat som kastes et sted mellom produsenten og kassa på Rimi eller Rema.

Vi kaster 120 000 tonn klær hvert år, og mye av det kastes med prislappen på. Helt ubrukt. Søppelanleggene har hauger og lass med tv-er, pc-er og mobiltelefoner som har tapt for raskere, mindre og lekrere utgaver.

I tillegg til denne materielle overfloden, lever vi en flom av medier og inntrykk. Vi svømmer i et hav av apper, tv-kanaler og radiokanaler. Facebook, twitter og instagram. Alltid på nett. Alltid tilgjengelig, og alltid påvirkelig.

Helt fra gammeltestamentlig tid har det blitt advart mot materiell overflod. På 1600-tallet sa William Shakespeare at «overfloden får grå hår, men jevnt utkomme lever lenger».

I vinter skrev fastlege Stein Grytten i Aftenposten at det ikke lenger er fysiske lidelser, men derimot angst, depresjon, smerter og tretthet pasientene kommer til ham for. Han tror en av årsakene er at de ikke klarer å henge med i karusellen om ny hytte, nytt hus, ny bil og andre materielle ting som bygger en falsk fasade for å fremstå som vellykket.

Er det sånn at vi kan snuble, ramle og miste retningen i overfloden? Forstyrrer facebook og motetrender oss så vi går oss vill? For å svare må vi først vite hvor vi vil.

 

Kjekke å ha

Marit og Helge Byre Myklebust er korpsledere i Frelsesarmeen i Harstad og vet noe om hva de vil. God tid med barna og et mer miljøvennlig forbruk står øverst på lista. Det krever at de er bevisst på å holde balansen i overflodssamfunnet vårt.

– Hør hva Øystein Sunde synger. Han har virkelig skjønt det, sier Marit Byre Myklebust og synger fire velkjente strofer:

«Helt i fra tidenes litt utpå dagen,
da Adam og Eva ble jagd ut av hagen,
har sjølberging vært alfa og omega,
vi har skaffet oss saker av mange slag,
om er kjekt å ha på en regnværsdag, ….»

Ekteparet presiserer at de langt fra er noen asketer. De bare prøver å redusere forbruket litte grann. For det er fryktelig lett å tenke at ting er kjekt å ha og skrike «skal ha, skal ha» i måke-koret til Odd Børretzen.

– De fleste av oss har det ganske fullt, men enda føler vi at vi trenger enda mer. Hvorfor gjør vi det? Er det noen vi skal imponere eller er det et tomrom vi skal fylle? spør Marit.

Hun har ikke noe godt svar. Derimot har hun funnet noen metoder for å redusere forbruket og blitt mer oppmerksom på hva det gjør med henne.

 

Alt er tomhet

Men først en bekjennelse:

– Jeg er en materialist. Jeg er glad i pene servicer, vakre møbler og kunst. Som mange andre synes jeg også at det er moro å skape et vakkert hjem, og jeg elsker også pene ting. Og interiørmagasiner, i hvert fall til jeg forleste meg på dem, smiler Marit.

For etter hun hadde bladd gjennom to bæreposer med interiørmagasin hun hadde arvet, gjorde hun en oppdagelse.

– Det var som det står i Forkynneren i Det gamle testamente; alt er bare tomhet. Alle artiklene var like. Alle hjemmene skulle ha med litt arvegods og litt brukt av noen nøye utvalgte designklassikere, smiler hun og gir en ny bekjennelse. For hvis hun hadde kommet over en Arne Jakobsen-stol i en butikk som ikke visste å sette riktig pris, så hadde hun kjøpt den.

– Fine ting er jo ikke et onde, men det kan bli det hvis det får den største plassen, sier Marit.

Ekteparet opplever nemlig at mindre forbruk handler om mer enn penger og miljø. Det handler om krefter og tid også. Og oppmerksomhet. Det handler om hvordan man vil prioritere for livet sitt.

– Tenk bare hva et oppussingsprosjekt krever. Det koster penger, men også veldig mye tid til planlegging og handling før selve jobben. Og til slutt kommer sinnasnekker`n, ler Helge.

Facebook kan være en annen felle.

− Jeg har valgt å ikke være der fordi jeg vil ha sansene mine åpne for de jeg er sammen med, sier Marit.

 

Tricks og tiende

Begge begynte å gi tiende mens de var studenter. Ikke fordi det er et bibelsk pålegg, men en bibelsk oppfordring om å prøve det. Nå trekkes automatisk en tidel av begge lønningene til ekteparet. Sånn er de pengene ikke-eksisterende for dem.

– Samtidig tenker vi noen ganger på hva som hadde skjedd hvis alle kristne i verdens rikeste land hadde gitt tiende. For jeg tror ikke at oppfordringen om å dele med andre er forbeholdt de godt etablerte som har veldig mye. Den er til alle, mener Helge.

