a123

Når mennesker blir en salgsvare

– Hadde vi nordmenn vært stramme i holdningene våre, ville det ikke vært et marked for menneskehandel, mener politioverbetjent Stian Vatnedal. På søndag markeres Frelsesarmeens internasjonale bønnedag for ofre for trafficking.

Når mennesker blir en salgsvare
På Frelsesarmeens årskongress møtte deltakerne fastlenkede mennesker. Hensikten med aksjonen var å spre kunnskap om hva menneskehandel er, og å sette fokus på at det også finnes i Norge. Foto: Silje Eide

TEKST: Heidi Goodreid og Randi Bjelland

«Jeg kom hjem klokka seks om kvelden etter å ha stjålet og tigget, da måtte jeg lage mat, og så måtte jeg vaske opp og rydde i bilen. Etterpå måtte jeg ut og selge sex til ti om kvelden.» Jenta som sa dette var 13 år gammel, og hadde blitt solgt til tre ulike ektemenn for flere tusen euro. Et av ofrene i en av norgeshistoriens største menneskehandelsaker.
«Seks rumenere er dømt for menneskehandel med barn fra 13 –17 år. To av disse er dømt til tre og et halvt års fengsel for medvirkning til voldtekt», meldte TV2 i 2012.
– En mor var en av de dømte, og den voldtatte var hennes datter, sier politioverbetjent Jarle Bjørke fra Hordaland politidistrikt.

Når mennesker blir en salgsvare
Politioverbetjent Jarle Bjørke Foto: Heidi Goodreid

Et holdningsproblem
Bjørke og kollega Stian Vatnedal fra Oslo politidistrikt står foran Frelsesarmé-ansatte på seminaret Etikk i grenseland, for å informere og engasjere dem i kampen mot vår tids slavedrift. Rundt om i landet blir mennesker i sårbare situasjoner utnyttet og truet, i prostitusjon, tvangsarbeid og tigging.
Om få år kan også organsalg bli et problem her.
– Norge har mye penger, livsstilssykdommer preger oss, vi trenger de nyrene, sier Bjørke og Vatnedal legger til:
– Vi er jo kjent med at nordmenn har reist andre steder for å få nye organer. Det er naivt å tro at det ikke vil nærme seg her.
På verdensbasis blir rundt 2,5 millioner mennesker ofre for menneskehandel hvert år, ifølge FN.
– Historiebøkene er fulle av fakta om hvor forferdelig slavetiden var, og hvis vi kan stole på tallene fra den tid, er det betydelig flere som blir utnyttet nå enn da. I dag er vi enda mer kyniske og mer raffinerte i måten vi utnytter folk på, mener Bjørke.
– Det har blitt en naturlig del av samfunnet vårt å utnytte sårbare, fattige mennesker. Hver eneste dag her i Norge jobber det folk som får mye mindre betalt enn det de egentlig har krav på.
Norge er et attraktivt marked for menneskehandel. En av årsakene er at det er mye penger her.
– Menneskehandel kan bare fungere så lenge markedet vil kjøpe de tjenestene som tilbys. Hadde vi vært stramme i holdningene våre, ville det ikke vært et marked for det. Hvis man ikke kjøper sex, eller de billigste tjenestene og varene, ville menneskehandel raskt vært borte fra vårt samfunn, sier Vatnedal og henviser til at vi hele tiden eksponeres for tilbud på tjenester som tilbys til en altfor lav pris.
– Billige tjenester og utenlandsk arbeidskraft er alltid grunn til bekymring.
Straffelovens paragraf 224 definerer trafficking som: «Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til a) prostitusjon eller andre seksuelle formål, b) tvangsarbeid, c) krigstjeneste i fremmed land eller d) fjerning av vedkommendes organer, eller som forleder en person til å la seg bruke til slike formål.»
Strafferammen er på enten fem eller ti år, avhengig av hvor grov forbrytelsen er og alderen på offeret. Har barn blitt utnyttet, er strafferammen automatisk ti år.
For noen år tilbake var barn relativt hyppig representert som tiggere i norske gater, men etter at barnevernet begynte å overta barna og plassere dem i trygge omgivelser, sank antallet.
– Derfor ser vi veldig sjelden barn i tigging nå, og noen veldig få i prostitusjon. Det er en holdning hos sexkjøpere at det ikke er greit å kjøpe sex av mindreårige, sier Vatnedal.
I 2013 var rundt 10 prosent av ofrene i Norge antatt mindreårige, mot 25 prosent tidligere år, ifølge KOM, Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel. Totalt mottok 300 personer bistand som mulige ofre for trafficking. Størsteparten av ofrene kommer fra Nigeria og Øst-Europa, noen fra Filippinene, Thailand, India. Andre kommer fra andre fattige land.
– I tillegg er det alle ofrene som aldri kommer i kontakt med politiet eller hjelpeapparatet, og som derfor heller aldri får hjelp. Vi antar at mørketallene er betydelige ettersom det er avsatt relativt begrensede ressurser til å bekjempe menneskehandel i Norge sier Vatnedal.
201 av de antatte ofrene hadde blitt utnyttet i prostitusjon og andre seksuelle formål, 79 i tvangsarbeid og tvangstjenester innen au pair-jobbing, gartneri, bygg og anlegg, bilpleie, husarbeid, narkotika, vinningskriminalitet, tigging og en kombinasjon av tvangsarbeid og prostitusjon.
– Det er grunn til å reflektere over at det er identifisert flere ofre innen prostitusjon og seksuell utnyttelse, enn det er innen tvangstjenester og tvangsarbeid
ettersom prostitusjonsmiljøet er marginalt mens arbeidsmarkedet er enormt. Antallet ofre som er identifisert gjenspeiler innsatsen og prioriteringene til politiet, hjelpeapparatet og frivillige organisasjoner, ikke det faktiske antallet, sier Vatnedal.
Antallet anmeldelser har nærmest doblet seg sammenlignet med fjoråret, flere innen tvangsarbeid og tjenester enn prostitusjon. Årsaken er, ifølge rapporten, trolig økt kunnskap og erkjennelse om at menneskehandel også kan foregå innen tvangsarbeid.

