a123

Nye muligheter blant gamle ting

I sorteringslokalene til Fretex i Bergen kan det dukke opp mange skatter, men det mest verdifulle er når noen finner igjen arbeidsevne og troen på seg selv.

– Det er som julaften hver dag her oppe. Vi vet aldri hva vi får. Plutselig kommer det inn keramikk fra 50- og 60-tallet som er verdt mye penger. Det er så spennende!

Nye muligheter blant gamle ting
Det kreves et trenet øye for å se hva som skal til gjenvinning og hva som skal selges i Fretex-butikkene. – Nylig fikk vi inn en gammel kakeboks som ble solgt for tusen kroner, forteller Terje som jobber ved sorteringsavdelingen til Fretex utenfor Bergen. Foto: Kristianne Marøy


Terje smiler fornøyd der han står på sorteringsavdelingen til Fretex utenfor Bergen. Med kyndig blikk studeres gjenstandene før de havner i ulike beholdere merket «aluminium», «messing », «kobber» og «tinn».
Det syder av liv i de store lokalene da produksjonssjef Inge-Olav Fonn viser Krigsropet rundt. Første stopp er altså sorteringen. Han må heve stemmen for å overdøve klirringen. I alt er det 20 ansatte her, rundt 40 personer på attføringstiltak samt jobbkonsulenter som skal veilede dem som er på tiltak.
– Vi holder på med et prøveprosjekt. Fretex Sandnes sorterer alle klærne som skal ut til butikkene i Vest-Norge, mens vi sorterer alle gjenstandene, forteller produksjonssjefen og nikker mot Terje og kollegene som arbeider i et imponerende tempo.
Terje tar av seg hørselvernet og forteller at mesteparten av tingene som kommer inn, havner i Fretex-butikkene.
– Men alt som ikke er rent metall, som blanding av stål og sink, går til gjenvinning. Han peker på en stor kasse.

Verdifulle hermetikkbokser
Med lang erfaring som butikkmedarbeider i den ene Fretex-butikken i byen, vet han godt hva som er salgbart og hva det er stor rift om. Denne kunnskapen deler han også med de andre ansatte. For det er ikke så rart at folk fra andre land ikke helt ser verdien i gamle hermetikkbokser fra Freia. Da kan fort samleobjekter til flere hundre kroner stykket gå til gjenvinning.
– Nylig fikk vi inn en gammel kakeboks som ble solgt for tusen kroner, forteller han.
Terje vet også mye om gammelt porselen og fajanse, noe mange samler på.
– Et vaskevannsfat med mugge fra Egersund fajanse fra 50-tallet, kan bli solgt for over tusen kroner. Det mest verdifulle blir auksjonert bort i butikkene.
– Følger du med på møbeltrendene for å vite hva som er mest populært?
– Ja, ja. Nå er det 50-, 60- og 70-tallet som gjelder.
Han snur seg mot en gruppe ansatte.
– Husker dere de lampene fra 70-tallet som det var tre armer på?
Samtlige nikker. – Vi hadde en slik hjemme, kommenterer produksjonssjefen.
– Det kom inn to slike lamper i fjor. De unge jentene blir jo helt ville. Noen begynte nesten å gråte da de hørte at lampene var solgt.
Inge-Olav Fonn smiler og forteller at han setter stor pris på Terjes kunnskap og engasjement, før han viser vei videre inn i de store sorteringslokalene.
– Vi henter tøy og møbler hos folk, og så har vi en sikkerhetsmakuleringsavdeling. Aktører som helsevesenet og nav kan trygt få makulert konfidensielle papirer her, sier produksjonssjefen.
Han peker på to ansatte og forklarer at disse jobber med sikkerhetsmakulering av harddisker, og det er ikke tvil om at all informasjon blir slettet.
– Vi knuser dem. Det har vist seg at avmagnetifisering ikke sletter all informasjon, forklares det.
Produksjonssjefen har kommet til enden av det store lokalet der et stort lagerrom åpenbarer seg. Det rommer enorme mengder med klær. Fretex International AS har en avtale med folk i ulike land, som igjen distribuerer varene på en skikkelig måte. Akkurat nå står en semitrailer klar for å bli fylt med klær som skal til Polen.
– 95 prosent av klærne som blir gitt til Fretex er i god stand. Det aller meste er også vasket. Det er vi fornøyd med.

