a123

Nikolay og biene

Bier er i vinden som aldri før. Russiske Nikolai Kuryashkin har vært birøkter i seksti år. Nå skal han og resten av snekkergjengen på Jobben lage avlskasser til nye dronningbier.

Nikolay og biene
Nikolay Kuryashkin startet med bier i skogen i Sibir, nå har han bikuber på toppen av BlåKors-bygget i Oslo. Foto: Silje Eide

– Lever hun?

Nikolay har akkurat løftet opp en tavle fra en bikube, snur stresset rundt på den. Han leter etter en helt spesiell dronning. For to dager siden fant han henne liggende på bakken, nesten livløs, omringet av illsinte bier fra en annen familie. De presset henne slik at hun ble varm og ikke fikk puste, heldigvis fant Nikolay henne før det var for sent. Han tok henne forsiktig opp og puttet henne inn i kuben, til sine egne. Nå tasser hun fornøyd over tavlen, som den dronningen hun er.

 

Nikolay og biene
Dronningen tilbake hos sin egen familie. Foto: Silje Eide

Kasser på Jobben

– Dette skal bli en tavle til en avls-kasse, sier Nikolay og setter sammen noen smale plankebiter med spor i midten.

Nikolay er en av de aller første som begynte på Jobben, Frelsesarmeens arbeidstreningstiltak for rusmisbrukere og tidligere rusmisbrukere, for 12 år siden.

– Jeg har tall nummer ti. Det er flere tusen som er registrert på Jobben nå.

Nikolay og biene
– Vi skal lage en prototype av dronningkassene slik at flere av deltakerne våre kan lage produktene. Det er veldig viktig at de blir laget helt riktig, slik at tavlene passer inn i avlskassene. Vi bruker resirkulerte materialer som gamle sengebunner, sier Rune Stemland Mæhre. Foto: Silje Eide

Ute i portrommet i Gamlebyen i Oslo står det to søppelsekker fulle av dagens arbeid: Tilskårne planker til ulike birøkt-produkter. På oppdrag fra ByBi, et urbant birøkterlag, skal Nikolay og de andre på snekkergruppa lage insektshotell og avlskasser med plass til å avle flere bidronninger på én gang.

Rune Stemland Mæhre, arbeidsleder på snekkergruppa, syntes det var vanskelig å forstå hva Nikolay laget i begynnelsen, men nå er han sterkt involvert i prosjektet.

– Vi skal lage en prototype slik at flere av deltakerne våre kan lage produktene. Det er veldig viktig at de blir laget helt riktig, slik at tavlene passer inn i avlskassene. Vi bruker resirkulerte materialer som gamle sengebunner, sier Rune.

På den måten gjør Jobben og ByBi viktige ting for miljøet: De gjenbruker treverk og sørger for at man kan få flere dronninger og flere bier. Disse kan pollinere flere planter og dermed bidra til større mat- og honningproduksjon og rikere blomstring i urbane strøk. I tillegg gir det nye prosjektet arbeidsoppgaver til mennesker som kan ha vanskeligheter med å få jobb på det åpne arbeidsmarkedet.

– Det er et Kinderegg, smiler Rune.

– Det er flott å få lage noe som er nyttig for både insekter og mennesker. Jeg håper vi kan ta med noen av deltakerne våre på kurs i birøkting etter hvert.

 

Nikolay og biene
De rundt 700 000 på toppen av Blå Kors-bygget må fly langt for å hente nektar. Foto: Silje Eide

Blomstene og biene

Nikolay henter lønnen for dagens arbeid, tar sekkene med plankebitene over armen og haster avgårde mot Blå Kors-bygget, hvor Kirkens Bymisjon har satt opp bikuber som et av tilbudene på Aktivitetshuset Prindsen. Det var Nikolay som tok initiativet til bigården.

– Jeg har hovedansvaret for bikubene der oppe.

På trikkeholdeplassen forteller han at han kommer fra en landsby i Sibir.