Hun skjønner at det kan provosere litt, men sier like fullt at når det snakkes om kristen etikk, gjelder den gjerne «de andre». Nei, miljøvern og forbruk mener hun angår alle, også de som er midt i etableringsfasen og med forholdsvis liten inntekt.

Marit er innkjøpsansvarlig i familien. For å kutte ned på handlingen, har hun lært seg et par knep. Det ene er at hun foretar hun en behovsanalyse før de store salgssesongene.

– Før jeg går på salg, teller jeg opp hva vi har og hva vi virkelig trenger. Når jeg så fristes av noe veldig billig, kjøper jeg det ikke hvis det ikke stemmer med behovsanalysen. Jeg anbefaler også å bruke en ettermiddag på å skrive ned hva man faktisk har. Da blir det ikke vinterjakke på salg i samme størrelse som en har i skapet, sånn som jeg gjorde i fjor, ler hun.

Det andre trikset går ut på at når hun ser noe hun har lyst på, går hun en runde utenfor butikken og stiller seg to spørsmål. Om de likevel har råd til det og om de har plass til det. Er et av svarene nei, blir det ikke noe kjøp.

Møblene deres har de stort sett arvet eller handlet på Fretex eller finn.no. Mye av garderoben er fra Fretex. Feriene går til hytta og familien på Vestlandet. Middagene planlegges ut fra pris og miljøhensyn.

Offisersparet tror også det er nyttig å minne seg selv på hvordan mange lever andre steder i verden. Det var for eksempel etter at Marit kom tilbake fra Russland at hun begynte å be bordbønn. Etter at Helge så fattigdommen i Kenya på nært hold, konkluderte de med at en familie slett ikke er fattig selv om ikke barna har Lewis-bukser.

– Jeg våger å si at vi nordmenn har lett for å definere litt for mye inn i hva vi faktisk trenger. Jeg tror vi ville ha det bedre ved å bestemme oss for å være fornøyd. Tenke at nye møbler og oppussing får komme etter hvert. At det ikke haster med flatskjerm og en pc til hver.

Men de fire bokstavene T-A-K-K i vinduskarmen syntes Marit det hastet med.

– Det var for at jeg skulle øve meg på å være takknemlig. Jeg liker ikke meg selv de gangene jeg går og er sur når jeg har så mye å være glad for, sier hun.

Et vers i hebreerbrevet sier omtrent det samme: «La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.»

 

Mye vil ha mer
Kapteinene Marit og Helge Myklebust tror nordmenn har lett for å definere litt for mye inn i hva vi faktisk trenger. – Vi tror vi ville ha det bedre ved å bestemme oss for å være fornøyd, sier de. Foto: Sissel Svendsen

Roligere og fornøyd

Men hva gjør disse valgene med livskvaliteten deres?

– Jeg kjenner at jeg har blitt roligere og mer fornøyd. Jeg får mindre å tenke på. Uroen tar meg ikke lenger når det nærmer seg salg. Dessuten har vi valgt å ikke ha to fulle jobber mens barna er små, og da må forbruket bli mindre, svarer Marit.

De er enige om at det nok er lettere å bli misfornøyd med en situasjon som en ikke selv har valgt. Når Marit ikke har råd til ny kjole, betyr det lite for henne fordi hun vet det er en følge av hennes egne valg . Hun har dessuten pene kjoler, men synes ikke hun behøver å ha mange pene kjoler. Hun har noen nydelige gamle porselenskopper, men behøver ikke enda flere.

Marit strekker hånda innunder salongbordet og leter frem en liten gul lapp.

– Se hva jeg fant i et av skapene på korpset for noen dager siden, sier hun begeistret og leser fra lappen.

Under overskriften «Hjemforbundsmedlemmenes beslutning» står det videre:

«Jeg vil i dag forsøke å leve i enkelhet, oppriktighet og tro. Overvinne hver tilbøyelighet til misnøye, uro, mismot, urenhet og selviskhet. Øve meg i glede, storsinn, barmhjertighet og i hellig storhet. Legge vinn på sparsomhet i mine utgifter, forsiktighet i mine samtaler, nidkjærhet i tjenesten og troskap i det som betros meg.»

– Dette er gudsfrykt med nøysomhet. Hvis vi alle hadde reist oss og gjort dette, da hadde vi blitt en veldig hær, smiler hun.

sissel.svendsen(a)frelsesarmeen.no

Dette er utdrag fra hovedsaken i Krigsropet nr 10 2014, du finner flere smakebiter her. Krigsropets Facebook-side finner du her. Bestill abonnement eller gratis prøvenummer her.