Finner mestringsfølelsen
Produksjonssjefen har tidligere hatt liknende jobber i det offentlige. Det nye med denne jobben var oppfølging av folk på attføring.
– Hva er det mest utfordrende i jobben? 
– Å få alt til å flyte og fungere både på personalsida og produksjonssida. Det har vært utfordrende, men også kjempekjekt. Jeg har truffet mange spennende mennesker i ulike livssituasjoner, sier Inge-Olav, som har hatt denne jobben siden 2007.

Nye muligheter blant gamle ting
Rundt 40 personer er på attføringstiltak ved sorteringslageret til Fretex i Bergen. – Det er viktig å tilrettelegge for den enkelte. Samtidig må man ikke tvinge noe på folk, det må være et samarbeid, sier produksjonssjef Inge-Olav Fonn. Foto: Kristianne Marøy

– Det er viktig å tilrettelegge for den enkelte. Samtidig må man ikke tvinge noe på folk, det må være et samarbeid.
Arbeidsleder Hildegunn dukker plutselig fram fra en haug med gjenstander: – Puh. Det er en skikkelig ryddesjau her i dag, for vi har fått inn et konkursbo.
Hun børster støv av knærne og retter ryggen. Hildegunn har ansvaret for å holde produksjonen i gang, fordele arbeidsoppgaver og følge opp folk på ulike tiltak.
– Det er så mange fine folk her. Mange trenger bare litt tid for å hente fram ressursene sine.
Arbeidslederen gleder seg stort når hun ser at folk klarer nettopp det. For noen betyr det å starte i ordinær jobb, for andre er det kanskje å bli værende i tiltak, men med større selvfølelse og bedre livskvalitet.
– Hva skal til for å hjelpe folk til å komme seg videre?
– Det er forskjellig fra individ til individ. Det viktigste er å få opp motivasjonen hos den enkelte. Det er så fint å se alle de som etter en stund får tilbake mestringsfølelsen.
– Hva er det Fretex kan tilby som skiller seg fra andre arbeidsgivere?
– Større toleranse. Man skal ikke i full jobb med en gang, man kan få jobbe seg opp til der man skal være.
Hildegunn kaster lange blikk på haugen med ting som venter på å bli sortert. Verken hun eller Inge-Olav kan trekke fram kun én gjenstand når de får spørsmål om hva det er som er det mest unike de har funnet i en Fretexcontainer.
– Det er så ufattelig mye, altså. Jeg har sett alt fra Dior-kreasjoner til åtte tusen kroner, til et fullt sett med sølvbestikk, forteller arbeidslederen.
– Vi ser at vi lever i et velferdssamfunn, kommenterer Inge-Olav og forteller om gullsmykker, fine vaser og dyre vesker.
Det blir til skatter rundt om i Fretex-butikkene.
– Det er slik skal det være. Man skal finne litt gull her også. Det er det som er spennende med Fretex.

