a123

På lag med Frelsesarmeen

Hun spilte ut to menn i kampen om presidentskapet i Norges Idrettsforbund. Dermed er Berit Kjøll klar for å spille på lag med Frelsesarmeen i arbeidet for integrering og involvering.

På lag med Frelsesarmeen
Foto: Kristianne Marøy

Som nyvalgt president i Norges Idrettsforbund viste Berit Kjøll fort at hun kan kroppsspråket for seier på idrettsarenaen. Filmsnutten av den jublende vinneren som løp til talerstolen, entret med et hopp og armene i været, surret på kanaler og plattformer i flere dager.

Hun har hatt mange lederstillinger, men aldri med så stor pressedekning allerede før hun begynte. Så kom kritikken og kommentarene om urent spill, og den 64 år gamle erfarne næringslederen ga svar på tiltale.
Den saken er parkert når hun møter Krigsropet i en ryddepause på jobben hun skal forlate på Fornebu. Nå er hun klar for å fortelle hvorfor hun vil lede Norges Idrettsforbund, Norges største frivillige organisasjon. Fra første erklæring snakker hun som om det var Frelsesarmeen som hadde sponset henne og ikke Håndballforbundet.
– Fordi idrett gir en rekke positive følger for enkeltpersoner og samfunnet. Den gir bedre folkehelse, solide lokale fellesskap og trening i demokrati. Samfunnet vårt trenger sterke arenaer for inkludering og integrering, både for våre nye nordmenn og mennesker med funksjonsnedsettelse og/eller sosial og psykisk nød, sier hun og begynner med barna, av norsk eller annen opprinnelse.
– Ett helt nødvendig tiltak er å redusere kostnadene som barn og unge vanligvis må betale for å delta i organisert idrett. I dag er nemlig 100 000 barn og unge i Norge utestengt på grunn av økonomi, og sånn kan det ikke være.
Dette er noe Frelsesarmeen også er opptatt av. Siden 2009 har Frelsesarmeen i Oslo delt ut aktivitetskort slik at barn fra vanskeligstilte familier blant annet får delta gratis på Tøyenbadet, i Den Norske Turistforening, pluss en rekke museum. Sånn får de opplevelser på linje med andre barn og får del i de samme aktivitetene og fellesverdiene. De kan delta i praten etter skolen og vise bilder på samme måte som andre. Hittil i år har Frelsesarmeen i Oslo delt ut 1500 gratiskort til 90 forskjellige aktiviteter. 
Berit vil høre mer om Frelsesarmeen arbeid for vanskeligstilte grupper og takker ja til å se et youtube-klipp med en småbarnsmor av utenlandsk opprinnelse. Der forteller moren hvor mye det betydde for sønnen hennes at Frelsesarmeen betalte for ham slik at han kunne begynne på fotball. Som en ekstra gevinst ble moren kjent med andre mødre på laget og fikk et nettverk.
– Tenk så viktig. Og han fikk til og med navnet sitt limt på ryggen på trøya, akkurat som de andre. Og sov med den om natta. Fantastisk, kommenterer Berit og følger opp med lovprisning av Frelsesarmeen.
– Den gjør en formidabel innsats. Alt fra det glitrende juletreet på Universitetsplassen, til at de inviterer inn til julemiddag, er så vakkert. Frelsesarmeen gjør mye mer enn folk er klar over, men de som har fått hjelp vet det godt. Snakk om å bety noe for lokalsamfunn og integrering. Den gir varme og omsorg til et samfunn som har blitt kaldere.

Ski, seiling og maraton
Selv vokste den ferske idrettspresidenten opp i Asker. Spilte håndball, løp og drev med langrenn og alpint helt til det ene kneet sviktet. Da ble etter hvert hest, seiling og klatring som nye utfordringer. – Jeg synes også det er fantastisk å ta kajakken og padle alene på fjorden en stille morgen. Men hvis jeg skal rangere, så har kanskje alle turene mellom Turistforeningens hytter over hele landet gjennom de tretti årene jeg har vært frivillig der, kanskje betydd aller mest for meg.

 

 BERIT KJØLL (f. 1955)
Er nyvalgt president i Norges Idrettsforbund.

Har vært adm. dir. i Kilroy Travels, Tusenfryd, Flytoget og Steen & Strøm, divisjonsdirektør i Telenor og direktør for Huawei Norge.

Har bred styreerfaring fra bl. a. DNB, SAS, Hurtigruten, Oslo universitetssykehus, Norges Varemesse, Den Norske Turistforening, SJ Norge AS og Norges Rytterforbund. 

 

 – Hvilke høydepunkter ser du tilbake på?