Når mennesker blir en salgsvare
Politioverbetjent Stian Vatnedal. Foto: Heidi Goodreid

Overvåker fra utlandet
Kjennetegnene til bakmennene og -kvinnene, er at de ofte kommer fra land med svak økonomi, vanskelige sosioøkonomiske forhold og lite demokrati. I tillegg har de lav utdannelse. En del av dem bor ikke i Norge, selv om ofrene befinner seg her.
– Med Schengen-avtalen og EU kan man nærmest reise fritt over store deler av Europa. Det har blitt enkelt å overføre penger. Man kan i prinsippet sitte i en liten landsby i Bulgaria og styre et stort nettverk med menneskehandel i Norge. Det er helt uproblematisk, sier Vatnedal.
Ofrene er gjerne fattige og arbeidsledige og drømmer om et bedre liv. De blir lovet jobber med gode vilkår og et fint sted å bo, og ender opp med å bo kummerlig, jobbe fra morgen til kveld og få noen slanter i lomma. Hvis de i det hele tatt får betalt for jobben som for eksempel bilvasker, prostituert eller au pair.
– For eksempel utnyttet en norsk mann fra Rogaland to filippinske au pairer, de ble utsatt for seksuelle overgrep og vold. Han voldtok en av dem i bilen mens barna satt i baksetet. Straffen var 7,5 års fengsel, forteller Bjørke.
Et annet eksempel er en nederlandsk far som utnyttet sine to mindreårige jenter til narkotikasmugling, mannen ble dømt i Øvre Romerike tingrett.
Sammenlignet med andre kriminalitetsformer har menneskehandel lav risiko og høy profitt. Det er generelt lite kunnskap om menneskehandel, dermed er det mindre sannsynlighet for å bli oppdaget. Sakene er krevende å etterforske fordi ofrene ikke ønsker å stå frem og uten offerets forklaring faller saken. Og det kan være vanskelig å få bevis og nok informasjon. Gjerningsmannen oppholder seg kanskje i utlandet og kan ha oppgitt falskt navn slik at han eller hun er vanskelig å finne. Derfor kommer få saker til behandling i rettssystemet og få har blitt dømt i Norge så langt.
– På grunn av kapasitet blir mange av sakene lagt vekk, vi har ikke nok å gå på. Det er vondt for de det gjelder og lite motiverende for de som jobber med dette faget.

