a123

Når mor eller far er i fengsel

Når mor eller far er i fengsel

Martine er ett av flere tusen barn i Norge som har mor eller far i fengsel. Likevel følte hun seg ganske alene om ha det sånn.

Tekst: Eleni Maria Stene

 

– Jeg følte at jeg var den eneste med en pappa i fengsel. Nå vet jeg at det er flere der ute, sier 14 år gamle Martine Jenseg Wang.

Det er fortsatt tabubelagt å fortelle om at du har en forelder i fengsel, men ifølge Foreningen for Fangers Pårørende, FFP, er det mellom 6000 og 9000 barn i Norge som har det.

I FFP møtte Martine andre barn og ungdommer i akkurat samme livssituasjon. Gjennom samtalegrupper har barna kunnet dele erfaringer, utfordringer og gjort øvelser knyttet til det å ha nær familie i fengsel.

– Det er deilig å være sammen med noen i samme situasjon. Noen ganger møtes vi og spiser pizza og har temakvelder. En gang i året drar vi til Kragerø og på Tusenfryd, forteller Martine. Med en forelder i fengsel og bare én inntekt å leve av i familien, er det fint å få gjøre sånne ting gjennom foreningen, synes 14-åringen, som gjerne anbefaler foreningen til andre barn som trenger noen å snakke med.

 

En annen hverdag

Helt selvfølgelige ting som å dra på fotballkamp, skoleavslutning eller ferie med faren sin, er ikke mulig for Martine eller andre barn i samme situasjon, og det kan være ganske sårt.

– Når noe spesielt skjer, for eksempel en skoleavslutning og mamma ikke kan, så kan ikke pappa heller, og alle vennene dine har med seg en pappa

eller mamma. Det er vanskelig. Det er ikke helt det samme med en venn eller en tante, sier hun.

Martine møter pappaen sin én gang i måneden. Det er både fint og slitsomt.

– Det er snille fengselsbetjenter i det fengselet han sitter nå. De sier hei og sånn, men man blir likevel nervøs og redd for at man skal gjøre noe feil. Jeg prøver å være så stille som mulig til man kommer på besøksrommet. Der er det ok å være, forteller 14-åringen.

Martine har flere ideer om hvordan man kunne gjøre fengselsbesøkene bedre for barn.

– Det hadde vært lettere om vaktene hadde vært litt mer personlige, og at alle sa hei. Heldigvis har det kommet en barneansvarlig i det fengselet pappa er, som skal hjelpe til når man besøker foreldre som sitter inne. Etter hvert skal det komme barneansvarlige i flere fengsler. Det kan være en god hjelp. For eksempel kan de legge til rette for at barn og foreldre skal kunne gjøre flere ting sammen, som å gå en tur, lage mat eller se en film sammen.

Martine har aldri blitt mobbet på grunn av at faren har vært i fengsel. Hun synes også det var verre før da hun var yngre og folk var nysgjerrige og spurte masse.

– Først ble venner litt sjokka da de fikk vite at pappa var i fengsel, men så har de blitt mer omtenksomme og spør for eksempel hvor ofte jeg får besøke ham og sånn.

Martine opplever også at det er bedre å snakke om det som har skjedd som ungdom, enn som barn.

– Det er lettere å snakke om dette nå. Mange synes også det er tøft at man tør å være åpen om det. Kanskje har det også blitt vanligere å snakke om slike ting, og så skjer det så mange lignende ting, sier hun.

Martine tror likevel det er viktig at barn med mor eller far i fengsel opplever at andre slektninger og venner er der for dem.

– Andre i familien kan bruke tid og støtte barn litt mer i hverdagen, slik at barnet opplever at det har flere rundt seg. Så er det viktig at man har venner som man kan gjøre mange ting sammen med, understreker hun.

Når mor eller far er i fengsel
Den nye tegne- og animasjonsfilmen «Du velger selv» handler om hvordan barn opplever å ha foreldre i fengsel. Bildet illustrerer Martine Jenseg Wang, en av stemmene i filmen. Foto: Ill: Fra filmen «Du velger selv»/Mikrofilm

Barn forteller i film

I vår har Martine også vært med i filmen «Du velger selv», der hun forteller om sitt liv og hvordan hun opplever det å ha en pappa i fengsel.

Filmen, som er en tegne- og animasjonsfilm, hadde premiere på dokumentarfilmfestivalen Eurodok i mars. Til sommeren vil filmen blant annet vises på Kortfilmfestivalen i Grimstad 11. juni. Bak filmen står regissør Kajsa Næss og produsent Lise Fearnley. De har lært mye av barna som har gitt stemmer til filmen, og de håper filmen kan belyse et tema som ennå er tabubelagt i det norske samfunnet.

– Vi vet nå at dette er helt vanlige barn som går og bærer på en hemmelighet. Det at det er tabu, forsterker problemene de allerede har. De påtar seg en del av straffen for noe som de ikke har gjort eller kan noe for, sier Kajsa Næss. Filmen er ikke bare beregnet på barn, voksne kan ha mest å lære, mener Næss.

– Mange av barna har sagt at det ikke er reaksjonen fra andre barn de er redde for. De frykter at foreldrene skal forby barna sine å leke med dem. Fordommene ligger nok først og fremst hos de voksne, mener Næss.

 

Ikke alene

Både gjennom samtalegruppa i FFP og filmen har Martine opplevd å møte barn og unge i samme situasjon. Det har vært fint.

– Det var kult å være med på filmen, synes hun. Gjennom å delta har Martine også blitt kjent med nye mennesker i samme situasjon. Alt gjør at man ikke føler seg så alene.

Martine synes filmen beskriver godt hvordan barn opplever det å ha mamma eller pappa i fengsel, og hun synes den passer for både barn og voksne.

– Seerne får et godt innblikk i hvordan barn har det, og man får høre om andres erfaringer og forstår at man ikke er den eneste, sier hun.

14-åringen håper også at filmen, og det at hun selv er åpen, kan bidra til større åpenhet om temaet. Til alle barn der ute som føler seg ensomme og savner en mamma eller pappa som er i fengsel, vil hun bare si:

– Ikke tenk at du er alene eller er unormal. Kanskje finner du noen som er i samme situasjon som deg, og da slapper du mye mer av, sier Martine.

 

Dette er et utdrag fra en artikkel i Krigsropet nr 24 2013, du finner flere smakebiter fra magasinet her.

I artikkelen i magasinet blir du også kjent med Frelsesarmeens fengselsarbeid, les mer om fengselsarbeidet her.