a123

Når jord og himmel møtes

Hvordan kan vi tenne lys for våre medmennesker? Fire ansatte i Frelsesarmeen forteller om sitt arbeid, med utgangspunkt i hvert sitt vers av adventssangen «Tenn lys!».

Når jord og himmel møtes
Fire ansatte fra ulike deler av Frelsesarmeen deler tanker rundt hvert sitt vers fra adventssangen Tenn lys. Foto: Silje Eide

Tekst: Heidi K.J. Goodreid
Tekst: «Tenn lys!»: Eyvind Skeie, gjengitt med tillatelse

Det nærmer seg advent, en travel tid for Frelsesarmeens folk. En tid der man får strekke ut en ekstra hånd, og en tid for ettertanke.

– Jeg skal bare føre opp noen grytevakter, så kommer jeg!

Kaptein Thomas Schou Andersen, leder for Oslo 3. korps i Oslo, står med nesa i et Excel-ark og forsøker å organisere den lokale julegryte-innsamlingen. Bak ham sitter mennesker fra alle verdens hjørner og lærer norsk. Ute i gatene er tre andre fra ulike grener av Frelsesarmeen på vei til korpset for å prate litt om året som har gått og det som ligger foran. Alt sett i lys av hvert sitt vers av Eyvind Skeie og Sigvald Tveits kjente og kjære adventssang, «Tenn lys!».

 

Når jord og himmel møtes
– Arbeid gir verdighet, sier Lars Kristian Redse, som følger opp Frelsesarmeens misjon- og bistandsprosjekter i Afrika. Foto: Silje Eide

 
Sterkere sammen

Tenn lys! 

Et lys skal brenne for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne,

der vi og alle bor.

Må alle dele håpet så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes.

Et lys er tent for det.


Lars Kristian Redse er konsulent for Frelsesarmeens seksjon for misjon og bistand, og følger opp ulike prosjekter i Afrika. Når han leser første vers av adventssangen, får han bilder i hodet med én gang.

– Det som slår meg med det verset, er hvordan verden ser ut, og hvordan det burde være. Vi lever jo i en ekstremt urettferdig verden. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å gi mennesker håp, sier han.

Misjon og bistand er opptatt av å skape en rettferdig og bærekraftig verden. Dekke menneskers grunnleggende behov, gi dem verdighet og legge til rette for at mennesker skal få oppleve Guds livsforvandlende kjærlighet.

– Fattige mennesker har akkurat samme verdi som deg og meg. De er skapt i Guds bilde, elsket av Gud og har samme rett til å leve i trygghet og til å møtes med respekt som oss som lever i en ekstremt rik boble i Vesten, sier Lars Kristian.

I høst har han vært på to prosjektbesøk. Det ene gikk til Tanzania for å følge opp et arbeid blant ungdom på landsbygda.

– Det er høy arbeidsledighet der og få muligheter for ungdom, i tillegg påvirker både kjønn og alder hvordan du blir sett på av andre. Tanken er å hjelpe dem med å starte inntektsbringende aktiviteter, slik at de har noe å leve av.

En del av ungdommene har blitt invitert med på lokale samfunnsmøter for å delta i viktige diskusjoner og dele kunnskapen de har fått gjennom prosjektet.

– Du ser at ungdommene føler seg viktige, plutselig har de noe å komme med. Det løfter dem og gir håp, sier han.

Det andre besøket gikk til Turkana-området i Kenya. Et øde, tørt og goldt sted.

– Det er beinhardt å leve der. Det regner hvert andre eller tredje år, men da er jorda så uttørka at den ikke suger opp vannet, og det blir flom.

Folket lever i enten ekstrem tørke eller ekstrem flom. Likevel blir de værende. Frelsesarmeen er opptatt av å bygge opp en «motstandsdyktighet» mot klimautfordringene der.

– Blant annet organiserer vi kvinnegrupper som sparer en liten sum hver, og bygger opp en liten bank som de kan låne av i ettertid. De får en opplevelse av at de kan gjøre noe med sin egen situasjon, sier han og forteller at naboene kommer og ber kvinnene om råd.

Lars Kristian kommer stadig tilbake til viktigheten av å gi mennesker verdighet og håp.

– På Frelsesarmeen kan folk få et lite glimt av himmelen og oppleve Guds kjærlighet, være et sted der jord og himmel møtes. Å tenne lys for andre, handler om å løfte dem opp. Hjelpe dem, men også å sette dem i stand til å hjelpe seg selv. Hvis et korps i Afrika går ut i sitt lokalsamfunn for å skape dialog med fokus på hvilke ressurser menneskene har og hvordan de kan brukes til å gjøre situasjonen best for alle, kan mye skje. Blir det normen i hele Frelsesarmeen, kan vi forandre verden.