– Jeg startet med bier da jeg var tre år gammel og var med bestefaren og faren min ut i skogen der bikubene stod. Vi bygget mye av utstyret selv. Det var rik vegetasjon i skogen, så biene hadde mye nektar å høste, sier han.

Vel fremme på Blå Kors tar vi heisen opp til niende etasje. Rett utenfor heisen står det en stor honningslynge. Nikolaiy åpner opp døra til et lite avlukke der han har alt utstyret, og lukta av sommervarm bivoks slår imot oss. Vel ute på taket hopper han over ventilasjonsrør og balanserer på et mykt underlag før den dype lyden av summende arbeidsbier kommer stadig nærmere. Nikolay stiller seg fornøyd opp og ser på biene som flyr ut og inn av de ti kubene.

– Biene er opptatt av å jobbe, jobbe, jobbe! De skal ut på jakt etter nektar og pollen.

Rundt omkring på bakken står det flere avlskasser, slik at han kan starte flere bisamfunn i løpet av sommeren. Han tar en tom kasse ut av søppelsekken.

– Her skal jeg sette inn to tavler, to dronningceller og noen bier. Når dronningene har klekket, skal de parre seg.

De to rommene er adskilt, for dronningene dreper hverandre. De har hver sin flyåpning.

Avlskassen er relativt liten, på størrelse med en dobbel videokassett. Hver ramme er begynnelsen på et bisamfunn og inneholder en dronningcelle og noen bier, blant annet pleiebier, de unge biene i bifolket som fôrer eggene når de har blitt til larver. Når dronningen har gått ut for å parre seg, gir hun etter hvert liv til flere titusen bier. De aller fleste av dem er arbeidsbier.

– Det er rundt 700 000 bier her nå, du trenger mange millioner blomster for å dekke behovet deres for nektar, sier han.

– De må fly ut mange ganger for å hente nok nektar til ett gram honning. De kan fly opp til 8 kilometer hver vei. Men det er mest effektivt om de ikke trenger å fly lenger enn 3 kilometer, ellers må de spise underveis.

Nikolay og biene
Det finnes mer enn 200 000 typer bier. Med støtte fra Miljødirektoratet lanserte ByBi og Hageselskapet i 2015 Pollinatorpassasjen.no for å oppmuntre organisasjoner, bedrifter og private personer i Oslo til å dyrke bievennlige blomster og sette opp boliger til insektene. Biene er delt i 7 familier: Blomsterbiene, gravebiene, markbiene, korttungebiene, stenotritidae, langtungebiene og buksamlerbiene. Foto: Silje Eide

I et hjørne ligger en røykpumpe som Nikolay kan bruke for å roe ned biene før han titter nedi kassene, i utstyrsområdet ligger verneutstyret. Men han tar det ikke på.

– Jeg er ikke redd for dem. Jeg bruker bare drakt når de er sinte.

Han tar av metalltaket på toppen av en av kubene, fjerner isolasjonsmatta og titter nedi.

– Disse har for dårlig plass til honningen. Jeg må sette på en ny skattekasse, sier Nikolay og er tilbake like kjapt som han gikk.

Han setter skattekassen, som er navnet på de øverste kassene i bikubene, kassene der honningen lagres. Høyden på bikuben vokser i løpet av sesongen, for å gi mer plass til honning. Hver skattekasse kan gi omtrent 20 kg honning, hvis forholdene er optimale.

 

Nikolay og biene
– Dette er gull fra taket! I fjor solgte vi 75 kilo honning herfra gjennom Kirkens Bymisjon, sier Nikolay. Foto: Silje Eide

Gull fra taket

– Det er egentlig litt for varmt her oppe på grunn av ventilasjonsanlegget, men vi prøver likevel, sier Nikolay og henter et termometer ut av skyggen.

– 35 grader! Dette er ekstremsport, men vi lærer mye av å drive med bier under krevende forhold. Jeg kunne tenke meg å flytte biene, men Aktivitetshuset Prindsen vil gjerne ha det i nærheten slik at flere kan være med etter hvert.