Alle kan hjelpe
Politiet og UDI har ikke mulighet til å identifisere alle ofre for menneskehandel, men med verktøyene KOM har utarbeidet og lagt ut på sine nettsider, kan det være litt enklere for andre, både enkeltpersoner og ansatte i frivillige organisasjoner, å hjelpe til. Viser det seg for eksempel at en person ikke har kontroll over sine egne id-papirer, ikke har nøkkel til boligen, får lite betalt for jobben de gjør og er i oppfatning av at den står i gjeld til noen, kan det indikere at personen er utsatt for menneskehandel.
– Alle kan identifisere et offer for menneskehandel, sammen dekker vi en mye større del av Norge. Hvis Frelsesarmeen ringer politiet og sier at de har et mulig offer for menneskehandel, blir man invitert ned på stasjonen for å fortelle mer, sier Bjørke og bekrefter at man kan være anonym om man har behov for det.
«I will only tell you my story if you care about it», står det på skjermen.
– Ei nigeriansk dame sa dette til meg da jeg spurte henne om hun ville fortelle historien sin til meg etter at hun hadde vært gjennom rettssystemet. Vi må ta oss tid til å sette oss ned og høre etter.
Politioverbetjentene synes det er viktig å snakke en stund med sårbare mennesker man møter, ikke bare spørre om de har det greit.
– Observer. Reflekter over det du ser. Det har en tendens til å ligge mer bak enn det en person ønsker å offentliggjøre.

Når mennesker blir en salgsvare
Flere ungdommer stilte opp under Frelsesarmeens markering mot trafficking. Foto: Silje Eide

Aksjon mot menneskehandel
I sommer møtte Frelsesarmeens kongressdeltakere et uvanlig syn. Barn, ungdom og voksne, inkludert en frelsessoldat, var lenket fast. Alle bar et skilt som forkynte: Til salgs.
– Hensikten med aksjonen var å spre kunnskap om hva trafficking er. Vi vil sette fokus på at det også finnes i Norge, sier Petra Kjellén Brooke, konsulent i Frelsesarmeens seksjon for velferd og utvikling.
Frelsesarmeen i andre land har holdt lignende aksjoner, blant annet i England, Danmark og Brasil. Under kongressen i Stockholm, hadde Frelsesarmeen en stor offentlig markering mot menneskehandel, der salvasjonister satt i bur. Blant dem var leder for Frelsesarmeen i Sverige, kommandør Marie Willermark.
– Hvorfor lenket ikke de norske aksjonistene seg fast utenfor Stortinget eller hadde en markering i kongressmarsjen som gikk gjennom Oslos hovedgate?
– Fordi vi i første omgang ville spre kunnskap til våre egne. Frelsesarmeen har en ny prosedyre som inneholder viktig informasjon om hva du kan gjøre om du møter noen du mistenker er offer for menneskehandel. Dette er en sjekkliste på hvordan man kan avdekke menneskehandel, og det står også hvem man kan kontakte, både i Frelsesarmeen, i andre hjelpeorganisasjoner og i politiet, sier Brooke.
Prosedyren ligger tilgjengelig på frelsesarmeen.no/trafficking.
– Det er mange i Frelsesarmeen over hele landet som møter ofre for trafficking, men som ikke helt vet hva de skal gjøre, sier Brooke.
Aksjonistene under kongressen i Oslo fikk flest positive reaksjoner på aksjonen, men noen mente også at markeringen var upassende. Mange sa de ikke visste at menneskehandel er et stort problem i Norge.
– Noen fikk øynene opp for alvorlighetsgraden i dette problemet under aksjonen. Jeg håper at flere vil jobbe aktivt mot menneskehandel i sine lokalsamfunn, sier Petra Brooke.
28. september arrangerer Frelsesarmeen verden over bønnedag for ofre for trafficking, for niende år på rad. Denne gangen med Joh 10,10: «Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod», som utgangspunkt.
– I år har vi fokusert på å fortelle hva vi gjør i Frelsesarmeen i Norge for å arbeide mot menneskehandel, og noen erfaringer i møte med ofre. Bønnedagen blir markert på forskjellige måter rundt om i verden, og det er kun Frelsesarmeen som kirke som har en slik felles bønnedag for dette temaet, avslutter Brooke.

krigsropet(a)frelsesarmeen.no

Denne artikkelen står i Krigsropet nr 40 2014, les også:

Lokket til lykkeland: Mona Rasmussen og Petra Kjellén Brooke forteller mer om Frelsesarmeens nasjonale og internasjonale arbeid mot trafficking.

Fikk ikke sove om natten: Om Mona Rasmussens arbeid i møte med traffickingofre i norske fengsler.

Nettverk mot menneskehandel: Frelsesarmeens territorier i Europa organiserer et sterkere nettverk i kampen mot menneskehandel.

Menneskehandel: en av Krigsropets redaktør Hilde Dagfinrud Valens lederartikler om temaet.

Frelsesarmeens bønnedagsavis: her kan du blant annet lese om Frelsesarmeen i Kristiansands erfaringer i møte med Blessing, et offer for menneskehandel.