– Her i Norge kan vi hjelpe gjennom bønn og gaver til arbeidet, men også gjennom å gå og se hva vi kan gjøre her, det er nok av behov her også.

Første vers av «Tenn lys!» kan også gi tanker om klima.

– Vi bør forsøke å redusere forbruket vårt. Det er ikke bærekraftig å leve slik vi gjør i Norge. Kanskje bør man tenke over hvilke gaver man gir i jula. Gjøre julekalenderen om til en mulighet til å gi eller gjøre noe for andre, sier han.

Frelsesarmeen har blant annet alternative julegaver i håndverksprodukter laget av mennesker i utviklingsland, gjennom Others, Frelsesarmeens handel for håp-prosjekt.

– Arbeid gir verdighet, det gir mennesker råd til å leve, betale skolegang til barna, mat og hus. De får en mulighet til å klare seg selv.

 

Når jord og himmel møtes
Gunhild Jakobsen er Home-Start-koordinator. – Familiekontaktene bygger bro til det norske samfunnet og gjør at de som har flyttet hit føler seg hjemme, sier hun. Foto: Silje Eide


Brobyggere i nærmiljøet

Tenn lys!

To lys skal skinne for kjærlighet og tro,

for dem som viser omsorg og alltid

bygger bro.

Må fanger få sin frihet og flyktninger

et hjem.

Tenn lys for dem som gråter og dem

som trøster dem.


Gunhild Jakobsen har et stort hjerte for familier og mennesker som har kommet til Norge som flyktninger, asylsøkere eller innvandrere. Barnevernspedagogen er Home-Start-koordinator i bydelene Østensjø og Alna i Oslo, og knytter småbarnsfamilier sammen med frivillige familiekontakter som ønsker å bidra med et par ekstra hender og lyttende ører i en krevende tid.

– Dette verset er veldig Home-Start, spesielt med tanke på de frivillige som reiser hjem til familiene, sier Gunhild.

– Familiekontaktene viser stor kjærlighet og omsorg. De bygger bro til det norske samfunnet og gjør at de som har flyttet hit føler seg hjemme.

Home-Start samarbeider tett med bydelen og har flere tiltak sammen med lokale krefter. For eksempel inviterer Bøler kirke, en kunstner og Frelsesarmeen til tekstilverksted en gang i måneden. Til jul blir de med på juletrefesten i kirka, nok en måte å bli kjent med mennesker i nærmiljøet på.

– Mange av deltakerne har en annen tro enn oss, men vi møter dem med aksept. Selv om mange er muslimer, har de ikke noe imot at det er kirka eller Frelsesarmeen som arrangerer. De trives så godt på våre aktiviteter, sier Gunhild og forteller at båndene blir tette blant dem som kommer.

– Jeg kaller det Home-Start-familien. Vi blir nettverket deres. Det er viktig å være til stede for dem der de er, hjelpe dem og være genuint interessert i å høre på det de har å fortelle.

Noen av familiene har hun fulgt i rundt seks år, fra barna var nyfødt til skolestart. Det er mye av det foreldrene har opplevd før de kom til Norge som sitter som minner på netthinnen, men som aldri settes i et fotoalbum.

En familie fra Irak har gjort spesielt sterkt inntrykk på henne.

– Far var sterkt traumatisert etter mishandling og tortur da han kom hit. Mor flykta fra landet fordi hun jobbet for amerikanerne og opplevde at noen av medarbeiderne hennes ble skutt. I Norge møttes de og giftet seg med hverandre. Minnene fra hjemlandet kom så sterkt tilbake til far etterhvert, at mor fant ham i klesskapet hver natt, skjelvende av frykt.

Av hensyn til barna, skilte foreldrene lag en periode. Mor var arbeidsledig, og ett av barna var alvorlig sykt.

– I dag har gutten fått god hjelp, faren har det bedre psykisk og har flyttet hjem igjen, mor har klart å komme seg ut i jobb. De har nå fått råd til å kjøpe seg leilighet. Far har tatt sertifikatet, og de har kjøpt seg bil, smiler Gunhild.

– De er godt integrert i det norske samfunnet nå. Det er fantastisk å få være med på å følge dem over så mange år og se at det faktisk går bra til slutt.