For første gang må hun tenke seg bitte litt om før hun svarer at hun har løpt New York Maraton tre ganger.
– På 50-årsdagen min fikk jeg dessuten en gave fra min venn Ralph Høibakk. Han visste at jeg har høydeskrekk, men nå utfordret han meg til å bestige tre tinder. Etter tre måneder med mental forberedelse var jeg klar. Den ene var Store Skagastølstind på 2405 meter over havet i hjertet av Jotunheimen. Stetind ved Narvik er på 1392, men rager rett opp fra havet og har ganske krevende passasjer. Den siste var Romsdalshorn på 1500 meter, men også fantastisk fin.
Til hennes store glede har Berit også oppdaget at klaring har blitt en folkesport.
– Barn begynner med det fra de er små, og har en lav terskel. I tillegg til det å klatre, er det så fint at man lærer mye om å stole på egne avgjørelser og på de du samarbeider med. Den mestringsfølelsen som klatring gir, er viktig. På samme måte som det gir mestringsfølelse å styre en hest, et par slalåmski eller fotballpasninger.
Når Berit ønsket å stille til valg i Idrettsforbundet, var det fordi hun ønsker å dele mange av de verdiene hun selv har fått der med andre.
– Idretten har gitt meg vennskap, mestringsfølelse og den viktige opplevelsen av å bidra i fellesskapet. Den har gjort meg trygg på meg selv. Derfor gir det stor mening for meg å få arbeide for at alle i vårt land få delta i alt det fine idretten kan tilby av fellesskap og frivillig innsats for barn og unge fra bredde til topp.
– Men hvordan vil du få til dette for alle?
– Vi må se hvordan vår egen organisasjon kan jobbe mer effektivt, gjøre det enklere for klubber og lag og samtidig redusere kostnadene for reiser, trening og utstyr. Det kan gjøres ved å jobbe for bedre rammebetingelser, altså at idretten får større ressurser, eller ved mindre byråkrati både i det offentlig og i idretten. Uansett må vi sikre at absolutt alle har anledning til å delta0. Jeg har ikke svaret på utfordringene i dag, men ser for meg et system der hver kommune eller bydel har en kontakt som hvert idrettslag kan samarbeide med dette om. Det må finnes en liten «offentlig kjent pott» som sørger for at Ola eller Lailuma får være med på Norway Cup eller annet, sånn som denne gutten i Drammen fikk på Frelsesarmeen.

 

– Samfunnet vårt trenger sterke arenaer for inkludering og integrering, både for våre nye nordmenn og mennesker med funksjonsnedsettelse og/eller sosial og psykisk nød.

Berit Kjøll, president i Norges Idrettsforbund

 

Alle skal med
Berit mener også at Idrettsforbundet har et ansvar for trygdede og mennesker med rusutfordringer. 
– Derfor er jeg glad for at Fredrikstad Fotballklubb startet opp Gatefotball i 2011 og fremdeles driver bra. Begge lagene bruker samme bane og de samme draktene for å markere at de har felles verdier og tilhørighet. Senere har flere fotballklubber i eliteserien startet slike lag, og alle evalueringer forteller om bedre hverdager for de med rusutfordringer. Fotballen har gitt bedre selvfølelse og selvidentitet.
Om hun gleder seg stort over dette, blir hun ikke mindre begeistret over å høre at Frelsesarmeen begynte med Gatefotball allerede i 2005 og har vokst til 15 lag. Flere NM og et VM har gått av stabelen i Norge med stor suksess, og med Frelsesarmeen som arrangør.

På lag med Frelsesarmeen
Frelsesarmeen har vært en foregangsbevegelse for gatefotballen i Norge. På bildet: Det norske herrelandslaget da VM i gatefotball gikk av stabelen i Oslo med Frelsesarmeen som arrangør. Foto: Mette Randem


– Så fantastisk. Jeg har sett hvordan gatefotball inkluderer og styrke identitetsfølelsen og selvfølelsen, men vil gjerne vite mer.
Nå hører hun Trond Lalands historie på YouTube. Stavangermannen forteller at han fikk høre om Frelsesarmeens gatefotball da han kom til avrusning. «Der fikk jeg tillit og ble sakte, men sikkert bygd opp igjen. Det verste spørsmålet jeg fikk før, var hvor jeg jobbet. Nå er jeg stolt over å si at jeg jobber hundre prosent. For en som ikke har jobbet siden forrige årtusen, er ikke det noe mindre enn et under».
– Fantastisk. Dette må jeg jo komme og se på.
Foreløpig summer hun seg og forteller om tilsvarende planer i Idrettsforbundet. At Råde og Onsøy Rideklubb skal starte opp et pilotprosjekt med ridning for mennesker som sliter med rus eller psykisk problemer. Begrunnelsen er hvordan stell av stall og samspill med hest gir mestringsfølelse og styrker ansvarsfølelsen.
– Ringerike Sykkelklubb skal starte sykkelgruppe etter samme lest. Nå i august starter Byåsen Skiklubb i Trondheim langrennstrening for kvinner og menn mellom 18 og 50 år. Disse vil også delta i oppgaver i forbindelse med World Cup og NM. Konsekvensen er en litt mer meningsfylt hverdag, et annet fokus, bedre fysisk form og andre sosiale nettverk.
– Du vil at kommunene skal ha en pott som gjør at alle barn skal få delta i idrettslag. Hva med de rusavhengige?
– Jeg ser frem til å diskutere dette med NAV. Når vi vet hvilken gevinst idrett har for psykisk og fysisk helse, så har jeg stor tro på at det NAV bidrar med her vil de få igjen på mindre utbetalinger. Jeg kjenner til etablerte ordninger, men stiller spørsmål ved om de er gode nok til å nå alle som har behov. Og mitt mål er klart: Idretten skal være for alle. Vi skal ha alle med!

På lag med Frelsesarmeen
– Idretten er limet i samfunnet. Den skaper bedre lokalsamfunn, trening i demokrati, inkludering og tilhørighet, sier Berit Kjøll. Foto: Kristianne Marøy

Denne artikkelen er hentet fra Frelsesarmeens ukemagasin Krigsropet nummer 34, 2019. Ønsker du å lese flere slike saker, kan du abonnere på Krigsropet.