På vei ut igjen stopper han opp ved en stor bøtte med plast over. I bunnen skinner et seigt, gyllent hav, resultatet av at han slynget litt honning ut av noen av tavlene for noen dager siden.

– Dette er gull fra taket! I fjor solgte vi 75 kilo honning herfra gjennom Kirkens Bymisjon.

Utfra mengden bikuber på taket å dømme, blir det en langt større produksjon i år.

Reisen går videre, med 30-bussen til frodige Bygdøy. Underveis forteller Nikolay at han kom til Norge i år 2000. Den første sommeren jobbet han i Levanger, hos en som hadde 800 bikuber og drev aktivt med dronningavl. Etter hvert fikk han seg en fabrikkjobb, men på grunn av en skade, kunne han ikke jobbe der lenger. Han snakker ikke så mye om hvorfor han har endt opp med å jobbe på både Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjons arbeidstreningstiltak for rusmisbrukere og tidligere rusmisbrukere, men han forteller at han har hatt problemer med alkohol.

– Alle drikker i Russland, vet du. Men etter at jeg begynte å jobbe med bier igjen, så har jeg ikke tid til å drikke, sier han stolt.

– Det er kjempefint at vi kan lage insektshotell og avlskasser på Jobben.

 

Nikolay og biene
Nikolay tar med seg dronningkassene på bussen og reiser mot Bygdøy. Foto: Silje Eide

På jakt etter nektar

Nikolay hopper av bussen med sekken på ryggen og den tomme dronning-kassen i hånden. Titter inn gjennom gjerdet på blomsterengen til Norsk Folkemuseum.

– Det er ikke alle blomster som produserer nektar. Så hvis du skal kjøpe blomster, bør du ikke bare se på hvordan de ser ut, men også om de produserer nektar.

Han peker på en bie som inspiserer en klase med hundekjeks.

– Den leter etter nektar.

Nede på bakken stikker kløverblomster opp av asfalten.

– Hvitkløver produserer mye nektar, rødkløver også, men de har en litt lengre blomsterstand. Det skremmer biene, men det er en flott plante for humlene som har lengre snabel.

Han løfter opp gjerdet til gartneriet på Bygdø kongsgård, geleider oss kjapt forbi rader med grønnsaker og bievennlige blomster, opp steintrappa og rett bort til bigården. På hver bikube står det et navn. Dronning Solveig, Dronning Era og Dronning Sofia. De litt mer spesielle kassene har også sjeldnere navn: Dronning Lady Flow og Dronning Jeanne d’ arc.

Nikolay og biene
Ragna Ribe Jørgensen og de andre birøkterne i ByBi er brennende opptatt av å legge til rette for at alle insekter skal få det bedre. Kloden trenger dem! Foto: Silje Eide

Ragna Ribe Jørgensen, bigårdens ansvarlige birøkter og leder for ByBi, er på vei bortover gresset sammen med to barn, Emil og Solveig. Sammen med ni andre er de på sommerleir og skal lære om jord, planter, melk og honning.

– Jeg ble stukket av en bie istad, forteller Emil: – Jeg lå og slappet av litt i skyggen, og så fikk jeg hånden oppå en bie.

Den sure svie ble kanskje litt bedre av at han fikk tappe egen honning på glass etterpå. Og all honning må ha sitt eget merkenavn.

– Jeg kaller den Superman, derfor har jeg tegnet en bie med Superman-drakt, smiler Emil.

 

Nikolay og biene
For å hjelpe villbiene og andre pollinatorer er det viktig å øke det biologiske mangfoldet og gi overnattingsplasser. Derfor kan du gjerne plante bievennlige blomster som lavendel og ringblomst, anlegge en blomstereng og slå den med ljå, sette opp insektshotell og la et område av hagen ligge brakk slik at det er steder for pollinatorene å bo. Biene bygger nemlig reir på ulike steder avhengig av type. Foto: Silje Eide

For insektenes beste

På nettsidene beskriver ByBi at de «er brennende opptatt av bienes fantastiske verden og de medisinske og kulinariske kvaliteter på våre biers honning, pollen og propolis. Vi kaller oss gjerne mikroaktivister; folk som jobber for at byens pollinerende insekter skal få det bedre.»