På spørsmål om hva slags håp hun har for familiene sine, svarer Gunhild: – At de skal få en god framtid, at de fortsatt skal klare seg bra. En del sliter jo i hverdagen med å få endene til å møtes, med å få jobb og komme innenfor. Jeg håper de lykkes og får det livet de ønsker seg! sier hun og forteller at foreldrene hun møter veldig gjerne vil ut og jobbe i det norske samfunnet, ikke være hjemme med kontantstøtte.

– Disse mødrene ønsker seg så inderlig en framtid for barna sine – at de ikke skal oppleve å være fattige.

 

Når jord og himmel møtes
Petra Kjellén Brooke, som blant annet har ansvar for Frelsesarmeens anti-trafficking-arbeid, er opptatt av at vi må være gode medvandrere for vår neste. Foto: Silje Eide


Guds hender og føtter

Tenn lys!

Tre lys skal flamme for alle som må sloss.

For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.

Må ingen miste motet før alle folk er ett.

Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

 

Petra Kjellén Brooke, fagkonsulent for Frelsesarmeens seksjon for velferd og utvikling, har akkurat vært i Tromsø og holdt et innlegg under et seminar om moderne slaveri, som menneskehandel gjerne kalles nå. Et par uker før det, var hun i Roma på nettverkssamling for alle i Frelsesarmeen som jobber med å bekjempe slaveriet. Som koordinator for arbeidet i Norge, i tillegg til at hun også jobber med fattigdomsproblematikk rundt om i landet, møter hun mange skjebner, utfordringer og dystre statistikker. Samtidig synes hun det er godt å få være med på å hjelpe.

– Hvilke tanker får du når du leser dette verset?

– Jeg kan få en følelse av avmakt, hva kan vi gjøre for å få rettferd og fred i verden? Det skjer så mye som er urettferdig. Vi lever i en konfliktfylt verden med stadig mer fattigdom, undertrykkelse og utnyttelse, sier hun og legger til:

– Samtidig minner dette verset oss om å være et lys i verden. Vi tror på en Gud som kan gjøre en forskjell gjennom oss ved at vi er hans hender og føtter og står i tjeneste for andre mennesker.

I løpet av året som har gått, har hun blant annet vært med på å åpne safe house, et trygt midlertidig bosted for mannlige menneskehandel-ofre i Norge.

Petra har truffet mange mennesker som gir oppmuntring, inspirasjon og håp. Mennesker som gir av sin tid til å hjelpe andre og mennesker som har kommet ut av en vanskelig situasjon. Men hun har også møtt mange som strever, og da hun var i Roma, fikk hun være med den lokale Frelsesarmeen på oppsøkende arbeid i gatene en kveld.

– De følger samme rute hver gang, og et av stoppene er blant nigerianske kvinner som jobber som prostituerte. Vi møtte ei forskremt jente på 14–15 år som de aldri hadde sett før. De så henne i øynene og sa: «Vi er her hver tirsdag kveld, vi er her for å hjelpe.» Bare det å vite at det er en vei ut av prostitusjonen, er utrolig viktig og betryggende for dem.

Før hun skulle holde innlegget på seminaret i Tromsø, ringte Petra frelsesoffiser Maria Galinou som jobber med å hjelpe mennesker i Red Light District i Athen.

– Maria fortalte meg at syriske, irakiske og afghanske kvinner har begynt å dukke opp i gatene der nå. Det er en konsekvens av den økende migrasjonsbølgen i Europa. Kvinnene er hjelpeløse når de kommer til Hellas, men så møter de en mann som sier: «Jeg skal hjelpe deg.» Kvinnene blir utnyttet av mennene og nøye overvåket. Når barn fra Red Light District blir født på sykehuset, står bakmennene og forhandler om prisen på barnet, sier Petra rystet.

– Innsatsen Maria gjør er så viktig. Hun står for en Frelsesarmé jeg vil være en del av. Hun er faglig dyktig, har et stort engasjement og er utrolig forankret i sin tro.

Petras ønske for året som kommer, er at menneskene Armeen møter gjennom sitt arbeid skal oppleve å finne støtte når livet er tøft.

– Mitt håp er at vi kan bli enda bedre på å være medvandrere, gi varme og møte dem med gjestfrihet, sier hun.

– Av og til kan det være vanskelig å se det store bildet, men vi må sette vår lit til at Gud ser og forstår mer enn oss. Vi må legge krevende situasjoner i hans hender.

