a123

O jul med din fred

O jul med din fred

Hun elsker julepynt. Han synes det er rart å dra et grantre inn i stua. Men julens budskap er kommandørene Marianne og Clive Adams enige om.

De pakket inn jula i ulike tradisjoner. Han i tretti sør−afrikanske varmegrader, stor familiefeiring 1. juledag, og over et titalls varmretter. Hennes innpakning var tradisjonell norsk med julebakst, adventslys og kirkegang.

Hun elsker julepynt, han klarer seg fint uten.

Clive himler med øynene, og gjør det klart at han heller ikke trenger juletreet og nissen.

− Det er da en merkelig skikk å dra et grantre inn i stua og pynte det? Jeg forstår ikke hva det har med jul å gjøre, sier han.

− Da vi giftet oss ville han egentlig få meg til å love at vi aldri skulle ha juletre i huset, men det kunne jeg slett ikke, smiler Marianne.

Latteren sitter løst hos paret som leder Frelsesarmeens arbeid i Norge, Island og Færøyene, og som for lengst har snekret sammen sine egne juletradisjoner. De har måttet gi og ta.

− Vi har juletre hvert år, medgir Clive.

− Men jeg går ikke rundt det. Der går grensen.

Han hjelper heller ikke til med å få juletreet i hus. Det er Marianne som må kjøpe det, bære det inn, pynte det, og bære det ut igjen.

 

Sokker og tobakk

Clive forteller at mange i Sør−Afrika feirer jul ved å gå på stranda og grille. Juleskikkene ellers er preget av at landet har vært under britisk styre, så maten er britisk med blant annet svinesteik og plumpudding.

− Og så pynter jo folk noe voldsomt − med fargede lys og girlandere, sukkes det.

Pynten kan han altså styre seg for, men juleminnene fra barndommen er gylne og fine. Familien var aktiv i Frelsesarmeen, og 1. juledag var Clive med sangkoret og hornorkesteret på et sykehus og i et fengsel.

− Det som gjorde sterkest inntrykk, var da de innsatte sang for oss. Da stod vi alltid med tårer i øynene, sier kommandøren.

Marianne husker spesielt godt jula som tiåring. Hun var med i juniorgospel i Frelsesarmeen, i Oslo 3. korps. Menigheten pleide å arrangere julemiddag for uteliggere på julaften.

Barnekoret sang under middagen det året.

− En stor skare av menn var samlet. Det gjorde et voldsomt inntrykk. For første gang møtte jeg noen som ikke hadde det så godt som meg, sier kommandøren.

Mennene fikk hver sin gave. Marianne husker ennå hva det var.

− Sokker og tobakk!

Hun ler høyt og hjertelig.

− De ble utrolig glade. Ja, i hvert fall for tobakken, smiler Marianne, som også fikk noe den dagen: Et sterkt ønske om å gjøre jula til noe annet enn bare en familiefeiring.

Senere har paret bodd både i Sør- Afrika, England og i Norge sammen med de to barna, Robert og Kristin. De har lært barna sine at det er viktig å hjelpe andre, også i jula.

− Barna har vært med på spesielle julearrangementer hvor barn fra fattige familier fikk komme, høre juleevangeliet, leke, motta pakker og godteri.


Juleunderet

Juletradisjonene er viktige for mange. Det skal liksom være slik det alltid har vært.

Men hva er det egentlig vi feirer?

− Vi feirer at Jesus kom og tok bolig blant oss, sier Marianne.

Hva betyr det?

− Først og fremst er det et stort under. Det vil også teologene si. Det finnes ikke noe større under enn at Gud ble menneske, sier Clive.

Kommandørene er enige om at det er Guds forhold til menneskene som er det sentrale i jula.

− Menneskene strakk ikke til. Fordi Gud elsker oss, så ville han hjelpe oss. Derfor måtte Jesus komme, sier Marianne.

− Gud sender sin sønn til oss som et svar på vår svakhet og synd. Gud ville frelse oss, sier Clive.

Fra hva?

− Fra skyld, skam og tilkortkommenhet, sier kommandøren.

Han ser at mange i Vesten, som materielt sett har det godt, ikke har noe forhold til begrepene synd og frelse. Han tror likevel at alle har de samme utfordringene, på tross av ulike kår og kulturer.

− Vi sårer hverandre, vi strever med livene våre, og vi bekymrer oss for framtiden. Det er bare å se på nyhetene, så ser vi hvor dårlig vi mennesker behandler hverandre. Vi bommer på målet. Jesus kom for å hjelpe oss til å slutte å bomme.

Clive registrer at vi ikke bruker så sterke ord om følelser her i landet, men er det noe han har hørt ofte siden han kom til Norge, så er det begrepet «å bli sett».

− Alle ønsker å bli sett, verdsatt og elsket. Jula er et budskap om at Gud har sett oss. Den handler om fred, håp og kjærlighet. De grunnleggende behovene. Det vi lengter etter. Juleevangeliet har absolutt noe å si oss – fremdeles.

Dette er et utdrag av en artikkel i Krigsropets julenummer 2012. Magasinet får du kjøpt ved julegryta og på Fretex. Vil du abonnere eller gi bort abonnement i julegave? Klikk her