Jobboppskrift
Visjonen til Fretex, Norges største attføringsbedrift, er: «Vi gir folk grunn til å tro på framtiden.» De mange jobbkonsulentene har som hovedfokus å få folk tilbake i jobb. Det har de lyktes godt med. I fjor fikk Fretex 601 personer tilbake i ordinært arbeid. 277 av disse hadde fått hjelp av Fretex Vest-Norge.
– Det er vi veldig fornøyd med, sier sektorleder for Jobb og oppfølging, Ann Iren Torgersen.
Hun forteller at Fretex nå er med på flere forskningsprosjekter om hvordan man på best måte kan få folk tilbake i jobb.
– Vi vant et anbud på et tiltak som heter «Supported Employment». Det er en metode som har vært ledende ganske lenge, men ikke i Norge. Dette er nybrottsarbeid innenfor vår sektor, og det er spennende å være med på.
Hun vet at Fretex oppnår bedre resultater når de holder seg konsekvent til en god «jobb-oppskrift».
– Innenfor «Supported Employment » er det ni ulike verdier, blant annet individrettet tilnærming, verdighet, fleksibilitet og selvbestemmelse. Det å ha den selvbestemmelsesretten er viktig for at vi skal få gode resultater, sier hun.
Mens det tidligere var slik at tiltaksplanen var fiks ferdig til første møte, er det nå jobbsøker selv som skal lage denne planen.
– Det er ikke vi som skal bestemme om Per skal jobbe som ingeniør eller på Rema 1000. Han må få finne ut av det selv. Det er folks egne drømmer som skal gjelde, ikke dem vi tror er riktige for dem. Ved å jobbe på denne måten får vi også varige resultater. Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra NAV om at når vi har fått folk ut i ordinær jobb, så blir de som regel værende der.
Torgersen påpeker at oppfølgingen fra jobbkonsulenten og samarbeidet med bedriften jobbsøker skal inn i, også er svært viktig.

Nye muligheter blant gamle ting
Sektorleder for Jobb og oppfølging, Ann Iren Torgersen, er glad for at så mange har funnet igjen troen på seg selv og på egen arbeidsevne gjennom jobben på Fretex. Hun er også veldig stolt av alle jobbkonsulentene Foto: Kristianne Marøy


– Denne bransjen har tidligere hatt fokus på praksisplasser, men all forskning viser at man ikke kommer i mål med det. Da blir folk værende i praksisplasser i stedet for i fast arbeid. Å føle at du er verdt noe når du kommer ut til en arbeidsgiver, at du får lønn helt fra starten av, betyr mye for en jobbsøker.
Helsemessige utfordringer gjør at noen må forbli i tiltak, likevel tror hun at alle kan jobbe litt om de får riktig bistand.
– Dette må alle jobbkonsulentene våre tro på. Det er da vi oppnår resultater.

Nytenkning
Fretex kan som eneste attføringsbedrift tilby jobbgaranti.
– Alle skal få tilbud om en relevant stilling i løpet av sin programperiode. Jobbgarantien gis til personer i tiltakene Arbeid med bistand eller Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift. Noen ganger ønsker NAV at vi skal avklare folks arbeidsevne, da er ikke bestillingen å få vedkommende i jobb. Jobbgarantien henger sammen med hva som er navs bestilling for den enkelte.
Attføringstiltak er nå lagt ut på anbud. Teoretisk sett kan nav velge å kjøpe den billigste attføringsplassen framfor et dyrere, mer omfattende tiltak. Torgersen velger å se på anbud som noe som kan gjøre Fretex enda bedre.
– Hvis dette er med på å skjerpe oss og få enda tydeligere mål å jobbe etter, er det positivt. Anbudsrundene har også fått Fretex til å utvikle nye konsept. Å ha NAV som eneste kunde blir for usikkert. «Fretex Dialog» er en av nysatsingene der Fretex tilbyr lederopplæring og organisasjonsutvikling til ulike bedrifter.
– Dette er et pilotprosjekt i Bergen, men vi håper vi på sikt kan tilby dette over hele landet, sier sektorlederen.
– De er så dedikerte til jobben sin!
Hun ser på klokken. Det er snart tid for et møte. Agendaen der er som alltid: Å gjøre Fretex enda bedre, slik at enda flere kan få grunn til å tro på framtiden.

 

Dette er en artikkel fra Krigsropet nr. 16, 2016. Ønsker du å abonnere på Krigsropet, klikk her.