 

Når jord og himmel møtes
– Den kjærligheten Gud møtte meg med, har vært med på å forme resten av mitt liv, sier kaptein Thomas Schou Andersen, leder for Oslo 3. korps. Foto: Silje Eide


Kjærlighet uten grenser

Tenn lys!

Nå stråler alle de fire lys for ham

som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.

Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.

Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

 

Korpsoffiser Thomas Schou Andersen har lagt grytevaktene til side og sunket ned i sofaen og fjerde vers av adventssangen.

– Det første jeg bet meg merke i da jeg leste verset, er setningen i andre linje: «Som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.» Når jeg ser på verden, så ser jeg en verden hvor kjærligheten er veldig begrenset på mange punkter. Det er så mange forpliktelser forbundet med den, sier han.

– Vi må leve opp til det den andre forlanger av oss for å være akseptert og elsket, mens den tekstlinjen forteller meg at vi har med en grenseløs Gud å gjøre. En Gud som elsker uten å stille krav. Som elsker uten å ha noen form for forventing om hva vi skal levere tilbake. Jeg må ikke gjøre meg fortjent til den kjærligheten. Og for meg var det det som betydde mest for meg den gangen jeg ble en kristen.

Han beskriver dagen han innså at Gud elsket ham slik som han er, som den beste dagen i sitt liv. Da han litt senere knelte ved botsbenken og pratet med forbederen om hva han skulle gjøre med livet sitt, spurte forbederen om han hadde tenkt på å bli offiser i Frelsesarmeen.

– Jeg hadde egentlig besluttet at det klarer jeg ikke. Jeg hadde en vanskelig skoletid som barn, jeg følte meg ikke hjemme blant mine klassekamerater og opplevde mye mobbing. Selvtilliten min var ganske lav, så da jeg oppdaget at Gud hadde bruk for meg, akkurat slik som jeg var, var det som om noe tungt forsvant. Plutselig kunne jeg

bidra med noe. Gud kunne bruke meg! Den kjærligheten Gud møtte meg med, har vært med på å forme resten av mitt liv, sier Thomas, og forteller at han ikke bare fant yrket sitt gjennom Armeen, men også kona.

Han håper han kan få være til velsignelse for andre, gjennom jobben han gjør, gjennom å peke på Gud.

– Som det står i den siste linjen: «Nå møtes jord og himmel, i barnet lagt på strå.» Kjærligheten fra Gud har blitt åpenbart for oss gjennom Jesus. Det er helt fantastisk at han ble menneske. Min forstand kan ikke romme det, men mitt hjerte har fått et glimt av at det er sant.

Dette er den første julen han skal være korpsleder i Oslo, etter flere år i Tistedal. 18. desember skal han holde en andakt på korpset (menigheten). Tittelen er allerede klar: «Det skjedde».

– Lukas starter hele juleevangeliet med «det skjedde». Det er ikke et eventyr, fantasi eller myte. Gud ble menneske, det skjedde. Det er det største underet, sier han.

Selv om julehistorien er den samme fra år til år, synes kapteinen som har vært frelsesoffiser og forkynner i 14 år, at det ikke er vanskelig å tale ved juletider.

– Det er så mange aspekter og karakterer ved den historien som gjør det levende for oss idag.

Ett av juleminnene hans kommer fra da han ledet sitt første korps i Århus. Sammen med sin far, som var på besøk, arrangerte Thomas julaften for 60–70 av «gatas folk». Etter gudstjeneste og juletregang, gikk alle ned for å spise middag sammen.

– Det var mange tragiske skjebner der, det var vanskelig å vite hvilken ende man skulle begynne i for å hjelpe mennesker i så stor nød. Men vi åpnet dørene og møtte dem der de var.

Thomas synes at det å tenne lys, er et vakkert bilde.

– Men for meg er det ikke begrenset til jul. Jeg ønsker å være til stede for mennesker jeg møter hele året rundt. Som korpsleder er det viktig for meg å være bevisst på hvordan jeg kan være synlig som en etterfølger av Jesus. Være et lys i min hverdag.

Han ønsker å være et eksempel i møte med barnas kamerater eller andre foreldre i skolesammenheng, men også som korpsleder, ute i byen og på Gatehospitalet.

– Forhåpentligvis utstråler jeg noe av den grenseløse kjærligheten jeg har fått møte hos Gud, i møte med andre mennesker.

heidi.goodreid(a)frelsesarmeen.no 

Denne artikkelen står i Krigsropet nr 49, 2016. Du finner flere smakebiter fra magasinet her. Og vil du gi bort magasinet i julegave, finner du informasjon her