– Produksjon av dronninger, noe vi tidligere ikke hadde kompetanse til, kan føre til at vi kan bli et sterkere birøkter-lag. Vi driver på frivillig basis, men hvis vi får hjelp av Nikolay til å utvide repertoaret av produkter og avleggere, og får inn mer honning og mer penger, kan vi få utrettet mye mer.

I forhold til å sikre en bærekraftig utvikling må man hjelpe alle pollinerende insekter, forteller Ragna.

– Det er viktig å tilrettelegge for god kost og losji for alle typer pollinatorer, slik at naturens biologiske mangfold blir reddet. Intet mindre, smiler hun.

– Vi er aktivister, vår hovedambisjon er kommunikasjon rundt naturvern generelt, men biene er en god ambassadør, for alle er interessert i bier nå for tiden. Vi ønsker også å gå inn i profesjonell honningproduksjon fordi vi trenger penger. Vårt såreste punkt er gode birøktere og så får vi den gaven her i Nikolay!

Nikolay og biene
– Vi er 250 birøktere i ByBi, det er bare Nikolai og jeg som kan røkte alene, sier Ragna. Foto: Silje Eide

Hun ble kjent med Nikolay gjennom Ivar, som jobber i advokatfirmaet PWC. De har bikuber på taket røktet av sin egen birøkter Marie Skjelbred.

– Ivar fortalte at han kjente en som heter Nikolay som hadde drevet litt med bier før. Så kommer Nikolay, og så viser det seg at han er profesjonell birøkter. Det har vært gull for oss! Det er en gave. Vi er 250 birøktere i ByBi, det er bare Nikolai og jeg som kan røkte alene. Så trener Nikolay opp to nå, sier Ragna.

Hun har drevet med birøkting i syv år, men aldri avlet fram dronninger.

– «Vi må lage dronninger», sa Nikolay, og så kom han med den kassa der.

Nikolay tar den fram og forteller Ragna at sjefen hans på Jobben gjerne vil lage 50 slike for ByBi. – Det er veldig enkelt å bygge den. Alle birøktere bør ha en som denne. Du setter en tavle med dronningceller inn her, sier han og peker på de to adskilte rommene.

– Og så legger du en pose med sukkervann over, slik at biene har enkel tilgang på mat. Det er veldig enkelt å bruke.

Ragna synes det er spennende at Nikolay har enkle løsninger på noe som kan virke mer komplisert.

– Vi har dratt helt opp til Honningcentralen på Kløfta for å kjøpe utstyr, og så viser det seg at du kan bruke en plastikkpose.

Nikolay studerer arbeidsbiene som flyr inn og ut av kubene på Gartneriet.

– Disse jobber mye bedre enn de på Blå Kors, sier han.

– Trekker de ikke fordi det er for varmt? Her er det full fart hele tiden, svarer Ragna.

De løfter opp lokket til familien til Dronning Sacha.

– Det er så mange droner her, sier Ragna og forklarer at de er tykke i rumpa, mens dronningen er lang og slank.

Dronene arbeider ikke. De har bare én oppgave, å parre seg.

– I Russland betyr uttrykket drone en mann som ikke vil jobbe, som bare spiser og drikker, humrer Nikolay.

Han løfter opp en av tavlene. Honningen inne i bivoksen er lys.

– Det er fordi de har spist nektar fra bringebærblomster, nektar fra geitrams gir en mørkere farge.

Nikolay ser på klokka. Den er halv fire, men arbeidsdagen er ikke over.

– Nå må jeg dra, jeg skal sykle opp til Maridalen og instruere ferske birøktere i hvordan de bør stelle kubene sine, sier han og smetter inn en siste kommentar på veien: – Det er 16 nye dronningceller der oppe!

 

heidi.goodreid(a)frelsesarmeen.no

Denne artikkelen står i Krigsropet nr 36. Du finner flere smakebiter på krigsropet.no. Her kan du bestille abonnement og gratis prøvenummer.